| dc.description.abstract | Ugedal, O., Pulg, U., Skoglund, H., Charmasson, J., Espedal, E.O, Jensås, J.G., Stranzl, S., Harby, A. & Forseth, T. 2019. Sjøaure og laks i Aurlandsvassdraget 2009-2018. Reguleringseffekter, miljødesign og tiltak. NINA Rapport 1716. Norsk institutt for naturforskning.
Kraftutbyggingen av Aurlandsvassdraget utnytter fallhøyden fra en rekke magasiner på fjellet i flere trinn ned til Aurlandsfjorden. Avløpsvannet fra de tre kraftverkene som ligger på fjellet føres til Viddalsvatn (HRV 930 moh) og videre ned til kraftverket Aurland 1, som har utløp i Vassbygdvatn (HRV 55 moh). Vassbygdvatn ligger midt på strekningen med laks og sjøaure, med Vassbygdelva oppstrøms og Aurlandselva nedstrøms. Vangen kraftverk utnytter fallet fra Vassbygdvatn og ned til fjorden. Utbyggingen foregikk etappevis over mange år, fra anleggsarbeidene startet høsten 1969 og første aggregat i Aurland 1 ble tatt i bruk i januar 1973 til tredje aggregat i samme kraftstasjon ble startet opp høsten 1989.
På 1900-tallet, før kraftutbyggingen, var Aurlandselva kjent som en av Norges beste elver for sportsfiske etter sjøaure. I tillegg hadde vassdraget en god bestand av laks. Utover 1980-tallet avtok fangstene av sjøaurer markert. Laksefangstene ble enda sterkere redusert inntil fisket på laks ble stanset i 1989. For å undersøke hva som forårsaket nedgangen i fiskebestandene ble det igangsatt årlige fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget fra og med 1989. I rapporter fra disse undersøkelsene ble det først og fremst fremhevet to flaskehalser for fiskeproduksjon som følge av kraftverksreguleringen, redusert vannføring i Vassbygdelva og Midjeelva (Løelva) og redusert vanntemperatur i Aurlandselva.
I 2009 ble Aurlandsvassdraget tatt inn som et demovassdrag i prosjektet EnviDORR for å utvide perspektivet, finne eventuelle andre faktorer som kunne være flaskehalser for fiske-produksjonen i vassdraget og å sette i gang tiltak for å avbøte flaskehalsene. EnviDORR ("Increased power and salmon production with Environmentally Designed Operation of Regulated Rivers", populært kalt: ”mer laks og mer kraft”) var et forskningsprosjekt med en målsetting om å skaffe kunnskap og bruke den til å forbedre både kraftproduksjonen og forholdene for laksefisk i regulerte vassdrag. I 2010 ble det også satt i gang et eget tiltaks-prosjekt i vassdraget der målet var å planlegge og gjennomføre fysiske tiltak for å bedre habitatforholdene for fisk.
Gjennom kartlegging av gyteforholdene og bunnsubstratet ble det diagnostisert at mangel på gyteareal ga dårlige rekrutteringsforhold i Aurlandselva og at mangel på skjul i elvebunnen ga ugunstige oppvekstforhold for ungfisk i deler av elva. Dette ble vurdert som sann-synlige flaskehalser for fiskeproduksjon.
I tråd med prinsipper for miljødesign i regulerte vassdrag ble det fra 2010 satt i gang omfattende tiltak for å skape mere og bedre fordelte gyteplasser og å øke skjultilgang i elvebunnen i Aurlandselva. I tillegg ble det gjennomført tiltak for å bedre habitatforholdene for fisk i sideløp.
For å dokumentere utviklingen i bestandene av sjøaure og laks i vassdraget har LFI utført årlige gytefisktellinger i perioden 2009-2018 og elektrisk fiske på seks nyetablerte gyteområder fra og med 2010 samt i sideløp etter 2010, mens NINA har gjennomført årlige undersøkelser av ungfiskbestand i perioden 2009-2018 ved elektrisk fiske på 20 stasjoner i Aur-landselva og åtte stasjoner i Vassbygdelva. Disse undersøkelsene danner også et grunnlag for å evaluere foreløpige effekter av de tiltakene som er gjennomført i vassdraget.
