NiN-kartlegging av funksjonsområder for storørret med fokus på gytesubstrat
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2632474Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Sammendrag
Myrvold, K.M. & Dervo, B.K. 2019. NiN-kartlegging av funksjonsområder for storørret med fokus på gytesubstrat. NINA Rapport 1682. Norsk institutt for naturforskning.
Naturkart kategoriserer naturen inn i enheter basert på visse fellesnevnere, og danner et viktig beslutningsgrunnlag for forvaltningen. Hvilke fellesnevnere vi skal bruke, og hvilke kriterier som må oppfylles for å ytterligere dele inn natur i ulike klasser og kategorier er imidlertid et omfattende spørsmål. Ulike fagdisipliner har utarbeidet egne metoder tilpasset sitt felt, men dette har gjort en sammenstilling av all informasjon om naturvariasjonen vanskelig. Natur i Norge (NiN) er et forsøk på å lage en felles metodikk for naturkartlegging i Norge, der naturvariasjonen beskrives gjennom artsutskifting målt langs standardiserte miljøvariabler som blant annet kalkinnhold i vann og erosjonsmotstanden til bunnsubstratet. Basert på artsutskiftningen gjennom empiriske undersøkelser i utviklingen av systemet ble hver miljøvariabel delt opp i trinn som indikerer hvor det skjer en utskiftning av arter.
I denne rapporten presenterer vi resultatene fra kartlegging av gyteområder for storørret ved bruk av NiN, og fokuserer særlig på om trinninndelingen av substrat og minstearealene for kartleggingsenheter er hensiktsmessige. Laksefisk som gyter i elver har bestemte preferanser for størrelsen på bunnsubstratet, vannhastigheten og vanndybden der de skal grave gytegroper. Substratstørrelse, vannhastighet og dybde samvarierer i stor grad, og i kartlegging av potensielle gyteområder for laksefisk ser man ofte etter substrat av en viss størrelse. Arealene med substrat av passelig størrelse varierer både innad i og mellom elver. Minstearealet for registrering av et område med en type substrat har derfor stor betydning for om potensielt viktige gyteområder blir registrert når man følger denne metodikken.
Rapporten består av to deler. Del 1 drøfter utfordringer ved kartlegging av kontinuerlige og flerdimensjonale habitattyper som gyteområder, og hvordan og i hvilken grad NiN-metodikken kan brukes i dette arbeidet. Vi legger særlig vekt på praktiske forhold rundt kategorisering av heterogene områder inn i avgrensede grupper, og hvilke konsekvenser dette har for habitat-kartet. Del 2 presenterer resultatene fra den første runden av kartlegging av gyteområder i tilløpselver til 16 næringslokaliteter for storørret. For hver elv presenterer vi et faktaark med den viktigste informasjonen om elva og nedbørsfeltet som funksjonsområde for storørret.
I hovedtrekk er NiN et nyttig rammeverk for kartlegging av funksjonsområder for storørret fordi det er kompatibelt med andre registreringer i vann og på land. Nyttigheten kan imidlertid økes ved å ha en finere trinninndeling i substratklasser (som er kompatibel med den eksisterende trinninndelingen) og muligheten for å registrere mindre arealer på grunntypenivå enn det som er typisk i arealdekkende kartlegging. Spesielt bør det være mulig, for eksempel gjennom beskrivelsessystemet, å beskrive substratet i finere fraksjoner i området 10 mm-128 mm for å bedre reflektere artens gyteadferd. I utkastet til veileder for NiN-kartlegging av ferskvann (under utvikling) anbefales kartlegging i målestokk 1:500 som tillater et slikt detaljnivå. Dersom kartleggingen kan settes i kombinasjon med en definisjon av elvetyper basert på hydromorfologi og et beskrivelsessystem som dekker ferskvann, ville vi kommet et langt stykke i retning av en fullstendig beskrivelse av akvatisk naturvariasjon.