Show simple item record

dc.contributor.authorAndersen, Oddgeir
dc.contributor.authorRolandsen, Christer Moe
dc.contributor.authorKaltenborn, Bjørn Petter
dc.contributor.authorMysterud, Atle
dc.coverage.spatialNordfjellanb_NO
dc.date.accessioned2020-01-20T09:12:44Z
dc.date.available2020-01-20T09:12:44Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3397-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2636936
dc.description.abstractAndersen, O., Rolandsen, C.M., Kaltenborn, B.P. og Mysterud, A. 2019. Befolkningens vurdering av myndighetenes tiltak mot skrantesjuke. Resultater fra en spørreundersøkelse knyttet til uttaket av villreinstammen i Nordfjella sone 1. NINA rapport 1653. Norsk institutt for naturforskning. I denne rapporten har vi undersøkt befolkningens syn på de tiltak som har blitt iverksatt for å bekjempe skrantesjuke. Vi ser spesielt på i hvilken grad de føler at myndighetene har gitt god nok informasjon og grad av tillit til de institusjoner som har vært delaktige i prosessen og forvaltningen av skrantesjuke. Dette ble gjort gjennom en spørreundersøkelse til tre intervjuutvalg som besto av personer bosatt i (1) Nordfjellaregionen, (2) Hardangerviddaregionen og (3) landet ellers. Flere har hørt mye eller veldig mye om skrantesjuke jo nærmere Nordfjella man kommer, og andelen er ganske høy (52 %) for hele utvalget sett under ett. I Nordfjellaregionen er det 9 % som svarer at de ikke har hørt om skrantesjuke, mens tilsvarende tall for landet ellers er 30 %. To av tre i landet ellers svarer at de har tillit til at forskerne har god nok kunnskap om skrantesjuke til å gi myndighetene gode råd. Andelen avtar jo nærmere Nordfjella man kommer, hvor om lag halvparten (48 %) mener dette. I landet ellers var det et flertall som var enig (69 % helt eller delvis enige) i beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1, mens i Nordfjellaregionen var det 40 % som var helt eller delvis enige. I landet ellers var 81% helt eller delvis enige i at det var riktig av myndighetene å handle raskt, mens det i Nordfjella var 49 % som mente dette. Nærmere 2 av 3 (64 %) i landet ellers var helt eller delvis enige i at myndighetene har håndtert situasjonen på en god måte, mens 38 % mente det samme i Nordfjella. Det var stor enighet i alle intervjuutvalgene (75-88 %) om at SNO sine profesjonelle jegere er velegnet til å foreta uttak av dyr når det gjelder smitterisiko. En noe lavere andel svarte at vanlige jegere er velegnede til å foreta alle typer uttak av hjortedyr, men fortsatt var det stor overvekt som sa seg helt eller delvis enig (62-73 %). De tre viktigste faktorene som medførte økende aksept for beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1 var: (1) Om man føler å ha fått tilstrekkelig med informasjonen av myndighetene. Litt over halvparten (57 %) mener myndighetene har gitt publikum tilstrekkelig informasjon, og de regionale forskjellene er ikke store. (2) Grad av tillit til nasjonale institusjoner som har vært delaktige i prosessen, og (3) bosted til informantene. Aksept for beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1 er økende med økende avstand fra Nordfjella. Tilliten til de ulike institusjonene som var involvert i prosessen som førte til vedtaket om sanering av villreinstammen var over middels god med skårverdier på ± 4 på en skala fra 1-5. Vår analyse indikerer at de to viktigste faktorene som påvirker tilliten til nasjonale institusjoner er om folk føler de har fått tilstrekkelig med informasjon og deres bosted. Tilliten øker med økende enighet i at myndighetene har informert tilstrekkelig, men er likevel mindre i Nordfjellaregionen enn i Hardangerviddaregionen og landet ellers. Samtidig viser analysene at grad av enighet og tillit påvirkes av flere forhold hvorav en av de viktigste er om folk føler de har fått tilstrekkelig med informasjon. Dette samsvarer godt med erfaringer fra USA hvor sykdommen har vært kjent i flere tiår, og hvor erfaringene viser viktigheten av å ha en veloverveid prosess med involvering av ulike interessegrupper som vil bli påvirket. I tillegg til biologisk kompetanse er derfor solid samfunnsvitenskapelig kompetanse helt nødvendig for å opprettholde tillit og minimere konflikter i fremtidige, kontroversielle naturforvaltningssaker.nb_NO