Endringer i vannføring og vanndekt areal og virkning på fisk
Aurlandselva fikk redusert vannføring etter at Vangen kraftverk kom i drift i september 1980. De største absolutte endringene i vannføring har skjedd på våren og forsommeren (slutten av mai til ut juli) ved at de høye vannføringene i denne perioden er betydelig redusert etter regulering. De største relative endringene i vannføring har skjedd på høsten, fra siste halvdel av september til og med november og vannføringene er også redusert i denne perioden. Vannføringene er både absolutt og relativt sett minst endret på vinteren (desember-april). Ved naturlige lavvannsperioder på vinteren og i første halvdel av mai har vannføringene økt noe etter regulering. Variasjonene i døgnvannføring var vesentlig større før regulering, både mellom og innen år.
Reguleringen har ført til at vanndekt areal i Aurlandselva om sommeren (juni-september) er redusert med i størrelsesorden 10-20 % avhengig av om en inkluderer siste halvdel av september i beregningen av endring. Redusert vanndekt areal om sommeren har trolig gitt til-svarende reduksjon i potensialet for fiskeproduksjon. I Aurlandselva er det et minstevannføringskrav på 3 m3/s om vinteren mens vannføringen på vinteren før regulering delvis var lavere enn dette. I om lag 75 % av årene var laveste ukemiddel vannføring høyere om vin-teren etter regulering enn den var før regulering. Denne økningen i laveste vintervannføring har sannsynligvis virket positivt på fiskens vinteroverlevelse og stabiliserende på fiskeproduksjonen.
I Vassbygdelva har vannføringen blitt sterkt redusert hele året og i størrelsesorden 50-60 % av de vanndekte produksjonsarealene har gått tapt. I konsesjonsvilkårene er det ikke krav til minstevannføring i Vassbygdelva om høsten og vinteren og på 1990-tallet forekom tørr-legging av elveleiet og stranding av gytefisk og ungfisk. Fra 1995 har det vært frivillig slipp av vann i tørre perioder (ca. 0,3 m3/s via Stondalen). På starten av 2000-tallet ble det bygd en rekke terskler i nedre del av Vassbygdelva og elveleiet ble samlet. Tersklene og ombyggingen av elveleiet har sammen med slippet av vann stabilisert vanndekt areal og det er sjeldent at vannføringen faller under 0,4 m3/s om vinteren. Vannføringen er imidlertid fremdeles såpass lav om vinteren at dette sannsynligvis er en flaskehals for vinteroverlevelse og fiskeproduksjon slik at økt vintervannføring kan gi økt fiskeproduksjon i dette vassdragsavsnittet. Midjeelva (Løelva) tørrlegges helt i anadrom del i perioder av året etter regulering, og det er trolig en ubetydelig ungfiskproduksjon i elva i dag. Elva ble delvis tørrlagt før reguleringen også og det er vanskelig å vurdere tapet i ungfiskproduksjon som følge av regulering.
Vannføring i perioden for utvandring av smolt har avtatt mye i hele vassdraget og spesielt oppstrøms Vassbygdvatn. Tidspunkt for start av utvandring av smolt fra Aurlandselva er trolig ikke vesentlig endret etter regulering. Lavere vannføring kan imidlertid ha ført til en mindre synkron og forlenget utvandringsperiode som kan ha påvirket vandringshastighetene under utvandring. Samlet sett antas dette å virke negativt på overlevelsen til smolt under utvandring, og med en større negativ effekt for smolt fra Vassbygdelva og Vassbygdvatn enn fra Aurlandselva.
Vannføringene når yngelen kommer opp av grusen og begynner å spise ("swim-up") er redusert mye i hele vassdraget, noe som isolert sett kan ha virket positivt på rekrutteringen i begge elvene. Forholdet mellom vannføring ved gyting og laveste vintervannføring er endret til det positive med tanke på eventuell risiko for tørrlegging av gytegroper i Aurlandselva, men trolig i mindre grad i Vassbygdelva.
Det foreligger ikke nok datagrunnlag til å kvantifisere alle de ulike effektene av vassdrags-reguleringen i Aurlandsvassdraget, men i sum er potensialet for fiskeproduksjon redusert etter regulering. Fordi det ikke finnes sammenlignbare undersøkelser av ungfiskproduksjon fra tiden før regulering, er det vanskelig å tallfeste hvor mye reguleringen har redusert produksjonen av ungfisk og smolt i vassdraget.
