Show simple item record

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorBergan, Morten Andre
dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.coverage.spatialBørsaelva, Vigdanb_NO
dc.date.accessioned2020-01-15T12:30:14Z
dc.date.available2020-01-15T12:30:14Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-3495-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2636421
dc.description.abstractSolem, Ø., Bergan, M.A. & Ulvan, E.M. 2020. Ungfiskundersøkelser i Børsaelva og Vigda høsten 2019. NINA Rapport 1740. Norsk institutt for naturforskning Denne NINA-rapporten presenterer resultater fra ungfiskundersøkelser i Børsaelva og Vigda høsten 2019. I Børsaelva viste ungfiskundersøkelsene jevnt over høye tettheter av lakseunger. Gjennomsnittlig tetthet for årsyngel av laks i hele vassdraget var 141 individer per 100 m2, som samlet sett er rundt gjennomsnittet av tettheter som ble registrert i perioden 2002-2006. Tettheten av lakseparr var noe av det høyeste som har blitt registret sammenlignet med perioden 2002-2006. Tetthet av aureunger var for både årsyngel og parr svært lave og da spesielt for årsyngel, som samlet sett hadde en gjennomsnittlig tetthet på like under 10 individer per 100 m2 for hele vassdraget. Slike tettheter må nærmest karakteriseres som en kollaps i bestanden. Vurdert etter forventningsverdier til tetthet av sjøvandrende laksefisk i mindre laksevassdrag oppnår Børsaelva klassifiseringen «God økologisk tilstand». Hovedårsaken til dette er de høye tetthetene av årsyngel av laks og lakseparr på de fleste stasjoner. Dette er gode indikatorer på vann- og habitatkvalitet, samt frie vandringsveier for gytefisk. De lave tetthetene av aureunger, uansett aldersklasser, indikerer at sjøaurebetsanden har store problemer i Børsaelva. Dette har flere og kompliserte årsaker, men konkurranseforholdet mellom laks og aure og redusert overlevelse i sjøen, er trolig viktige. Ungfiskundersøkelsene i Vigda viste for de fleste stasjoner lave tettheter av både laks- og aureunger. For aure var tettheten av både yngel og parr per 100 m2 på nivå med det laveste som er registrert for perioden 2002-2007, 2015 og 2017. Det er uklart hva dette skyldes, men både tidligere høy beskatning, dårlige habitatforhold i nedre deler av vassdraget, oppvekstforhold i sjøen og delvis tørrlegging som følge av enkelte stopp i kraftverket, utgjør mulige årsaker. Tetthet av lakseparr (≥ 1+) var jevnt over lav på alle stasjoner og under det halve av det laveste som ble funnet i perioden 2002-2007. For laksyngel var det samlet sett moderate tettheter. Sammenlignet med undersøkelser gjennomført i perioden 2002-2007, 2015 og 2017 er estimert tetthet av årsyngel av laks i 2019 blant de laveste som er registrert. Tidlig i september var det et uhell hvor en gravemaskin som drev arbeid ved kraftverket i Sagbergfossen kjørte seg fast og sank dypt ned i leira. For å lette bergingsarbeidet som tok over tre uker, ble utløpet av Ånøya i perioder stengt. Dette medførte svært lav vannføring i Vigda, og tidvis høyt innhold av leire og slam i vannet. Denne finpartikulære forurensningen, med kraftig turbiditet og blakking av elvevatnet strakte seg helt ned til utløpet i sjøen. Under denne hendelsen ble det registrert at noen individer av PIT-merket gytefisk av laks og sjøaure, som tidligere på høsten hadde vandret opp i vassdraget, vandret ut og ned forbi antennene (ikke publiserte data). Etter hvert ble vannstanden i Ånøya så høy at utløpet som var stengt måtte åpnes igjen, noe som resulterte i svært høy vannføring i Vigda. Den høye vannføringen ble av lokale betegnet som «den høyeste» de hadde sett og førte til at