Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2009: Markvegetasjon, smågnagere og fugl
Research report
View/ Open
Date
2010Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Framstad, E (red.) 2010. Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2009: Markvegetasjon,
smågnagere og fugl. – NINA Rapport 580. 101 s.
Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger, samt til naturlige variasjoner. Endringer i artssammensetningen for markvegetasjonen i flere av bjørkeskogsområdene viser framgang for næringskrevende (nitrogenelskende) arter. I flere sørlige områder i både granskog og bjørkeskog har store moser vist framgang som er konsistent med et mildere klima og lengre vekstsesong. Hos epifytter på trær tyder framgang for mer varmekjære arter og tilbakegang for kuldetolerante arter også på en sammenheng med mildere klima. I en del av de sørlige overvåkingsområdene tyder en viss framgang for nitrogenelskende arter også på noe økt tilgang på nitrogen. Hekkesesongen for svarthvit fluesnapper startet litt tidligere i sørlige sammenlignet med nordlige områder i 2009, men hekkestart var senere enn gjennomsnittet i forhold til den aktuelle mai-temperaturen. For bestandsnivå og produksjon hos fugl og smågnagere er det ikke funnet indikasjoner på negative effekter av forurensninger. Overvåkingsområdene gjennomgår endringer i utmarksbruk, og markvegetasjonen i noen områder viser spor av beiting av sau eller tamrein. Det er ingen indikasjon på effekter av overbeskatning av lirype. Det er heller ikke observert noen fremmede arter i overvåkingsområdene. Det er observert noen få truete og sårbare arter, i hovedsak fuglearter. Observerte endringer hos smågnagere har ikke vært helt som forventet i alle områder. Studier av etasjemose i sju overvåkingsområder i granskog tyder på kraftig økt dekning siden 1990 i alle lavereliggende områder i Sør-Norge, men mindre i fjellnære områder som Gutulia og i nord (Granneset). Etasjemose har økt i tetthet ved økning i antall skudd og størrelsen på skuddene. Økningen for etasjemose og flere andre store mosearter skyldes trolig gunstigere klima for mosevekst, knyttet til lengre vekstsesong og tilstrekkelig fuktighet. En annen faktor kan være reduserte bestandstopper for smågnagere og dermed redusert forstyrrelse av mosenes vekst. Mens store moser har hatt framgang i overvåkingsområdene, har små moser hatt tilbakegang (jf under), noe som trolig skyldes at de blir overvokst av de store mosene. Markvegetasjonen har siden oppstart i 1988 blitt overvåket i 11 områder i granskog (10 i regi av Norsk institutt for skog og landskap, 1 i regi av Universitetet i Oslo) og i 6 områder i bjørkeskog (i regi av NINA). Markvegetasjonen i disse områdene har blitt registrert hvert 5. år ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser (noen av granskogsflatene nå bare hvert 8. år). Det var ikke ordinære undersøkelser av markvegetasjonen i bjørkeskogsområdene i 2009, kun i granskog i Gutulia. Her er antall arter redusert fra 124 i 1989 til 110 i 2009, med til dels sterk tilbakegang i mengde for mange karplanter og moser. Årsak til endringene for karplanter er usikre. De kan ikke knyttes til forurensninger, men endringer i arealbruk, tresjikt og beitepåvirkning kan ha medvirket. Levermoser og små bladmoser har vist tilbakegang over flere år, trolig som følge av flere faktorer (klima, smågnagere, konkurranse med store moser). Totalt er artsmangfoldet i granskogsflatene i Gutulia betydelig redusert. terrestrisk miljø, overvåking, markvegetasjon, epifytter, smågnagere, fugl, reproduksjon, bestandsvariasjoner, artssammensetning, terrestrial environment, monitoring, ground vegetation, epiphytes, small mammals, birds, production, population variation, species composition