Hvis vi antar at de negative effektene av redusert vannføring og vanndekt areal om sommeren (10-20 %) og de negative effektene av redusert vanntemperatur (15-20 % redusert rekruttering) i Aurlandselva kan summeres, tilsier disse to faktorene at produksjonspotensialet i Aurlandselva etter regulering er redusert med om lag 25-40 %. I tillegg kommer negative effekter vi ikke kan kvantifisere som gradvis reduksjon i habitatkvalitet og mulig økt smolt-dødelighet. Til fratrekk i dette tapsoverslaget kommer sannsynlig økt vinteroverlevelse på grunn av høyere vintervannføring og økt rekruttering som følge av at store flommer har blitt borte.
Vi har ikke tilstrekkelig grunnlag for å kvantifisere tapene i Vassbygdelva, men produksjonen er helt klart redusert etter regulering som følge av betydelig reduksjon i vanndekt areal og trolig redusert overlevelse under smoltutvandring. På den positive siden kan frivillige vann-slipp om vinteren, økt permanent vanndekt areal i nedre deler som følge av bygging av terskler og modifisering av elveleiet inkludert sideløp, noe økt sommertemperatur, redusert sedimentdynamikk, muligens økt tilgang på næringsdyr og mindre risiko for tørrlegging av gytegroper ha kompensert for noe av tapet. Samlet sett så anser vi at potensialet for fiske-produksjon i vassdraget fremdeles å være redusert etter regulering.
Vanntemperatur
Vassdragsreguleringen har ført til at vanntemperaturen i Aurlandselva, som i utgangspunktet var sommerkald, har blitt enda kaldere om sommeren. En analyse av tilgjengelige ungfiskdata for 28 årsklasser viser en sammenheng mellom temperaturforholdene gjennom den første vekstsesongen og rekruttering av årsyngel. Både tetthet og vekst hos årsyngel av aure økte signifikant med sommertemperaturen i Aurlandselva, målt som gjennomsnittlig vanntemperatur i perioden juli-august. Den økte årsklassestyrken med økt temperatur den første vekstsesongen ga også utslag i økte tettheter av 1+ og 2+ aure henholdsvis ett og to år etterpå. Dette tilsier at lave sommertemperaturer er en flaskehals for rekrutteringen av aure i kalde år. Videre tilsier resultatene at redusert temperatur som følge av vassdragsreguleringen har bidratt til 15-20 % redusert rekruttering av aure.
Vi fant ingen statistisk sammenheng mellom temperatur og rekruttering hos ungfisk av laks. Dette skyldes trolig at rekruttering av laks i den aktuelle perioden har vært begrenset av lav gytebestand. Resultater fra laboratorieforsøk tilsier at lakseungene kan tolerere lave temperaturer i ”swim-up” perioden, og lave temperaturer vurderes ikke som en begrensende faktor for å opprettholde en selvreproduserende laksebestand i Aurlandselva. Det er imidlertid rimelig å anta at år med lave sommertemperaturer også kan være en flaskehals for rekruttering hos laks, og at redusert vanntemperatur dermed også har bidratt til redusert produksjon av lakseunger i vassdraget. I tillegg viser resultater fra eksperimentelle forsøk at ungfisk av aure i større grad kan utkonkurrere laks på lave temperaturer. Dermed kan de reduserte vanntemperaturene ha gitt aureungene et konkurransemessig fortrinn over laksen i Aurland-selva.
Vanntemperaturen om sommeren er lavere i Aurlandselva enn i Vassbygdelva og som følge av dette har årsyngel av både aure og laks mindre størrelse i Aurlandselva. For aure så avtar disse størrelsesforskjellene ettersom fisken blir eldre. Dette kan tyde på at forholdene for vekst hos eldre ungfisk av aure er noe bedre i Aurlandselva til tross for at vanntempera-turen er lavere. Forskjellene i fiskestørrelse ved alder mellom de to elveavsnittene har blitt signifikant mindre de siste ti årene, til tross for at fisketettheten i Aurlandselva har økt noe. Dette tilsier at vekstforholdene for aure i Aurlandselva har utviklet seg positivt sammenliknet med forholdene i Vassbygdelva i løpet av perioden 1989-2018. Det er mulig at vekstforholdene i Vassbygdelva ble dårligere etter at flommene høsten 2014 og 2018 førte til redusert begroing av elvebunnen. Dette kan påvirke bunndyrproduksjonen negativt og muligens gi lavere tilgang på mat for ungfisk i noen år fremover.