mye av leireslammet som hadde lagt seg på bunnen ble vasket ut. Ungfiskundersøkelsene høsten 2019 viste avvikende resultater fra tidligere år med høyere tettheter nede i vassdraget og lave og til dels svært lave tettheter i øvre deler. Dette er avvikende fra tidligere år og også fra registreringer under gytefisktellingene i 2018. Vi forklarer de uventede resultatene med at ungfisk etter hendelsen med gravemaskina har flyttet seg nedover i vassdraget for å oppsøke elvepartier med mer gunstige vann- og miljøkvalitet. Det faktum at PIT-merket voksenfisk forlot vassdraget i samme tidsrom som hendelsene pågikk, styrker denne konklusjonen ytterligere. Det er ikke utenkelig at deler av bestanden har dødd som følge av disse hendelsene. Etter denne hendelsen (seneste i desember 2019) har det vært episoder der vannføring ut av Ånøya er blitt stengt uten at vi vet årsaken. Dette har medført svært lav vannføring i anadrom sone av vassdraget og dermed har trolig en del gytegroper fra høstens gyting blitt tørrlagt. Ut fra en samlet ekspertvurdering settes økologisk tilstand i vassdraget ned til «Moderat». Bakgrunnen for nedgraderingen av tilstandsklassen er lavere tetthet enn forventet av årsyngel av laks på sju av ni stasjoner, lave til svært lave tettheter av lakseparr, i tillegg til jevnt over svært lave tettheter av aureunger. Vassdraget har tidligere hatt betydelig høyere tettheter av både laks- og aureunger, og tetthetene i 2019 er historisk lave for både laks- og aureunger. Samlet sett var registrerte tettheter av parr (laks og aure) i 2019 på samme lave nivå som i 2017, og en forverring fra de lave parrtetthetene som ble registret i deler av vassdraget i 2015. Tetthetene som ble registrert i 2017 og 2019 er de laveste som har blitt registrert og det gir grunn til bekymring. Sett i lys av høstens hendelser i vassdraget, er det grunn til å frykte ytterligere økt risiko for menneskeskapte belastninger i Vigda. Reduksjonen i tilstandsklasse knyttes derfor også til menneskeskapte inngrep og endringer i vassdraget. Dersom vi deler vassdraget i nedre og øvre del, settes økologisk titsandsklasse til henholdsvis God og Moderat. Avviket fra fastsatte miljømål for Vigda ser ut til å øke for hvert år som går, synliggjort i trenden med stadig lavere ungfiskproduksjon i elva. Vi anbefaler nå at det nå utarbeides en detaljert tiltaksplan for Vigda, der alle innsamlete data og kunnskap om vassdragets miljøtilstand per i dag oppsummeres, vurderes og håndteres i forhold til eksisterende og framtidige påvirkninger. Tiltaksplanen må konkretiseres med forslag til tiltak for å avbøte det økende omfanget av belastninger, slik at den negative utviklingen i vann- og habitatkvalitet etter hvert kan stoppe, eller om mulig, snus. Ungfiskovervåkingen må fortsette. For å følge bestandsstatusen for ungfiskbestandene i vassdraget, samt å kunne avdekke eller skille mellomårsvariasjoner med for eksempel tiltakseffekter, anses det som svært viktig å ha kontinuerlige årlige data for ungfisktettheter fra de samme stasjonene over flere år. Slike undersøkelser vil gi et verdifullt grunnlag for en treff-sikker og god forvaltning av bestandene i vassdraget.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1740
dc.subjectUngfisknb_NO
dc.subjectLaksnb_NO
dc.subjectSjøaurenb_NO
dc.subjectKartleggingnb_NO
dc.subjectØkologisk tilstandnb_NO
dc.subjectOvervåkningnb_NO
dc.subjectVannkraftreguleringnb_NO
dc.titleUngfiskundersøkelser i Børsaelva og Vigda høsten 2019nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber32nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2019]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record