Undersøkelse av gammelskog ved Nordre Langvann i Lillomarka (Akershus: Nittedal). Vurdering av biologiske verdier i forbindelse med hogstplaner

Abstract

Bendiksen, E. 2010. Undersøkelse av gammelskog ved Nordre Langvann i Lillomarka (Akershus: Nittedal). Vurdering av biologiske verdier i forbindelse med hogstplaner - NINA Rapport 638. 24 s. Norsk institutt for naturforskning har foretatt en biologisk undersøkelse av et gammelskogs-område i Lillomarka, Nittedal kommune, der skogeier ønsker avvirkning av en større andel av arealet. Utredningen er utført på oppdrag av friluftsorganisasjonen Lillomarkas Venner for å få en oppdatert og mer detaljert registrering av biologiske verdier i området i forhold til tidligere naturtypekartlegging i Nittedal, 2001. Viktig har også vært å vurdere gammelskogen i en større sammenheng. Den ligger på østsida av Nordre Langvann nordvest i Lillomarka, like ved Sino-ber. Den sure berggrunnen gir næringsfattig jordsmonn, og nøysomme vegetasjonstyper. Det er først og fremst blåbærgranskog som dominerer, med en artsfattig karplantevegetasjon og en mer artsrik, typisk surbunnspreget markboende soppflora. Spesielt den nordlige delen har imid-lertid klare naturskogskvaliteter med mye dødved, lokalt også av høy nedbrytningsgrad. I til-legg til en tidligere kjent rødlisteartsforekomst innenfor naturtypelokalitet Lysthøgda (2001) ble det under årets feltarbeid gjort funn av ytterligere fire forekomster (vedboende sopp: duftskinn og svartsonekjuke). En mulig utvidelse basert på biologisk oppdatering er skissert. Spesielt en tilgrensende delbestand har oppnådd betydelig økt dødvedmengde siden forrige registrering. Det er også observert et par arealer med svært grovvokste trær innenfor totalområdet. I diskusjonskapitlet er skogen ved Nordre Langvann drøftet også med hensyn til den verdi det representerer at området er del av en større gammelskogssammenheng. En rekke naturtype-lokaliteter/bevaringsskogsområder sørover omkring den geologiske sprekkesonen som danner kløfta Grytedalen henger sammen. Konklusjonen er at det ut fra et biologisk synspunkt ville være av stor verdi om området kunne bli bevart som naturskog uten hogstinngrep og at det fikk utvikle sine naturskogskvaliteter videre. NØKKELORD : Norge, Akershus, Nittedal, Lillomarka, gammelskog, naturtype-lokalitet, funga, vedboende sopp, konsekvensutredning, Norway, Akershus, Nittedal, Lillomarka, old-growth forest, nature type locality, funga, wood-inhabiting fungi, environmental impact assessment