Data fra omfattende skjellanalyser av voksne sjøaurer i vassdraget fra tidligere undersøkelser tyder på at reguleringen ikke har ført til endringer i viktige livshistorietrekk hos sjøaure, som alder og størrelse hos smolt. Skjellmaterialet er for begrenset til å si noe om det har skjedd endringer hos laks.
Analyser av temperaturdata viser at vanntemperaturen i overflatelaget av Vassbygdvatn i stor grad bestemmer temperaturen i øvre deler av Aurlandselva. Reduserte sommertemperaturer i Aurlandselva etter regulering kan derfor knyttes til endringer i de fysiske forholdene i innsjøen som etter regulering får storparten av tilløpet som kaldere vann fra høytliggende magasiner. I mange år er det en svak og lite utviklet temperatursjiktning i innsjøen, noe som bidrar til at temperaturen i overflatelaget blir lavere enn den var før regulering.
Analysene av temperaturdata fra vassdraget viste at vannføringen i Vassbygdelva nesten alltid bidrar positivt til oppvarming av Vassbygdvatn mens vannføringen gjennom kraftverket Aurland 1 alltid bidrar til kaldere vann (null-bidrag når Aurland 1 står). Beregningene viser også at Aurland 1 generelt bidrar mer negativt til temperaturen i innsjøen enn Vassbygdelva bidrar positivt. De viktigste forholdene som bestemmer hvorvidt temperatursjiktning kan dannes i Vassbygdvatn er trolig:
• Mengden og temperaturen av vannet som slippes ut fra Aurland 1 (kraftproduksjon)
• Vannføring og vanntemperatur i Vassbygdelva
• Lokalklima: lufttemperatur/stråling
Ulike tiltak for å øke temperaturen i overflatelaget i Vassbygdvatn har blitt undersøkt ved hjelp av numerisk modellering. Simuleringene tyder på at tiltaket som består i stans og/eller vesentlig redusert produksjon i Aurland 1 om sommeren er det eneste av de undersøkte tiltakene som fører til vesentlig øking av vanntemperaturen i overflatelagene i Vassbygdvatn om sommeren, og altså i Aurlandselva. Tidspunkt og lengde på perioder med stans og/eller redusert produksjon påvirker i hvilken grad en slik økning av temperatur kan oppstå.
Redusert vanntemperatur om sommeren bidrar fortsatt til redusert rekruttering i Aurlands-elva og tiltak som øker sommertemperaturen, spesielt i kalde år, kan gi økt produksjon av både sjøaure og laks i vassdraget.
Habitatforhold og tiltak
Fysiske habitatforhold i Aurlandselva har blitt endret først og fremst gjennom kraftregulering, erosjonssikring av elvebredder, tørrlegging av sideløp og bygging av kjerr (buner). Totalt vanndekt areal, sedimentdynamikk, areal av gyteplasser og skjultilgang i elvebunn har trolig blitt redusert av disse endringene og har blitt vurdert som sannsynlig flaskehals for fiskeproduksjon.
I tråd med prinsipper for miljødesign i regulerte vassdrag ble det fra 2010 satt i gang omfattende tiltak for å restaurere sideløp, for å skape mere og bedre fordelte gyteplasser og å øke skjultilgang i elvebunnen i Aurlandselva. Tiltakene har i hovedsak bestått av utlegging av gytegrus og harving/ripping av elvebunnen, en metode for å øke hulrom (skjul) i elvebunnen ved at steiner ble snudd og finsediment spylt ut. Dessuten ble det brukt utlegging av døde trær, reetablering av kantvegetasjon og sedimenttilførsel i sideløp. I Vassbygdelva var det hovedsakelig resterende, naturlige, fluviale prosesser som bedret bunnforholdene og en flom i 2014 tilførte nytt sediment dominert av rullestein og grus. Tokvamsbekken og Klekkeribekken, som er sideløp til Aurlandselva, ble restaurert i 2012-2014. To sideløp til Vassbygdelva ble restaurert i 2017 (nedre og øvre deltabekk). | nb_NO |
