| dc.description.abstract | Gundersen, V., Andersen, O., Kaltenborn, B. P., Vistad, O. I. & Wold, L. C. 2011. Målstyrt forvaltning - Metoder for håndtering av ferdsel i verneområder. – NINA Rapport 615. 107 s.
Litteraturstudiet handler om verneområder og de endringene som skjer i landskapet der, om bruken av landskapet og om hvordan denne bruken endrer seg over tid. Landskaper endres over tid og endringene kan defineres som ønsket eller uønsket. På samme måte kan ulik bruk være et gode eller et problem. Rapporten handler om metoder og modeller som bidrar til at en lettere kan håndtere bruk-vernproblemstillinger i verneområder i Norge. Rapporten forsøker å gi en balansert fremstilling av bruken som et problem og bruken som et gode, alt innenfor rammen av vernemålene. Bruken har mange fasetter. Turisten som besøker område for første gang har ofte liten forhåndskunnskap om stedet, vil betrakte landskapet på avstand og er ofte lett å lede og påvirke gjennom forvaltningstiltak. I den andre enden av skalaen finnes for eksempel lokale som bedriver jakt, fiske og andre høstingsaktiviteter. Vedkommende har ofte stor lokalkunnskap og erfaringer fra området, vil ha en helt annen opplevelse av landskapet og vil ofte i mindre grad kunne påvirkes av forvaltningstiltak. En grunnleggende forståelse av de besøkendes bruk og opplevelser av landskapet er avgjørende for både å legge forholdene til rette for gode opplevelser og for å finne ”smarte” løsninger på problematisk bruk. Den grunnleggende forbindelsen mellom menneske og natur skjer gjennom sansing. Det er da helt avgjørende å kunne forstå hvordan de besøkendes sansing av landskapet påvirker opplevelsesverdiene, både positivt og negativt. Rapporten refererer til kunnskap om hvordan utforming av landskapet og den informasjonen som gis ved besøket kan påvirke de besøkendes atferd, til for eksempel å ta mer hensyn til verneverdiene som finnes der. Dette handler om å skape forståelse og respekt for stedet de besøker. Forvaltningen kan i prinsippet velge to strategier som ikke er gjensidig utelukkende for å legge til rette for gode opplevelser. Den første strategien handler om å gi de besøkende økologisk og kulturhistorisk kunnskap om det de ser, og slik sett skape større forståelse for å verne om området. Den andre strategien er å utvikle god design og ryddighet i alle fysiske tiltak som iverksettes i tilknytning til verneområder, for å vise de besøkende at her er det noen som bryr seg om å ta vare på landskapet. Det er i første rekke Nord-Amerikanske modeller eller modeller som er videreutviklet fra disse som presenteres og diskuteres i rapporten. Hver og en av modellene har sine styrker og svakheter, og rapporten oppsummerer erfaringer og presenterer eksempler på bruk av modellene. Recreation Opportunity Spectrum (ROS) er en brukerorientert modell, da den har som utgangspunkt å tilby arealer/aktiviteter/opplevelser i landskapet til et bredt spekter av besøkende. ROS var den første modellen som ble utviklet og er på en måte alle modellers mor. Den bygger i hovedsak på empiri og teori fra friluftsforskningen. Mange av de andre modellene har viktige elementer av ROS-spekteret innebygd. ROS-modellen vil kunne være nyttig i en norsk kontekst også, med målsettinger om å ivareta de mest villmarkspregede områdene innenfor verneområdene. ROS er imidlertid statisk, og mangler medvirkning, og vil ikke uten tilpasning fungere i sammenheng med det som forstås med målstyrt forvaltning i Norge. NØKKELORD : Norge, målstyrt forvaltning, adaptiv forvaltning, friluftsliv, miljøpåvirkning, friluftslivsplanlegging, Norway, management by objectives, adaptive management, outdoor recreation, environmental impacts, planning for outdoor recreation | nb_NO |
