| dc.description.abstract | Pedersen, B., Schartau, A.K., Kielland, Ø.N., Kjærstad, G. & Persson, J. 2019. Naturindeks for Norge – ferskvann. Evaluering av eksisterende indikatorsett og datagrunnlag og forslag til juste-ringer. NINA Rapport 1683. Norsk institutt for naturforskning.
Naturindeksen oppsummerer tilstanden til økosystemenes biologiske komponenter som et veid gjennomsnitt av observasjoner av tilstanden til et utvalg indikatorer. Indikatorene er biologiske variabler som representerer artsabundanser eller artssamfunn. Målingene vektes etter et a priori fastsatt system. Her beskriver og evaluerer vi utvalget av indikatorer og datagrunnlaget som lå til grunn for beregningen av Naturindeks for Norge for hovedøkosystemet ferskvann i 2015. Da-tagrunnlaget for den enkelte indikator evalueres bl.a. mht. dataenes presisjon, deres geografiske dekning og oppløsning. Videre vurderes den enkelte indikators tilhørighet til ferskvann. Indika-torutvalgets representativitet vurderes også. Rapporten diskuterer dessuten om vektingssyste-met fungerer etter hensikten med dagens datasett. Det gis råd for hvordan datagrunnlaget kan styrkes.
Som grunnlag for disse vurderingene gis en kort beskrivelse av hovedøkosystemet mht. takso-nomisk og funksjonell sammensetning, naturtypene som forekommer og de viktigste påvirk-ningsfaktorene. Avgrensingen av hovedøkosystemet diskuteres i lys av inndelingen av natursys-temer i NiN. En tilpasning til NiN2, som ble foretatt i forbindelse med oppdateringen av Naturin-deksen i 2015, innebærer at grunne og små vannforekomster inkluderes i hovedøkosystemet ferskvann. Dette betyr at buttsnutefrosk, småsalamander, storsalamander og svømmesnipe, som tidligere tilhørte hovedøkosystemet våtmark, overføres til ferskvann. Videre er det foreslått å overføre indikatoren havelle fra hovedøkosystemet fjell. Med disse endringene, vil indikator-settet for ferskvann økes fra 33 til 38. Avgrensingen av ferskvann i Naturindeksen er dessuten i overenstemmelse med avgrensingen av ferskvannsforekomster innenfor vannforskriften. Dette innebærer at alle biologiske tilstandsdata fra overvåking og andre undersøkelser som gjennom-føres i forbindelse med vannforskriften også kan benyttes i Naturindeksen, og at en dermed legger til rette for at begge systemene gir en ensartet framstilling av utviklingen til det biologiske mangfoldet i ferskvann. Indikatorutvalget for ferskvann gir en bred funksjonell og taksonomisk representasjon av organismegruppene som tilhører hovedøkosystemet. Dette oppnås først og fremst gjennom de åtte samfunnsindeksene som inngår i utvalget og som samtidig er nøkkelin-dikatorer. Den funksjonelle gruppen mellompredatorer generalister er overrepresentert i utval-get, mens nedbrytere kun i mindre grad er representert gjennom detritusetere som inngår i sam-funnsindeksene for bunndyr. Primærprodusentene som gruppe er underrepresentert i datasettet og har hatt liten innflytelse på naturindeksen fordi de fire samfunnsindeksene som representerer primærprodusenter har begrenset geografiske dekning.
Indeksverdiene beregnet for ferskvann er i hovedsak basert på svært usikre observasjoner med lav geografisk oppløsning. Vi har estimert hva målingenes usikkerhet tilsvarer mht. evnen til å påvise endringer i indikatorenes tilstand som er signifikante. Kun for 3 av 33 indikatorer vil en kunne påvise forskjeller mindre enn 0,2 (tilsvarende én tilstandsklasse jf. vannforskriftens klas-sifiseringssystem).
Til tross for det gjennomgående lave presisjonsnivået som en finner i målingene av indikatorenes tilstand, så antyder analysene at datagrunnlaget for ferskvann som ble benyttet ved oppdate-ringen av Naturindeksen i 2015, var tilstrekkelig mht. størrelse og presisjon til å gi et presist, ikke-vektet estimat av en gjennomsnittstilstand for Norge. Presisjonen i det vektede estimatet av Naturindeks begrenses imidlertid av hvordan vektingssystemet fordeler vektene over indikator-observasjonene, hvilket fører til at selv store omveltninger i tilstand på nasjonalt nivå ikke kunne påvises som signifikante. Vi foreslår endringer i vektingssystemet som vil gi mer presise estimat av Naturindeksen.
Arter som er følsomme mht. hydrologiske endringer er for svakt representert i datagrunnlaget sett i relasjon til viktigheten av påvirkningsfaktoren. For å øke representasjonen for denne på-virkningen vil det være behov for å ta i bruk nye indikatorer som er utviklet spesielt for å fange opp effekten av hydrologiske endringer. For innsjø er vannplanteindeks for vannstandsvariasjo-ner i reguleringsmagasin (WIc), som inngår i vannforskriftens klassifiseringssystem, en aktuell indikator. For elv er det behov for å justere indikatoren laks slik at denne fanger opp effekten av både eksisterende og framtidige vassdragsreguleringer. Indirekte indikatorer, som for eksempel hydromorfologiske parametere, bør kun vurderes tatt i bruk dersom det ikke er mulig å fange opp effekter av vassdragsreguleringer vha. biologiske indikatorer.
Det er satt i gang og fullført prosjekter for å forbedre datagrunnlaget for fugler, laks og aure til neste oppdatering av Naturindeksen i 2020. Det pågående og planlagte arbeidet med bedre utnyttelse av eksisterende data i NIVAs databaser og i Vannmiljø og statistisk modellering av tilstandsverdier vil resultere i en jevnere representasjon og vekting av nøkkelindikatorene, en bedre representasjon og vektlegging av primærprodusentene, og en mer presis og robust Na-turindeks. På lengre sikt bør data fra Vannmiljø benyttes til å utvikle nye ferskvannsindikatorer, og vi anbefaler videre at indikatorutvalget for ferskvann utvides med indikatorer for bunndyrfau-naen i innsjøer og flere indikatorer for fisk i innsjøer. I første omgang bør røye prioriteres blant annet fordi denne fiskearten antas å være særlig følsom for klimaendringer, en påvirkningsfaktor som er mangelfullt representert i dagens Naturindeks for ferskvann. | nb_NO |
