Om rovdyr på landet og i byen. Den urban-rurale dimensjonen i de norske rovviltkonfliktene

Abstract

Torvald Tangeland, Ketil Skogen og Olve Krange. 2010. Om rovdyr på landet og i byen. Den urban-rurale dimensjonen i de norske rovviltkonfliktene. - NINA Rapport 650, 84 s NINA gjennomførte høsten 2010 en spørreundersøkelse som kartla holdninger til rovdyr og rovdyrforvaltning i befolkningen. Undersøkelsen hadde 4000 respondenter, inkludert et spesialutvalg på 1000 fra fire regioner som har store rovdyr. Undersøkelsen ble gjennomført med hjelp fra TNS Gallup. Denne rapporten, som er den første fra undersøkelsen, fokuserer spesielt på forskjellene mellom bygd og by, og mellom rovdyrområder og resten av landet. Et betydelig flertall i befolkningen vil ha bestander av alle fire rovdyrarter (bjørn, jerv, gaupe og ulv) som er minst på dagens nivå. Ganske mange ønsker større bestander, og det er flere som ønsker at bestandene skal økes enn som ønsker at de skal reduseres. En sammenligning med tall fra 2000 viser en mindre andel i 2010 enn i 2000 som ønsker reduserte bestander, og flere som ønsker en økning. Den største gruppa både i 2000 og i 2010 er de som mener at bestandene er omtrent passe store (på undersøkelsestidspunktet). Det er også et klart flertall som mener at dagens politisk fastsatte bestandsmål er passe eller for lave. Det er flere som ønsker høyere bestandsmål enn det er som ønsker seg lavere, og også her er den aller største gruppa fornøyd med dagens bestandsnivå. Et knapt flertall i befolkningen sier at de ”kanskje" eller "helt sikkert" kan godta å ha ulv i nærheten av der de bor, mens et stort flertall sier det samme for gaupe. Jerv og bjørn ligger mellom disse. Også i distrikts-Norge sier et flertall at de vil ha bestander som er på dagens nivå eller større. Det gjelder alle artene inkludert ulv. Det samme mønstret avtegner seg for bestandsmål (at det bør være på dagens nivå eller høyere). Men det er jevnt over en mindre andel av befolkningen som gir uttrykk for positive holdninger til rovdyr (målt på denne måten) i distriktene - likevel aldri mindre enn halvparten. For landet sett under ett er det en ganske lineær sammenheng mellom grad av urbanisering og holdninger, og de aller mest positive holdningene finnes i Oslo. I områder definert som rovdyrområder i denne rapporten er det flere som er redde for å møte ulv og bjørn enn det er i resten av landet, forståelig nok. Men de som bor i rovdyrområdene er faktisk mer villige til å akseptere disse dyrene i nærheten. Det er også flere i Oslo enn i mindre urbane områder som sier de er redde for å møte ulv og bjørn – til tross for at Oslofolk generelt er mer positive til rovdyr enn andre. Til sammen tyder dette på at sammenhengen mellom frykt på den ene siden, og syn på rovdyras plass i naturen og på rovdyrforvaltningen på den andre, ikke nødvendigvis er så sterk. NØKKELORD : rovdyr, rovviltforvaltning, rovdyrkonflikter, by, bygd, urban, rural, spørreundersøkelse, Norge, large carnivores, large carnivore management, large carnivore conflicts, urban, rural, survey, Norway