Bruk av scenariogrupper ved utarbeidelse av regionalplan for Rondane-området. En evalueringsrapport
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2642585Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2356]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Sammendrag
Wold L.C. og Vistad O.I. 2010. Bruk av scenariogrupper ved utarbeidelse av regionalplan for
Rondane-området – en evalueringsrapport – NINA Rapport 641. 53 s.
Fylkeskommunene for de berørte villreinkommunene fikk i 2007 oppdrag fra Miljøverndepartementet om å utarbeide fylkesdelplaner for villreinområdene. Hovedformålet med planene var å integrere ivaretakelse av leveområdene med tilrettelegging for næringsutvikling og levedyktige lokalsamfunn. I Rondane består arbeidet i å revidere eksisterende plan, og den nye regionalplanen skal være ferdigstilt forsommeren 2011. Deler av planarbeidet i Rondane har foregått med kommunale arbeidsgrupper som har jobbet frem scenarioer for fremtidig utvikling i respektive kommuner. Scenariobeskrivelsene skulle vise ―null-utvikling‖, moderat og sterk utvikling i kommunene 20 år fram i tid. Forhold som skulle inkluderes i scenarioene var hensynet til villrein, næringsutvikling, landbruk, reiseliv og andre relevante forhold. Scenarioene skulle benyttes som innspill til utarbeidelse av regionalplanen. Denne rapporten evaluerer selve prosessgrepet med scenariofremstillinger. Fokus for evalueringen har vært å se på følgende tre forhold: 1. Hvordan ble kunnskap brukt i prosessen og hva lærte deltakerne underveis 2. Hvordan gruppene har balansert bruk og vern 3. Hvorvidt scenariogrepet som sådan har vært vellykket. Vi har i hovedsak tatt utgangspunkt i deltakernes erfaringer gjennom to fokusgrupper (til sammen 7 personer) og enkeltintervjuer av de som har vært involvert i de kommunale arbeidsgruppene (5 personer), og intervju med prosjektledelsen (4 personer). Det fremkommer at det er benyttet ulike kunnskapskilder i arbeidet. Det har vært to standardiserte, faglige innspill; et om villrein og et om økonomiske ringvirkninger av hyttebygging. Andre formaliserte faglige innspill har ikke blitt benyttet i regi av prosjektledelsen og gruppene har heller ikke innhentet slik kunnskap selv. Vi mener at det faglige grunnlaget burde ha innbefattet flere temaer enn de to nevnte, for eksempel knyttet til reiseliv/næringsutvikling og friluftsliv. Deltakerne har en noe varierende oppfatning av kunnskapsgrunnlaget som ble brukt i prosessen. En del kan ikke rekapitulere hvilke faglige innspill som ble presentert. Blant de som husker er vurderingen av relevans og kvalitet varierende. Det er også flere som uttrykte at de savnet innspill på temaer som blant annet reiseliv, bruk/ferdsel og landbruk. De aller fleste av informantene trekker frem erfaringsbasert kunnskap som viktig i tillegg til vitenskapelig kunnskap. De viser til at gruppedeltakerne besitter mye uformell kunnskap som også er nyttig i en sammenheng som scenarioarbeid. Det at gruppene har vært sammensatt av aktører fra mange ulike interessefelt anses som positivt av alle. En del mener de har fått et økt kunnskapsutbytte gjennom prosessen, mens andre sier de ikke sitter igjen med noe utbytte i det hele tatt. NØKKELORD : Rondane, villrein, evaluering, Scenario, planprosess, Regionalplan, Rondane, wild reindeer, evaluation, Scenario, Planning process, Regional plan