| dc.description.abstract | Bendiksen, E. & Moen, S. 2011. Vurdering av naturverdier i forbindelse med hogstplaner og markagrense. - NINA Rapport 701. 31 s.
Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger, samt til naturlige variasjoner. I flere sørlige områder i både granskog og bjørkeskog har store moser vist framgang som er konsistent med mildere klima og lengre vekstsesong. I en del av de sørlige overvåkingsområdene tyder en viss framgang for nitrogenelskende arter også på noe økt tilgang på nitrogen. Hos epifytter på trær tyder framgang for mer varmekjære arter og tilbakegang for kuldetolerante arter på sammenheng med mildere klima. Hekkesesongen for svarthvit fluesnapper følger maitemperaturen nokså tett. For bestandsnivå og produksjon hos fugl og smågnagere er det ikke funnet indikasjoner på negative effekter av forurensninger. Endring i utmarksbruk kan ha påvirket markvegetasjonen i noen områder. Det er ikke observert noen fremmede arter i overvåkingsområdene. Noen få truete og sårbare arter er observert, i hovedsak lavarter. Markvegetasjonen har siden oppstart i 1988 blitt overvåket i 11 områder i granskog (10 i regi av Norsk institutt for skog og landskap, 1 i regi av Universitetet i Oslo) og i 6 områder i bjørkeskog (i regi av NINA). Markvegetasjonen i disse områdene har blitt registrert hvert 5. år ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser (noen av granskogsflatene nå bare hvert 8. år). I 2010 ble markvegetasjonen undersøkt i bjørkeskog i Børgefjell og granskog i Paulen naturreservat (Vest-Agder). I Børgefjell ble det registrert totalt 76 arter i 2010, en liten tilbakegang sammenlignet med tidligere registreringer (80-82 arter); antall arter av bladmoser og lav har gått mest tilbake. I perioden 2005-2010 gikk mengden av fire arter av karplanter, to moser og én lav tilbake, mens kun én karplanteart og to bladmoser gikk fram. Markvegetasjonens sammensetning viste signifikant endring både i 2005-2010 og for hele perioden 1995-2010, mot artsfattigere vegetasjon typisk for tørrere og fattigere voksesteder, noe som kan skyldes en effekt av endret beitetrykk. I Paulen ble det registrert totalt 85 arter i 2010, en liten tilbakegang siden 2005 (89 arter) og 1990 (87 arter). Antall arter av karplanter og levermoser har gått tilbake, mens antall arter av bladmoser har vært stabilt og antall lavarter har økt litt. I perioden 2005- 2010 gikk fire karplantearter og seks mosearter signifikant tilbake i mengde, mens ingen arter økte i mengde i perioden. Det var signifikante endringer i den rikere delen av markvegetasjonens sammensetning i perioden 2005-2010, mens både den fattigere og den rikere delen endret seg over perioden 1990-2010. Endringene skyldes trolig samvirkning av flere faktorer, som nitrogennedfall, klimaendringer og naturlige variasjoner i smågnagersykluser og tresjiktet. I de 17 områdene med overvåking av markvegetasjonen har de noe mer basekrevende artene gaukesyre og fugletelg vist tilbakegang i sørlige områder fram til 1998, noe som kan skyldes en forsinket respons på langvarig jordforsuring og utarming av jorda. For fugletelg har tilbakegangen fortsatt i flere sørlige granskogsområder også etter 1998, mens gaukesyre har hatt framgang i flere områder. Graset smyle har hatt framgang i flere av de sørlige områdene, noe som kan knyttes til en gjødslingseffekt ved nitrogentilførsel i nedbøren. Framgang for smyle i fjellbjørkeskog kan også knyttes til lokal påvirkning fra bjørkemålerangrep. I de fleste av områdene, unntatt helt i nord, har etasjemose hatt klar framgang sammen med andre større moser, noe som kan knyttes til lengre og mildere høster de siste 20 årene. Epifyttvegetasjonen (lav, moser, sopp, alger) på stammer av bjørk (furu i Solhomfjell) blir kartlagt med 5 års mellomrom i TOV-områdene. I 2010 ble epifytter kartlagt på nytt i overvåkingsområdene i Solhomfjell og Børgefjell. | nb_NO |
