Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorBergan, Morten Andre
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorBorgos, Terje
dc.contributor.authorRognes, Torstein
dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.coverage.spatialGaula, Soknanb_NO
dc.date.accessioned2020-02-10T14:09:28Z
dc.date.available2020-02-10T14:09:28Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4525-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2640815
dc.description.abstractSolem, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Borgos, T., Rognes, T. & Ulvan, E.M. 2020. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget, Årsrapport 2019. NINA Rapport 1765. Norsk institutt for naturforskning. I perioden 2013-2019 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser i hovedstrengen av Gaula og i noen utvalgte sidevassdrag for å overvåke status hos bestandene av sjøvandrende laksefisk i Gaulavassdraget. I 2019 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 36 stasjoner, hvorav 28 stasjoner i hovedstrengen av Gaula. Stasjonsnettet i sidevassdrag besto av åtte stasjoner i Sokna. På grunn av mye nedbør og høy vannføring gjennom høsten 2019 ble det ikke gjennomført ungfiskundersøkelser i Bua høsten 2019. Det var noe variasjon i forekomst av ungfisk av laks og aure i hovedstrengen av Gaula. Under det strandnære elektriske fisket ble det fanget årsyngel (0+) av laks på alle de 28 undersøkte stasjonene, mens det ble fanget lakseparr (≥ 1+) på 27 av stasjonene. Det var betydelig lavere tetthet av lakseparr i nedre enn i midtre og øvre deler. I øvre deler av hovedstrengen har tetthetene av lakseparr jevnt over hatt en negativ utvikling, og begynner nå å bli faretruende lav i noen områder av Gaula. Med unntak av områdene oppstrøms Eggafossen, hvor det var en liten økning, var fortsatt tetthet av lakseparr noe av det laveste som er registret i perioden 2013-2019. For 2019 gjelder dette også områdene fra Gaulfossen og opp til Singsås. Årsyngel av laks var noe jevnere fordelt. For alle områder, med unntak av de to øverste (hvor tetthet også var høy), var tettheten de høyeste som er registrert i perioden 2013-2019. De høyeste tetthetene av årsyngel ble hovedsakelig funnet i midtre og øvre del av vassdraget. Det er derfor grunn til å anta at tettheten av lakseparr vil øke noe i områdene fra Gaulfossen og opp i 2020. Øvre deler av Gaula er svært viktige områder for den totale produksjonen av laks i Gaulavassdraget. For høy beskatning, samt økt avrenning fra tidligere gruvevirksomhet i øvre deler av vassdraget, kan være to medvirkende årsaker til at tettheten av lakseparr har gått ned de siste årene. Det bør derfor vurderes å etablere et mer helhetlig undersøkelsesprogram for å undersøke om avrenning fra de nedlagte gruvene har økt. Et slik undersøkelsesprogram bør også inkludere bunndyrundersøkelser, da slike undersøkelser gir et bedre grunnlag for konklusjonene enn det øyeblikksbildet som en vannprøve gir. For vassdraget sett under ett ble de høyeste tetthetene av lakseparr funnet i området mellom Gåregrenda og Eggafossen i Holtålen kommune og i Sokna. De høyeste tetthetene av årsyngel av laks ble funnet i området mellom Støren og Eggafossen, samt på stasjoner i sideelva Sokna. Tettheten av årsyngel av laks var gjennomgående betydelig høyere i Sokna enn i Gaula og var i 2019 det høyeste som er registret i perioden 2013-2019. Generelt sett var tetthetene av lakseparr i Sokna «moderat» , men på grensen til «høy» for de stasjonene som er blitt undersøkt hvert år i perioden 2013-2019. Som følge av den høye tettheten av årsyngel av laks i 2019 antar vi at tetthet av lakseparr i 2020 vil øke på alle stasjoner i Sokna. Undersøkelsene i 2018 viste at tettheten av laksparr på stasjon S6, som ligger rett nedstrøms området for uhellsutslippet i forbindelse med tunnelarbeid på E6 vinteren 2018, var betydelig lavere enn de registrerte tetthetene i perioden 2013-2017. For stasjon S3b, som ligger litt lengre nedstrøms utslippsområdet, var tettheten i 2018 den laveste som er registrert for perioden 2014-2018 (ikke fisket i 2013). Videre viste undersøkelsen at de områdene som lå lengre nedstrøms stasjon S3b ikke hadde samme negative utvikling i tetthet. I 2019 var tettheten av laksparr på stasjon S3b og S6 igjen oppe på nivået fra før uhellsutslippet, og dermed fulgte de trenden for de andre stasjonene i vassdraget. Dette er resultater i tråd med vurderinger etter undersøkelsen i 2018 om at uhellsutslippet hadde negative effekter på ungfiskbestanden i deler av Sokna Undersøkelsene i 2019 viste lavere forekomst av aure enn laks i Gaulavassdraget. Ungfisk av aure ble fanget på 23 av de 28 undersøkte stasjonene i hovedstrengen av Gaula, og på alle de åtte stasjonene i Sokna. Samlet sett er tetthetene av aureunger svært lave, og ungfiskundersøkelsene viser ingen positive tendenser i løpet av de siste årene. Situasjonen for sjøaurebestandene i Gaulavassdraget må derfor fortsatt betegnes som kritisk. Midlere tetthet av aureunger var vesentlig lavere enn det som i senere år er funnet i andre større laksevassdrag som Driva og Eira. Fortsatt er det svært mange sidebekker som ikke produserer fisk, som følge av oppgangsproblemer, forurensing, fysiske inngrep og andre menneskeskapte belastninger. For å styrke sjøaurebestandene, anses det derfor som viktig å få satt i gang tiltak i flere sidevassdrag og bekker for å bedre oppgangsforhold, gytemuligheter og oppvekstsvilkår. Samtidig bør over-våkingsaktivitetene fortsette for å sikre gode data for å kvalitetssikre effekten av eventuelle tiltak, noe som sikrer et godt forvaltningsgrunnlag for sjøaure i Gaula. De lave tetthetene av lakseparr som ble registrert i nedre deler av Gaula i undersøkelsesperioden, tyder på at det i enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av vassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begrenset skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Denne tre mil lange elvestrekningen utgjør en vesentlig del av Gaulas samlete produksjonsareal, og det er derfor viktig å få et best mulig grunnlag for å vurdere produksjonsevnen i dette området. For å få et bedre kunnskapsgrunnlag foreslås det å supplere strandnært elektrisk fiske med elektrisk båtfiske, slik at man får data og informasjon om dypere elveområder, som det ikke er mulig å undersøke innenfor vadedybde og med bærbart utstyr. Elektrisk båtfiske gjør det mulig å undersøke et bredere spekter av de områdetypene som benyttes av ungfisk i store elver.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1765
dc.subjectSidevassdragnb_NO
dc.subjectUngfisknb_NO
dc.subjectLaksnb_NO
dc.subjectSjøaurenb_NO
dc.subjectKartleggingnb_NO
dc.subjectOvervåkingnb_NO
dc.titleUngfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2019nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber28nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1617|2020nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1908]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel