Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorFlorø-Larsen, Bjørn
dc.contributor.authorSollien, Vegard P.
dc.contributor.authorBrandsegg, Hege
dc.contributor.authorEriksen, Line Birkeland
dc.contributor.authorErlandsen, Sten Even
dc.contributor.authorSpets, Merethe Hagen
dc.coverage.spatialNoreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-11-28T14:07:36Z
dc.date.available2019-11-28T14:07:36Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426- 3448-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2630927
dc.description.abstractKarlsson, S., Florø-Larsen, B., Sollien, V.P., Brandsegg, H., Eriksen, L.B., Erlandsen, S. E.& Spets, M.H.2019. Stamlakskontroll 2018. NINA Rapport 1698. Norsk institutt for naturforskning. I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2018 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2392 laks fra 53 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1831 klassifisert som villaks, 66 som rømt oppdrettslaks, 427 som utsatt laks og 68 som usikre. Skjellprøver fra 1946 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 295 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1884 identifisert som vill eller utsatt, og 276 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks og varierte fra ingen forkastet stamlaks (syv bestander med én til 59 stamlaks analysert) til åtte forkastet av elleve testet i Bævra.nb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1698
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectSalmo salarnb_NO
dc.subjectstamfisknb_NO
dc.subjectkultiveringnb_NO
dc.subjectrømt oppdrettslaksnb_NO
dc.subjectskjell-analysernb_NO
dc.subjectgenetiske analysernb_NO
dc.subjectNorgenb_NO
dc.subjectAtlantic salmonnb_NO
dc.subjectbroodstocknb_NO
dc.subjectstockingnb_NO
dc.subjectescaped farmed salmonnb_NO
dc.subjectscale analysisnb_NO
dc.subjectgenetic analysisnb_NO
dc.subjectNorwaynb_NO
dc.titleStamlakskontroll 2018nb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.typeJournal article
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber15nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2327]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel