Show simple item record

dc.contributor.authorWalseng, Bjørn
dc.contributor.authorHesthagen, Trygve
dc.contributor.authorSkjelbred, Birger
dc.date.accessioned2020-01-23T11:24:01Z
dc.date.available2020-01-23T11:24:01Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4519-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2637613
dc.description.abstractWalseng, B. Hesthagen, T. og B. Skjelbred 2019. Introduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) – en katastrofe eller kun til irritasjon? En undersøkelse av 10 vann i Arendal kommune – Aust-Agder. NINA Rapport 1764. Norsk institutt for naturforskning. Denne undersøkelsen er en oppfølging av et prosjekt fra 2018 der krepsdyrfaunaen i 20 vann, 10 med og 10 uten sørv (Scardinius erythrophthalmus), ble undersøkt. I 2019 ble det utført mer intensive undersøkelser i 10 av disse vannene, to referansevann uten sørv og åtte vann som etter våre opplysninger skulle ha sørv. Siktedyp og farge ble registrert ved tre besøk i tillegg til blandprøver som ble analysert for et utvalg kjemiske parametere, samt planteplankton. Dessuten har vi temperatur/oksygen-profiler i fra september. Det ble tatt planktoniske og litorale krepsdyrprøver fra to besøk, mens syv av vannene, to uten og fem med sørv, ble prøvefisket. Alle vannene ligger i Arendal kommune under marin grense (24-41 moh.). Med unntak av Assævannet der berggrunnen består av amfibolitt, er det gneisbergarter som dominerer. Kalsium-innholdet varierte fra 1,5 mg/l i Lindvann (kalkfattig) til 18,7 mg/l i Sørsvannet (moderat kalkrik), mens alle vannene var humøse (TOC: 5,7-11,2 mg C/l). Siktedypet varierte fra 1,5 m i Kollakstjern til 7,5 m i Sørsvannet. Det totale antall krepsdyrarter (2018 og 2019) varierte fra 36 i Kollakstjern til 46 i Assævannet. Alle vannene hadde abbor (Perca fluviatilis), mens suter (Tinca tinca) og ørret (Salmo trutta) ble fanget i respektive seks og fem av de syv vannene som ble prøvefisket. I Solbergvann og Kollakstjern ble siktedypet drastisk redusert fra 2018 til 2019, og tilstanden basert på fosforinnhold har endret seg til det verre. En totalvurdering basert på planteplankton konkluderte med at tilstanden er «dårlig» i begge vannene. I Solbergvann fikk vi en oppblomstring av blågrønnalger. Også med hensyn til dominans og sammensetning av krepsdyr skilte de to vannene seg ut. Sørv var dominerende art i begge vann. Tilstanden i Blågestadvannet og Vindkoltjern ble vurdert som moderat. I de to største og dypeste innsjøene, Assævannet og Sørsvannet, var tilstanden både med hensyn til fosfor og planteplankton «svært god». Med unntak av Jovannet, som har gjedde (ikke prøvefisket), var det nesten ingen store krepsdyr i strandsonen i alle vannene med sørv. Mest sørv ble fanget på dyp 1 (0-3 m), mens abbor var mest tallrik på dyp 2 (3-6 m). Sørsvannet var eneste lokalitet hvor abbor var dominerende art. Rekrutter av abbor manglet i alle vannene med sørv. Analyser av mageinnhold viste at dafnier var desidert viktigste føde, mens de vanligste litorale krepsdyrartene (chydorider) kun ble funnet sporadisk. Dette kan skyldes at disse dyrene har et kraftig ytre skjelett som er tungt fordøyelig. Mange unge individer av sørv hadde allerede begynt å ernære seg på vegetabilsk føde. Et mulig scenario etter introduksjon av sørv, er at det etter noen år vil etablere seg et samfunn som befinner seg et sted mellom det opprinnelige, og det vi kan oppleve i en tidlig etableringsfase med en oppblomstring av sørv som kan føre til alvorlige konsekvenser for miljøtilstanden i lokaliteten. En kanskje mer sannsynlig hypotese er at morfologien til innsjøen vil bestemme hva slags samfunn vi vil ende opp med. I store og dype innsjøer utgjør strandsonen en forholdsvis liten del av det totale vannarealet/volum, og sørven har her et begrenset areal å boltre seg på. I slike vann vil sørven kunne bli et attraktivt bytte dersom tidlige stadier av stedegen fisk overlever i konkurranse med sørv. Opplysninger fra lokale informanter gir indikasjoner på at ørret og abbor har blitt større etter introduksjon av sørv.nb_NO
