| dc.description.abstract | Odden, J., Mattisson, J., Rauset, G.R., Linnell, J.D.C., Persson, J., Segerström, P. & Andrén,
H. 2010. Er skadefelling av gaupe og jerv selektiv? - NINA Rapport 601. 20 s.
De mest benyttede tapsreduserende virkemidlene mot rovviltskader på sau og rein i Norge i dag er tiltak rettet mot rovviltet. Det er i dag to prinsipielle regimer for uttak av rovdyr, skadefelling eller kvote- og lisensjakt. Effekten av et uttak av spesifikke skadegjørere forutsetter at det eksisterer individer som forårsaker flere problemer enn andre rovdyr og at det er den faktiske skadegjøreren som blir felt. En effektiv og selektiv skadefelling vil først og fremst være avhengig av hvor lenge rovdyrene oppholder seg i nærheten av drepte sau eller tamrein. På oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning analyserer vi her alle tilgjengelige data på håndteringstid og forflytninger til radio- eller GPS-merkede gauper og jerv i tilknytning til predasjon på sau og tamrein i 5 ulike studieområder i Skandinavia. Mer spesifikt ser vi på hvor lenge gauper og jerv av ulik kjønn og status oppholder seg i nærheten av en drept tamrein eller sau, samt hvor langt de forflytter seg vekk fra byttedyrene i etterkant. Analysene baserer seg på 1 036 sau og rein drept av 62 ulike merkede gauper og 47 rein drept eller sannsynlig drept av 12 merkede jerv i perioden 1995-2010. Gaupene kunne ligge flere kilometer unna et drept byttedyr på dagleie, men besøkte i hovedsak et drept byttedyr en til flere ganger i etterfølgende døgn fram til de var ferdige. I snitt gikk det rundt 2 døgn fra gaupene drepte en rein eller sau til de forlot byttet for siste gang. Etter tre døgn var to av tre gauper ferdig med kadaveret. Vi så forskjeller i håndteringstid mellom gauper av ulik status. I gjennomsnitt benyttet hunngauper med unger mer enn tre døgn på en rein eller en sau, mens hanngauper i snitt benyttet halve tiden. I en skadefellingssituasjon på sommerstid betyr dette at sannsynligheten for å skyte ei hunngaupe med avhengige unger øker med antall dager etter byttedyret ble drept. I motsetning til gaupene så vil jerven ofte dele opp og hamstre store byttedyr som rein. Det kan derfor ta mange dager eller uker mellom hver gang jerven besøker et kadaver. Kun i halvparten av tilfellene kom jervene tilbake til en slått rein dagen etter, og de returnerte til kadaveret i fra 1 til 26 døgn i løpet av den påfølgende måneden. Jervtisper med unger returnerte oftere till et kadaver sammenliknet med enslige tisper og hanner. Det inntraff sjelden at reinkadavre ble besøkt av flere enn ei gaupe, men faktisk ble mer enn en tredjedel av jervedrepte rein besøkt av flere jerver. Allerede første dagen ble 17 % av alle kadavrene besøkt av mer enn en jerv. I en skadefellingssituasjon vil det derfor alltid være en risiko for at man feller en annen jerv enn den faktiske skadegjøreren selv om felling skjer innen 24 timer etter skaden har skjedd. Uttak av spesifikke skadegjørere på eller i nærheten av drepte sau eller rein kan være effektivt, selektivt og etisk forsvarlig utafor områder med reproduserende bestander av rovdyr så sant fellingsforsøket skjer raskt (innen 48 timer) etter sauen eller reinen er drept. I disse områdene er sjansen for å skyte hunngauper med reproduserende avkom, eller en annen jerv enn den som faktisk har gjort skade, minimal. Sjansen for at uttaket har lokal effekt på tapene vil også være relativt stor. Innafor områder (forvaltningssoner) med reproduserende bestander av gaupe vil risikoen for å felle hunngauper med avhengige unger være høy. I tilsvarende områder for jerv vil uttaket kunne være lite selektiv. For begge arter vil effekten av uttak være kortvarig i slike områder. gaupe, Lynx lynx, Scandlynx, jerv, Gulo gulo, Järvprojektet, Skandinavia, predasjon, tamrein, sau, konflikter, skadefelling, Eurasian lynx, Lynx lynx, Scandlynx, wolverine, Gulo gulo, the Swedish Wolverine Project, Scandinavia, depredation, domestic reindeer, sheep, conflicts, control | nb_NO |