dc.description.abstractAndersen, O., Rolandsen, C.M., Kaltenborn, B.P. og Mysterud, A. 2019. Norwegian authorities’ management of chronic wasting disease. Results from a survey about the eradication of the wild reindeer population in Nordfjella, area 1. NINA Report 1653. Norwegian Institute for Nature Research. Here we report results from a telephone survey among people living in the Nordfjella area, in the nearby Hardangervidda region and in Norway in general. The respondents were asked questions regarding the implemented management actions, their view on information from the authorities and trust to institutions involved in the decision process and management actions to avoid further spread of CWD. Half of the respondents in the sample (52 %) had heard much about CWD, and this proportion increased closer to Nordfjella. Only 9 % of the respondents in the Nordfella region had not heard of CWD, while 30 % of respondents in the segment “Norway in general” had not heard of CWD. In “Norway in general”, two out of three agreed on the statement “researchers have enough knowledge of CWD to give the authorities good advices”, while in the Nordfjella region, about one half agreed. In “Norway in general”, a majority agreed (69 % fully or partially agreed) in the decision to erad-icate all wild reindeer in Nordfjella zone 1, compared to Nordfjella region where 40 % fully- or partially agreed. In “Norway in general”, the majority thought it was right by the authorities to act so quickly (81 % fully- or partially agreed), compared to Nordfjella, where one half (49 %) fully- or partially agreed in this statement. The majority also thought that the authorities had handled the situation well (64 % agreed in whole or in part) in “Norway in general”, while 38 % fully- or partially agreed in Nordfjella. There was a great deal of agreement in all segments (75-88 %) that SNO's professional hunters are well suited to take out animals in terms of infection risk. A slightly lower proportion responded that ordinary hunters are suitable for making all types of deer extraction, and a majority (62-73 %) also fully- or partially agreed on this statement. The three most important factors that led to increasing acceptance for the decision to eradicate all the wild reindeer in Nordfjella zone 1 were: (1) Whether the information provided by the authorities is sufficient. A little over half (57 %) reports that the authorities have provided the public with sufficient information, and the regional differences are not large. (2) The degree of trust in national institutions that have been involved in the process. (3) The residence of the informants. Acceptance for the decision to eradicate all wild reindeer in Nordfjella zone 1 is increasing with increasing distance from Nordfjella. Confidence in the various institutions involved in the process that led to the decision to eradicate the wild reindeer strain was above average with score values of ± 4 on a scale of 1-5. Our analysis indicates that the two most important factors affecting confidence in national institutions are whether people feel they have been provided with sufficient information and their place of residence. Confidence is increasing with increasing agreement that the authorities have adequately informed, but are nevertheless lower in the Nordfjella region than in the Hardangervidda region and “Norway in general”. Our analyzes show that degree of agreement and trust is influenced by several factors, one of the most important being whether people feel they have been given sufficient information. This corresponds well with experiences from the United States where the disease has been known for decades, and where the experience shows the importance of having a well-considered process involving various stakeholder groups that will be affected. Therefore, in addition to biological competence, social science expertise is essential to maintain trust and minimize conflicts in future, controversial nature management cases.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1653
dc.subjectVillreinnb_NO
dc.subjectRangifer tarandusnb_NO
dc.subjectSpørreundersøkelsenb_NO
dc.subjectSkrantesjukenb_NO
dc.subjectChronic wasting diseasenb_NO
dc.subjectCWDnb_NO
dc.subjectWild reindeernb_NO
dc.subjectQuestionnairenb_NO
dc.titleBefolkningens vurdering av myndighetenes tiltak mot skrantesjuke. Resultater fra en spørreundersøkelse knyttet til uttaket av villreinstammen i Nordfjella sone 1.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber53nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet : M-1596|2020nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record