dc.description.abstractWalseng, B. Hesthagen, T. & B. Skjelbred. Introduction of rudd (Scardinius erythrophthalmus) – a disaster or just irritating? An investigation of 10 lakes in Arendal municipality. NINA Report 1764. Norwegian Institute for Nature Research. This study is a follow-up to a project conducted in 2018 including water chemistry and crustaceans in 20 lakes, 10 with og 10 without rudd (Scardinius erythrophthalmus). In 2019, 10 of these lakes, eight with rudd and two without, were selected for more intensive studies. We collected data on secchi depth, colour, water chemistry and phytoplankton from three visits during the ice-fee season, and also temperature and oxygen profile from all lakes in September. Planktonic and littoral crustaceans were sampled in June and September, while seven lakes were survey fished in August; two without and five with rudd. All lakes are situated on marine sediments (24-41 m a.s.I.) in Arendal municipality, Aust-Agder county. Except for amphibolite surrounding Lake Assævannet, gneiss is dominating bedrock. Calcium content varied between 1,5 mg/l (Lake Lindvann, calcium poor) and 18,7 mg/l in lake Sørsvannet (moderately calsium rich). All lakes were categorized as humic (TOC: 5,7-11,2 mg C/l). Secchi-depth varied from 1,5 m i Lake Kollakstjern to 7,5 m in Lake Sørsvannet. The total number of crustacean species recorded in the lakes (2018 and 2019) varied from 36 in Lake Kollakstjern to 46 in Lake Assævannet. All lakes had perch (Perca fluviatilis), while tench (Tinca tinca) and trout (Salmo trutta) were rec-orded in respectively six and five of the seven lakes that were survey-fished. In the lakes Solbergvann and Kollakstjern, both dominated by rudd, secchi-depth was drastically reduced from 2018 to 2019, and based on phosphorous content, the ecological status of the two lakes was reduced. According to the observed phytoplankton composition, the status of both lakes was «bad». Lake Solbergvann experienced a bloom of blue-green algae in summer. With regard to the species composition and dominance in zooplankton, these two lakes also differed from rest of the lakes, The ecological status of the lakes Blågestadvannet and Vindkoltjern was considered “moderate”, while in the two deepest/largest lakes, Assævannet and Sørsvannet, the ecological status due to phosphorous and phytoplankton was considered “very good”. Excepting Lake Jovannet, which is the only lake with pike (Esox lucius), the littoral zone in rudd-lakes were almost devoid of large crustaceans (> 1mm). These lakes were also devoid of perch recruits, even though older perch could dominate in numbers (i.e. Lake Sørsvannet). Analyses of gut content in rudd and perch showed that daphnids surprisingly were the most important food item, while the most common littoral crustacean group, chydorids, was almost totally lacking. This may be explained by their thick exoskeleton which is heavily digestible. Vegetative food items were also found in the stomach in many young individuals of rudd, but never in perch. A possible scenario after the introduction of rudd is that we will see a boom-and-bust-development, with a final community moderately changed compared to the situation before rudd introduction. It is likely that the morphology of the lake basin will heavily influence the final status of the fish community. In large/deep lakes the littoral zone constitutes a minor fraction of the lake area and volume, giving rudd a more restricted habitat. If early stages of local fish populations survive, rudd may serve as an important food item for larger individuals of perch and brown trout. According to local fishers, perch and brown trout had become larger after the introduction of rudd. Our results indicate that shallow lakes are more vulnerable to the introduction of rudd than are deep lakes, and the final status of these lakes may be more uncertain.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1764
dc.subjectFerskvannnb_NO
dc.subjectkjeminb_NO
dc.subjectsørvnb_NO
dc.subjectplanteplanktonnb_NO
dc.subjectkrepsdyrnb_NO
dc.subjectFreshwaternb_NO
dc.subjectchemistrynb_NO
dc.subjectruddnb_NO
dc.subjectphytoplanktonnb_NO
dc.subjectcrustaceansnb_NO
dc.titleIntroduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) – en katastrofe eller kun til irritasjon? En undersøkelse av 10 vann i Arendal kommune – Aust-Agder.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber63nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1908]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record