Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009

Abstract

Solem, Ø., Hesthagen, T., Lüscher, S. & Saksgård. R. 2010 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009 – NINA Rapport [597. 46 s.] Rapporten omhandler resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene i regulerte magasiner til Svorka Kraftverk høsten 2009. Dette omfatter Bævervatn, Krokvatn, Solåsvatn, Geitøyvatn, Andersvatn, Langvatn og Måvatn, som alle ligger i Surnadal kommune. Konsesjonen til Svorka-reguleringen ble gitt i 1959. Langvatn og Måvatn reguleres gjennom året jevnlig mellom HRV og LRV. For de andre magasinene har nedtappingen som regel startet sent på høsten. Utover våren blir de tappet ned mot LRV, for deretter å fylles opp utover våren og sommeren. For perioden 2005-2009 har det for enkelte magasin noen år også vært en nedtapping utover sommeren. Det er aure i alle magasinene. I tillegg finnes det røye i Krokvatn, Solåsvatn, Geitøyvatn og Langvatn. Alle magasiner, med unntak av Andersvatn, har bestander av ørekyt. Trepigget stingsild finnes i Bævervatn, Andersvatn, Langvatn og Måvatn. Hensikten med denne undersøkelsen var å utføre en tilstandsvurdering av de ferskvannsøko-logiske forholdene i de syv reguleringsmagasinene til Svorka Kraftverk, kartlegge naturlig rekruttering av aure, gi en tilråding om eventuelle kompensasjonstiltak for fisk og skaffe en over-sikt over bestandsstatus for ørekyt. Undersøkelsen av de aktuelle magasinene omfattet prøvefiske med nordiske bunngarn som ble satt på tre standard dyp (0-3, 3-6 og 6-12 m), og Jensen-serier (inkludert ett 16 mm garn) som ble satt enkeltvis fra land. I alle magasiner ble det også fisket med flytegarn. Rekruttering av aure i tilløpsbekker til de syv magasinene ble også undersøkt ved elfiske og beskrivelse av gyte- og oppvekstarealer. Aurebestandene i Bævervatn og Andersvatn vurderes som relativt tette. Krokvatn, Solåsvatn, Langvatn og Geitøyvatn har middels tette bestander. Bestanden av aure i Måvatn vurderes som tynn til middels tett. Kondisjonsfaktoren hos aure varierte noe mellom magasiner og leng-degrupper (0,93 -1,28), men var jevnt over god. I alle aurebestander, med unntak av Andersvatn, ble det registrert en vekstreduksjon når fisken ble 5 til 6 år gammel. Det ble også i alle aurebestander registrert en vekstreduksjon etter første leveår, men dette er vanlig i de fleste aurebestander. Røyebestandene i Krokvatn, Solåsvatn og Geitøyvatn vurderes som så tette at vi anbefaler de beskattes hardere med småmaskede garn for å bedre kvaliteten av aurebestandene. Røyebe-standen i Langvatn vurderes som middels tett. Kondisjonsfaktoren hos røye var for alle maga-siner lav for de minste lengdegruppene (0,74-0,97), mens de største lengdegruppene i Krokvatn og Langvatn var i god kondisjon (1,06-1,13). I Solåsvatn og Geitøyvatn var kondisjonsfak-toren lav for alle lengdegrupper. Røyebestandene i alle magasinene hadde en vekstreduksjon etter første leveår. I dietten hos aure dominerte fisk og overflateinsekter. Zooplankton utgjorde lite av mageinnholdet i alle magasiner, bortsett fra Bævervatn hvor denne næringsgruppen utgjorde 47,3 %. Insektlarver var også en viktig næringsdyrgruppe hos aure i Geitøyvatn, Krokvatn og Solåsvatn mens de i magasiner uten røye nesten ikke var representert i dietten hos aure. Hos røye dominerte zooplankton i dietten; hovedsakelig Daphnia longispina og Bythotrephes longimanus. I Langvatn utnyttet røya også andre næringsdyr som fisk og mygglarver, som til sammen utgjorde i overkant av 50 % av mageinnholdet i dette vatnet. Reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk, Surnadal kommune, Aure, røye, ørekyt og stingsild,vassdragsregulering, fiskeribiologiskeundersøkelser