Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMyrvold, Knut Marius
dc.contributor.authorMawle, Guy W.
dc.contributor.authorAndersen, Oddgeir
dc.contributor.authorAas, Øystein
dc.date.accessioned2019-11-07T11:11:22Z
dc.date.available2019-11-07T11:11:22Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2627172
dc.description.abstractMyrvold, K.M., Mawle, G. W., Andersen, O. & Aas, Ø. 2019. The Social, Economic and Cultural values of wild Atlantic salmon. A review of literature for the period 2009-2019 and an assessment of changes in values. NINA Report 1668. Norwegian Institute for Nature Research. Villaks tilfører samfunnet en rekke verdier og tjenester, og det er viktig å dokumentere denne betydningen ovenfor forvaltning og offentlighet. Formålet med denne rapporten er å dokumentere bredden av verdier slik samfunnet i dag ser dem, samt dokumentere endringer i verdier det siste tiåret. Vi fant 41 fagfellevurderte artikler publisert mellom januar 2009 og mars 2019. Vi fant relativt få studier av den kulturelle betydningen av villaks. De fleste studiene kom fra Norge og Storbritannia. En bibliografi framgår av vedlegg 2 til rapporten. Mye av litteraturen hadde nedgang i bestandsstørrelse eller trussel om bestandsnedgang som bakteppe, noe som er vanlig for økonomisk viktige arter som er i nedgang. For fiske med fast redskap og garn var den samlede fangsten på nærmere 500 tonn i 2017, noe som tilsvarer 185 000 villaks. Minst 5400 personer fanget villaks med garn eller feller, og det meste av dette fisket skjer som del av en kulturtradisjon som stammer fra husbehovsfiske. I dag er det lite villaks som fanges for kommersielle formål. Vi har derfor ikke beregnet den samlede verdien av fisket med garn eller feller. Antall tillatelser til å fiske med garn eller feller har blitt redusert fra mer enn 5000 i år 2000 til godt under 2000 i år 2017. I 2007 ble det registrert 700 tonn laks fanget i garn eller feller. Tallene for 2017 er ikke direkte sammenlignbare, men antyder en reduksjon på 30% i oppfisket kvantum. På grunn av usikre data, er et presist estimat på omfanget av stangfisket rundt Nord-Atlanteren ikke mulig å utarbeide. Basert på tallene vi samlet inn, samt anslag for landene som manglet data, anslås det at 300 000 personer fisket rundt 2 000 000 døgn og fanget omtrent 380 000 villaks. For land vi hadde noenlunde sammenlignbare data for fra både 2007 og 2017, har det vært relativt stabil deltagelse i stangfisket, men deltagelsen og antall fiskedager i Norge har trolig gått ned. Fangst av laks gikk ned med 25 000 individer, fra 408 000 i 2007 til 384 000 laks i 2017, tilsvarende en reduksjon på 6%. Selv om andelen fang og slipp fiske varier mye mellom land, rapporterte samtlige land en betydelig økning i andel gjenutsatt fisk i perioden 2007-2017. Forbruket i de nasjonale studiene varierte fra omtrent €100 per dag i England og Wales til over €600 per dag på Island. Vi finner også stor variasjon i dagsforbruk innenfor samme land, eksempelvis Canada og Norge. Et estimat for samlet forbruk for alt fiske etter laks er derfor beheftet med betydelig usikkerhet men det anslås å ligge i intervallet mellom m€300 og m€500 for 2017. Studier av den kulturelle verdien av villaks viser at tap av biodiversitet fører direkte til tap av kultur, tradisjoner og lokal kunnskap knyttet til villaks. Dersom kunnskapen og kulturen skal overleve, må den brukes. Case-studier i flere elver og land bekreftet at restaurering av villaksbestander som tidligere var påvirket av menneskelig aktivitet som oppdemming, kanalisering, introduksjon av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og forurensning er lønnsomt og bidrar til positive økonomiske effekter, også blant dem som ikke fisker villaks. I de land som inngikk i denne studien ser vi at publikum verdsatte villaksen langt over dens verdi for sportsfiske, og verdien økte desto nærmere vassdraget man bodde. Gitt økt press på villaksen og dens leveområder anbefaler vi NASCO å forbedre systemet for rapportering av sosiale og økonomiske indikatorer, slik at verdiene for samfunnet ved bevaring av villaks tydeliggjøres, men også bedre dokumenterer nytte/kostnadsvurderinger av å restaurere vassdrag og en mer bærekraftig forvaltning av laks. Data som vanligvis mangler er antall fiskere og fiskedøgn fordelt på forskjellige fiskerier, ikke-bruksverdien av villaks og metodisk sammenlignbare estimater av total økonomisk verdi av villaks i de ulike land.nb_NO
