Faglig grunnlag for handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita

Abstract

Sverdrup-Thygeson, A., Hanssen, O., Ødegaard, F. 2010. Faglig grunnlag for handlingsplan for eremitt Osmoderma eremita. - NINA Rapport 631. 44 s. Eremitten Osmoderma eremita er en stor (20 - 40 mm) og kraftig bygd brunsvart bille i familien Skarabider. Den lever i gamle hule lauvtrær, der larven spiser råtten ved inne i hulrommet. Ar-ten ansees å være på kraftig tilbakegang over hele sitt utbredelsesområde. Eremittens biologi og økologi Eremittens størrelse kombinert med dens mørkt kastanjebrune, glinsende farge er karakteristisk. Den kan minne om neshornbillen (Oryctes nasicornis), men eremitten skilles fra denne på flatere kroppsfasong med dekkvinger som i midten er noe konkave og kraftig rynkete. Larvene til eremitten har et utseende som er typisk for skarabidelarver; tykke og litt krumme med 3 par relativt korte, men velutviklete bein. Larven kan bli mer enn 60 mm lang. Eremitten lever i hule trær fylt med vedmuld; en blanding av råtten ved, sopphyfer og rester av organisk materiale fra fuglereder, vepsebol etc. Larven livnærer seg av den råtne, myknede veden i overgangen mellom trestammen og vedmolda, og larveutviklingen tar vanligvis 3-4 år i Skandinavia. Den voksne billen klekker i juli/august, og lever bare 2-4 uker. De voksne individene holder seg for det meste inne i de hule trærne, men kan observeres krypende på utsiden av stammen i varmt vær. Eremitten flyr sjelden. Den synes å foretrekke soleksponerte hultrær med store mengder vedmuld. Slike trær har som oftest også stor diameter, og forekommer primært i kulturlandskapet. Det er enklere å finne spor etter eremitten i form av larvemøkk eller i form av fragmenter etter voksne dyr, enn å finne levende dyr. Eremittens ekskrementer ligner små pellets, opp til 8 mm lange og opp til 3 mm i diameter. De har en svakt oval form i tverrsnitt, og endene er skarpt avskårne. Utbredelse og bestandsutvikling Inndelingen av Osmoderma-artskomplekset i Europa er noe omdiskutert, men DNA-studier vi-ser at det finnes to hovedgrupper (klader): O. eremita, som er utbredt i Vest-Europa inkludert Sverige og Norge, og O. barnabita, som inkluderer taxa i Sentral- og Øst-Europa. Dersom man betrakter hele komplekset under ett, er det funn av Osmoderma i 33 land i Europa, inkludert eldre funn. Sverige huser 30-50 % av den kjente populasjonen i Europa, konsentrert til landets sydøstre deler. Også i Tsjekkia, Slovakia, østre deler av Tyskland samt Nord-Italia finnes relativt mange forekomster. Eremitten vurderes å være på kraftig tilbakegang over hele sitt utbredelsesområde. Arten er avhengig av et habitat som stadig blir mindre vanlig. Populasjonene er små og isolerte i de fleste landene, og tilfeldige variasjoner i overlevelse gjør at man må forvente at arten fortsetter å gå tilbake i nærmeste framtid, selv uten en fortsatt habitatreduksjon. I Norge var eremitten antatt utdødd da den i 2008 ble gjenoppdaget i Tønsberg, Vestfold. Dette var første funn av levende eksemplarer i Norge på mer enn 100 år. Videre undersøkelser av denne populasjonen, blant annet med bruk av feromonfeller og et spesialkamera som gjør det mulig å se inne i de hule trærne (feierkamera), er gjort både i 2009 og 2010. NØKKELORD : Handlingsplan for truete arter, Eremitt Osmoderma eremita, Action Plan for threatened species, Osmoderma eremita