Bruk og tilrettelegging av urban natur. En kunnskapssyntese

Abstract

Figari, H., O. Krange, & S. Nordbakke 2019. Bruk og tilrettelegging av urban natur. En kunn-skapssyntese. NINA Rapport 1684. Norsk institutt for naturforskning Dette er en systematisert undersøkelse av foreliggende kunnskap på feltet bruk og tilrettelegging av urbane grøntområder. Studien legger til grunn at bruk og tilstedeværelse av natur i byen er et gode for befolkningen, og bidrar til god helse, velferd og trivsel. Hva vet vi om sammenhengen mellom utforming av urbane grøntområder og bruken av dem? Hva må myndigheter og andre tenke på når de planlegger og tilrettelegger for økt bruk av grøntområder for en voksende og sammensatt bybefolkning? Vi har analysert 106 vitenskapelige artikler som på ulike vis belyser disse spørsmålene, og som spesifikt omhandler bruk av urbane grøntområder, eller faktorer som påvirker bruk. Søk i databaser pekte ut to spesielt relevante og dominerende tidsskrifter, Lands-cape and Urban Planning og Urban Forestry & Urban Greening, og vi valgte å begrense utvalget til artikler som er publisert i disse. En generell konklusjon er at tilgang til urbane grøntområder er viktig for byboere, på tvers av geografiske, sosiale og kulturelle skillelinjer. Byboere bruker i størst grad områdene i hverdagen. Grøntområder i umiddelbar nærhet til hjemmet er av stor betydning for alle brukergrupper, og aller mest for voksne og barn. Brukerne anvender naturen i byene primært til rekreasjon, mosjon, sosialt samvær og restitusjon. En konseptuelt viktig studie slår fast at den vanligste formen for kontakt med bynatur ikke er å oppholde seg i grøntområder, men gjennom indirekte erfaringer, som for eksempel å ha utsikt til trær gjennom et vindu. Byboeres livskvalitet må således ses i sammenheng med hvordan natu-relementer er integrert i folks hverdag og de fysiske arealene de oppholder seg i til daglig. Mesteparten av forskningen på feltet omhandler imidlertid utendørsaktiviteter, og samlet peker artikkelutvalget på at direkte involvering med vegetasjon er viktig for mange byboere. Eksempler på slike bruksformer er såkalt «green roofing», dyrking av vertikale hager og ulike former for urbant jordbruk, som parseller og kolonihager. Forskningsfeltet bærer preg av få, ufullstendige, eller inkonsistente kartlegginger av hvordan den faktiske bruken varierer med brukernes sosioøkonomiske bakgrunn. Flertallet av undersøkel-sene tar enten for seg holdninger og verdier – heller enn omfanget av og intensiteten i bruken, eller konsentrerer seg om spesifikke utvalg, som ungdom, innvandrere og eldre. I det omfanget betydningen av klassetilhørighet er undersøkt, ser det ut til at utdanning og inntekt er positivt forbudet med bruk av urbane grøntområder. Alle aldersgrupper er representert blant brukerne i litteraturen. Et gjennomgående funn er at ungdom skiller seg ut som mindre aktive brukere. Det foreligger også generelle kjønnsforskjeller i bruk. Gutter ser ut til å bruke urbane grøntområder mer aktivt enn jenter. Kvinner og menn bruker urbane grøntområder til forskjellige formål, og på forskjellige måter. Flere artikler peker på at kvinner verdsetter naturopplevelsen mer, mens menn har et mer utbredt fysisk aktivitets-nivå når de oppholder seg i grønne byrom. Nærhet til grøntområder løftes frem som spesielt viktig. Dersom man legger til grunn at helse og trivsel har sammenheng med aktivitet og opphold i grønne omgivelser, ser avstand mellom hjem og bynatur ut til å spille en avgjørende rolle for byboeres livskvalitet. Spredningen, fordelingen og integreringen av parker, trær og andre naturelementer er vel så viktig som det totale omfanget av grøntarealer i et byområde. Et sterkt og gjennomgående funn er at bynatur er urettferdig fordelt mellom nabolag med ulik sosioøkonomisk profil, mellom synlige minoriteter og majoritetsbefolkningen, og mellom etniske grupper. Litteraturen vi har analysert illustrerer at «grønn rettferdighet» («Green Justice») er et tema som i økende omfang opptar forskere fra hele verden. Det gjelder også feltet for studier av urban natur. Blant fysiske elementer som bidrar til økt tilfredshet og aktivitet, er det forekomst av trær som er viet størst oppmerksomhet i artikkelutvalget. Andre egenskaper ved urbane grøntarealer som antas å påvirke preferanser og bruk positivt, er særlig forekomsten av vann, områdets størrelse, variasjon i landskapet, fasiliteter og graden av vedlikehold. Litteraturen viser imidlertid at store folkemengder – såkalt «crowdedness» - påvirker preferanser og bruk negativt. Hensynet til å ivareta eller øke det biologiske mangfoldet i byene ser ut til å få økende oppmerk-somhet i diskusjoner om urbane grøntarealer. En gryende konflikt mellom hensynet til biologisk mangfold versus hensynet til brukervennlighet i urbane landskapspreferanser, gjenspeiler den klassiske motsetningen mellom «designede» versus «naturlige» landskap.