Sandområder - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II
Ødegaard, Frode; Brandrud, Tor Erik; Hansen, Lars Ove; Hanssen, Oddvar; Åström, Sandra Charlotte Helene; Sverdrup-Thygeson, Anne
Research report
View/ Open
Date
2011Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S., Sverdrup-Thygeson, A.
2011. Sandområder -et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II – NINA
Rapport 712. 82 s.
Hotspot-habitatet sandområder omfatter både sandstrender langs kysten, sandbredder langs vann og vassdrag i innlandet, flyvesandområder og menneskeskapte sandområder som sandtak, vei- og åkerkanter, motorcrossbaner, militærområder og badestrender. I Naturtyper i Norge (NiN) inkluderer sandområder livsmedium-hovedtypen: ”Finere uorganiske substrater på land” som defineres som arealer med sand eller silt, som er eksponert i dagen som følge av naturlige forhold eller menneskelig påvirkning. Sandområder omfatter også naturtyper i en tidlig gjengroingsfase, høyst med et tynt humuslag, der sandsubstratet ikke har mistet sin betydning som viktig miljøfaktor for artene. Slike arealer består ofte av nakne sandflater i mosaikk med spredt vegetasjon og utgjør som regel relativt små, velavgrensede arealer som ofte ligger ofte spredt i landskapet. Naturlig eller menneskeskapt forstyrrelse er en forutsetning for at sandområder skal holdes åpne. Nær 16 % av alle artene på rødlista for arter er knyttet til sandområder, en svært høy andel i forhold til de meget begrensede arealene med eksponert sandmark som finnes i Norge. Det er særlig insektene som dominerer i nesten alle typer sandområder. For karplanter er det mest sandstrendene, og særlig dynetrauene, som er viktige for rødlisteartene. Sopp på sandområder inkluderer arter knyttet til sanddyner, og arter knyttet til tørre sandfuruskoger med tynn humus. Kartlegging av insektgrupper med spesiell tilknytning til sandområder ble satt i gang i 2007. Det ble lagt spesiell fokus på grupper med mange rødlistearter og grupper med særlig tilknytning til sandområder. De taksonomiske gruppene som ble prioritert var broddveps (Hymenoptera, Aculeata), utvalgte grupper biller (Coleoptera), nebbmunner (Hemiptera) og tovinger (Diptera), samt gresshopper (Orthoptera). Totalt 22 lokaliteter med sandområder har blitt undersøkt etter standardisert innsamlingsmetodikk. Det ble påvist 64 nye arter for Norge i prosjektet. Disse artene er spredt på fem ulike invertebratgrupper og inkluderer fem nebbmunner (Hemiptera), sju biller (Coleoptera), 20 tovinger (Diptera), 30 veps (Hymenoptera) og to edderkopper (Araneae). Arealene med intakte sanddynekomplekser har gått sterkt tilbake de siste 100-150 årene. Store områder med flygesand har blitt dyrket opp eller bygget ned. Dette sammen med leplanting og annen beskyttelse mot sandflukt har redusert områdene med flygesand betydelig, særlig i forbindelse med de største sanddynekompleksene. Mange av dagens sandområder er i stor grad et resultat av kulturpåvirkning der menneskeskapt forstyrrelse er nødvendig for å opprettholde et åpent landskap. Men det er typen og intensiteten i påvirkning som er avgjørende for områdenes potensial for å opprettholde et biologisk mangfold av sandassosierte organismer. Gjengroing er et tiltakende problem som medfører at særlig åpne sandflater og tidlige suksesjonsfaser har blitt sjeldne. En rekke andre faktorer påvirker også tilstanden til sanddynene slik som markslitasje, masseuttak, beiting, fremmede arter, forurensning og klimaendringer. Norge, sand, invertebrater, insekter, sopp, karplanter, hotspothabitater, rødliste, truete arter, kartlegging, overvåking, Norway, sandy areas, invertebrates, insects, fungi, vascular plants, hotspot-habitat, Red Data list, threatened species, mapping, monitoring