dc.description.abstractMyrvold, K.M., Mawle, G. W., Andersen, O. & Aas, Ø. 2019. The Social, Economic and Cultural values of wild Atlantic salmon. A review of literature for the period 2009-2019 and an assessment of changes in values. NINA Report 1668. Norwegian Institute for Nature Research. Wild Atlantic salmon provide humans with a range of values, benefits and gifts, and several scientific disciplines are needed to provide a sufficiently wide and relevant description of them. A literature review identified 41 studies of the different values of wild Atlantic salmon published between 2009 and 2019, dominated by economic studies. Few studies of the cultural values were identified. Net and trap fisheries in 2017 were estimated to catch nearly 500 tons, representing approximately 185 000 salmon. At least 5400 people fished for Atlantic salmon with nets and traps mostly in subsistence fisheries valued for their cultural benefits. Few wild Atlantic salmon fisheries are commercial and it is therefore of little relevance to estimate the overall economic value of the catch. Net and trap fishing has fallen from over 5000 licensed units in 2000 to well under 2000 units in 2017. The recorded catch fell by a third from 2007 to 2017 though the estimates are not wholly comparable. Due to uncertainties in the data, a precise estimate of angling (rod fishing) activity for salmon in 2017 across the North Atlantic is not achievable. Nonetheless, it seems that there were about 300 000 salmon anglers fishing for about 2 000 000 days, to catch about 380 000 salmon in 2017, not including unreported catch. The time series of rod licence sales for some countries indicate general stability in participation from 2007 to 2017, though Norway may have seen decline. Nonetheless, the rod fishery has changed to benefit stock conservation. Though the rate of release by anglers varies greatly between countries, all report a significant increase from 2007 to 2017. From the national studies, estimates of mean expenditure per angler on salmon angling varied widely from about €100 per day in England and Wales (UK) to over €600 per day in Iceland. It is clear from Canadian and Norwegian studies that there is very wide variation in expenditure per angler and per river, even within one country. Estimates of total expenditures related to angling is likely in the range from m€300 to m€500 in 2017 though this estimate is uncertain. Studies of the cultural values of wild Atlantic salmon show that loss of abundance directly leads to the loss of culture, practices and local knowledge related to salmon. If local knowledge and culture are to survive, they need to be practiced. A number of case studies confirmed that restoration of wild Atlantic salmon in several rivers, in a range of countries, formerly affected by a range of anthropogenic impacts such as damming, channelization, lethal non-native parasites and pollution, generally were considered beneficial to humans and often providing a significant net economic benefit, across wide groups of the public, also among those not fishing for salmon. In the countries studied, the general public values the status of stocks of wild Atlantic salmon over and above its use for fishing, and those living close by tend to value it more highly. In the face of continued pressure on salmon and their habitats, an improved reporting of key social and economic monitoring data in NASCO is recommended, to better assess the multiple contributions from wild salmon to people, ultimately also documenting better the potential costs and benefits of restoration and more sustainable management. Key monitoring data are often missing about participation in different fisheries and other non-consumptive uses of salmon, as well as comparable estimates of the total economic value of wild Atlantic salmon.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1668
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectAtlantic salmonnb_NO
dc.subjectEcosystem servicesnb_NO
dc.subjectNature’s contribution to peoplenb_NO
dc.subjectRestorationnb_NO
dc.subjectSalmo salarnb_NO
dc.subjectSocial changenb_NO
dc.subjectValuesnb_NO
dc.subjectAtlantisk laksnb_NO
dc.subjectnaturens bidrag til befolkningennb_NO
dc.subjectrestaureringnb_NO
dc.subjectsosiale endringernb_NO
dc.subjectverdiernb_NO
dc.subjectøkosystemtjenesternb_NO
dc.titleThe Social, Economic and Cultural values of wild Atlantic salmon. A review of the literature for the period 2009-2019 and an assessment of changes in valuesnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© Norwegian Institute for Nature Research. The publication may be freely cited where the source is acknowledgednb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber89nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1740]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel