Kalklindeskog - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II

Abstract

Brandrud, T. E., Hanssen, O., Sverdrup-Thygeson, A., Ødegaard, F. 2011. Kalklindeskog – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II – NINA Rapport 711. 50 s. Kalklindeskog utgjør et av de aller rikeste hotspot-habitatene for rødlistede sopper, med 50 habitat- spesifikke kalklindeskogsarter. Kalklindeskog er også en truet og nesten ”særnorsk” naturtype som i 2011 har fått status som utvalgt naturtype med en egen handlingsplan. I ARKOprosjektet (”Arealer for rødlistearter – Kartlegging og Overvåking”) har kartlegging av kalklindeskog vært prioritert siden 2004. Kalklindeskog omfatter tørr lindehasseldominert skog på grunnlendte kalkrygger med oppsprukket kalkberg og mer eller mindre sørvendte, berglendte rasmarker. Kalklindeskog er lite kjent som naturtype, og har tidligere vært ført sammen med andre rike edellauvskoger under samlebetegnelsen almlindeskog. Kalklindeskogene har preg av å være relikter, eller restforekomster etter større lindeskoger som fantes her i varmetida. Trolig er mange av lindeforekomstene flere 1000 år gamle. Linden som treslag har den egenskapen at den nesten ”aldri dør”, dvs. nye stammer overtar når andre går overende. Blekksprutaktige lindesokler som brer seg utover kampesteiner og bergheng kan i noen tilfeller kanskje være like gamle som lindebestandet selv. Mykorrhizasoppene som danner symbiose med lind har dermed det ”perfekte ekteskap”, - et usedvanlig stabilt partnerskap med en make som ”aldri dør”…… Kalklindeskog er en sjelden naturtype, med få og små forekomster og begrenset utbredelse i Norge. Det kjent 103 lokaliteter i Oslofjordsområdet, inkludert enkelte utposter langs Eikeren, Tyrifjorden og Mjøsa. Naturtypen er godt kartlagt, og det antas at ca. 85-90% av alle lokaliteter er kjent. De fleste av lokalitetene er kartlagt siden 2004, i hovedsak innenfor ARKO, samt 2010-2011 også som ledd i Handlingsplan for kalklindeskog. Norge har en stor andel av de kjente forekomstene i Europa. Naturtypen finnes ellers i Tsjekkia, og så vidt i Sverige. I alt 114 rødlistede, jordboende sopper er registrert i kalklindeskogen, hvorav 50 er habitatspesifikke kalklindeskogssopper, dvs. arter som bare eller i hovedsak er knyttet til denne skogtypen. Kalklindeskog er den naturtypen som huser flest truete arter og habitat-spesifikke arter av jordboende sopp. Skogtypen utmerker seg også ved ofte å ha ansamlinger av rødlistesopper på små arealer, med opp til 54 arter konsentrert på de rikeste lokalitetene. Gruppen av kalklindeskogsopper er dominert av slørsopper (Cortinarius) innenfor underslekt Phlegmacium. I likhet med skogtypen de lever i, antas mange av disse å være varmetidsrelikter. Mange er svært sjeldne, og flere er kun kjent fra en lokalitet. Enkelte er nylig beskrevet som nye for vitenskapen basert på materiale fra Oslofjordsområdet. Fem av de sjeldneste artene ser ut til å være bare eller nesten bare knyttet til lind eller lind-hassel i hele sitt utbredelsesområde. En av disse, osloslørsopp (Cortinarius osloensis CR) er med dagens kunnskap en endemisk art for Norge. Lindeslørsopp (C. tiliae EN) er kjent kun fra Oslofjordsområdet samt én lokalitet i Tsjekkia.