Forekomst av langtidsverter i periferien av Gyrodactylus salaris smittede vassdrag i Driva- og Rauma-regionen

Abstract

Øyvind Solem, Marius Berg, Bjørn Ove Johnsen, Jan Gunnar Jensås, Trygve Hesthagen, Gunnbjørn Bremset, Gunnel Østborg & Laila Saksgård. 2011. Forekomst av langtidsverter i periferien av Gyrodactylus salaris smittede vassdrag i Driva- og Rauma-regionen. – NINA Rapport 704. 19 s. Feltundersøkelsene i forbindelse med prosjekt ”Forekomst av langtidsverter i periferien av Gyrodactylus salaris smittede vassdrag i Driva- og Raumaregionen” ble gjennomført i perioden 13.-16. september 2010. I Breitela og Kløftetjern som ligger i nedbørsfeltet til Usma, tilhørende Drivaregionen, ble det fanget kun fire brunaurer (Salmo trutta). Alle disse ble fanget i Kløftetjern (nedre vatn). 10 stk multigarn ga ingen fangst i Breitela (øvre vatn). Det er derfor svært lite sannsynlig at det fortsatt finnes regnbueaure (Oncorhynchus mykiss) der. I Gammelsætertjønna i Grøvudalen, hvor det i 2001 ble fanget én lakseunge, ble det kun fanget brunaure (148 stk). Trolig er den antatte laksen bestemt til feil art, eventuelt kan den stamme fra en ulovlig utsetting. Ingen fangst under prøvefiske i 2010 indikerer at det i dag ikke finnes laks der. I Setervatna, som ligger ovenfor tunnel mellom Innfjord og Åndalsnes, ble det kun fanget brunaure i det øverste vatnet. Det nederste vatnet ga fangst på tre regnbueaurer og en del brunaure. Veksten hos disse regnbueaurene var meget god. El-fiske i Sjølåa og bekkene mellom vatna ga ingen fangst av regnbueaure. Siden det tidligere er blitt registrert en del regnbueaure i bekkene og i utløpselva Sjølåa, er trolig bestanden i dag liten. Til tross for lav fangst, er bestanden av regnbueaure i Setervatna fortsatt levedyktig og selvrekrutterende 36 år etter utsettingen i 1974. En av regnbueaurene hadde tydelig gytedrakt, og skjellanalyser viser at den hadde gytt våren 2010. Alle regnbueaurene ble fanget utenfor en av innløpsbekkene fra øvre Setervatn. I innløpsoset ble det observert en stor lys flekk med fint gytesubstrat. Innløpsbekken(e) fra øvre vatn var forøvrig lite egnet som gyte – og oppvekstområder da de har et svært grovt substrat, i tillegg til kraftig begroing av alger og mose. Dette var også tilfelle for de andre korte innløpsbekkene til det øvre vatnet. Da disse ikke ble el–fisket kan det ikke med sikkerhet fastslås at rekruttering av regnbueaure ikke skjer, til tross for at det ikke bli fanget regnbueaure med garn her. Det virket videre som det rant en god del mer vann ut av vatna enn det som synlig rant inn. Trolig er det en del oppkommer i vatna som kan fungere som gytehabitat for fisk. Lyse flekker med fint gytesubstrat utenfor de små innløpsbekkene i øvre Setervatn forsterker denne obser-vasjonen. Det ble ikke funnet Gyrodactylus salaris på de tre regnbueaurene som ble fanget. Men dette utelukker ikke at det finnes infisert regnbueaure der. NØKKELORD : Møre og Romsdal, Rauma- og Sunndal kommune, regnbueaure (Oncorhynchus mykiss), kartlegging, Gyrodactylus salaris, prøvefiske, forekomst, rekruttering, levedyktige bestander, el-fiske