Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBlumentrath, Stefan
dc.contributor.authorEberz, Charlotte
dc.contributor.authorKillie, Mari Anne
dc.contributor.authorBabiker, Mohamed
dc.contributor.authorStabbetorp, Odd
dc.contributor.authorFrassinelli, Francesco
dc.contributor.authorDe Stefano, Matteo
dc.date.accessioned2019-12-13T11:03:49Z
dc.date.available2019-12-13T11:03:49Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4501-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2633161
dc.description.abstractStefan Blumentrath, Charlotte Eberz, Mari Anne Killie, Mohamed Babiker, Odd Stabbetorp, Fran-cesco Frassinelli & Matteo De Stefano 2019: Fjernmåling av landøkologisk kart i Nasjonal e-Infrastruktur for Forskningsdata (NIRD) - et infrastrukturforslag med eksempler. NINA Rapport 1746. Norsk institutt for naturforskning. Det pågår for tiden mye utviklingsarbeid for å bygge opp kunnskapssystemer for Norsk natur og arealforvaltning slik som Naturindeks, utvikling av et økologisk grunnkart og fagsystem for økologisk tilstand. Fjernmåling byr på utallige muligheter for å forbedre kunnskapsgrunnlaget i disse systemene på en kostnadseffektiv måte. Samtidig innebærer tilgang til høyoppløselige fjernmålingsdata, f.eks. fra Copernicus-programmet, utfordringer knyttet til håndtering av datamengden og å hente ut den mest relevante informasjonen som svarer til konkrete informasjonsbehov i forskning og forvaltning. I utlysning av innovasjonsprosjekt om fjernmåling for landøkologiske kart (FALK) ba Miljødirektoratet om utvikling av prototyper for «stabile løsninger for etablering og formidling av kunnskap om terrestrisk naturvariasjon basert på fjernmåling», som gir forvaltningsrelevant informasjon på nasjonalt og/eller lokalt nivå. Leveransen kunne «være en tjeneste, et produkt, et IKT-system eller en kombinasjon». Fordi oppgaven med å bedre utnytte fjernmåling i nasjonale kunnskapssystemer anses langsiktig, har vi i dette prosjektet lagt til grunn at utvikling av fjernmålingsprodukter må gå hånd i hånd oppbygging av relevant infrastruktur. Basert på spesifikasjonene i prosjektutlysningen fra Miljødirektoratet og erfaringene fra prosjekt-gruppa, ble en kravspesifikasjon identifisert og et løsningsforslag i form av en infrastrukturprototype utarbeidet. Krav til infrastrukturen er at den er samarbeidsorientert, åpen og fleksibel, og ikke er låst til spesifikk teknologi og/eller leverandør (unngå “vendor lock-in”). Utover det, må den ta i bruk eksisterende byggeklosser, være effektiv og skalerbar, forutsigbar i drift og (langsiktige) driftskostnader samt at den må sikre effektiv flyt, prosessering, lagring og formidling av kartdata. Den utviklede prototypen ble implementert i Nasjonal e-Infrastruktur for Forskningsdata (NIRD) som en veletablert, fleksibel og effektiv plattform for behandling av store datamengder. Prototy-pen dekker eksempler på løsninger for a) lagring, b) prosessering og c) deling og presentasjon av data på NIRD. Et sentral datalager er fundamentet i infrastrukturen, som prosesserings- og datadelingsløsningene kan kobles på. Disse følger en modulær tankegang der byggeklossene kan suppleres eller byttes ut etter behov. Med bakgrunn i konseptene om åpen forskning og deling av gjenbrukbare løsninger for offentlig forvaltning (Share and Reuse Framework), er alle elementer i forslaget basert på åpen kildekode, slik at lisens-kostnader bortfaller og fremtidige videreutviklinger («community contributions») blir tilgjengelig umiddelbart og uten ekstra kostna-der. Når det gjelder kommunikasjon og dataflyt, satses det på internasjonale standarder for å sikre uavhengighet av teknologi. Som eksempler på kartprodukter i denne infrastrukturen ble det utviklet et kart over hovedøkosystemer og miljøvariabler som kan beskrive dem nærmere, slik som tidsserier med daglig informasjon om snødekke med opptil 1km oppløsning fra AVHRR satellittene eller tidsserier med ulike spektrale indekser som indikerer grønnhet (og dermed fe-nologi) i vegetasjonen, fuktighet, eller lignende fra Sentinel-2. Kildekode og installasjonsrutiner for de utviklede løsningene ble gjort tilgjengelig på https://github.com/NINAnor/FALK. Prototypen tillater praktisk buk allerede i sin nåværende form. For innfasing i produksjon anbefales det å identifisere muligheter for felles krafttak med andre potensielt interesserte institusjoner i Norge og det å stille forslaget til diskusjon i en bredere gruppe av ulike typer av mulige brukere og bidragsytere. Oppbygging av infrastrukturen burde skje gradvis basert på konkrete behov, f.eks. i form av pilotprosjekter.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1746
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectFjernmålingnb_NO
dc.subjectinfrastrukturnb_NO
dc.subjectGISnb_NO
dc.subjectØkologiske grunnkartnb_NO
dc.subjectkartleggingnb_NO
dc.subjectovervåkningnb_NO
dc.subjectNiNnb_NO
dc.subjectANOnb_NO
dc.subjectremote sensingnb_NO
dc.subjectinfrastructurenb_NO
dc.subjectGISnb_NO
dc.subjectecological basemapsnb_NO
dc.subjectmappingnb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.titleFjernmåling av landøkologisk kart i Nasjonal e-Infrastruktur for Forskningsdata (NIRD). Et infrastrukturforslag med eksemplernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500nb_NO
dc.source.pagenumber71nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2310]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel