Undersøkelser av trekkaktiviteten for fugl på Guleslettene 2018-2019. Observasjoner, radarkartlegging og lyttedata med supplerende materiale

Abstract

Systad, G.H.R., Breistøl, A., Follestad, A., Gjershaug, J.O., Guidos, S., Hamre, Ø., May, R., Stokke, B., Østerås, T.R. & Åström, J. 2019. Undersøkelser av trekkaktiviteten for fugl på Guleslettene 2018-2019 - Observasjoner, radarkartlegging og lyttedata med supplerende materiale. NINA Rapport 1693. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten omhandler undersøkelser av trekkaktiviteten i ytre deler av Guleslettene vindpark. NINA har utført radarkartlegging i trekktidene høsten 2018 og våren 2019, samt samlet inn lyddata begge sesonger. Vi vært i felt og kartlagt trekket, samt verifisert radardataene. Observasjoner fra en tidligere undersøkelse er lagt til grunn, sammen med data fra artsobservasjoner.no. Rødlistede arter innenfor anlegget omfatter en rekke arter, men de trekkende artene omfatter sædgås (VU), stjertand (VU), storspove (VU) og fiskemåke (NT). I tillegg er det flere nært truede arter (NT) som både trekker gjennom området, og som sannsynligvis hekker der, deriblant bergirisk, blåstrupe og gjøk. Det finnes flere rødlistede arter i kategorien NT i de lavereliggende områdene mot sjøen som kan tenkes å trekke over Guleslettene. Av truede arter observert utenfor anlegget ellers er vipe (EN) og sanglerke (VU) potensielle konfliktarter. I forhold til trekkende arter vil omfanget være mer omfattende for større arter som sangsvane, grågås og hvitkinngås som ikke er rødlistet, sammen med sædgås, eventuelt kortnebbgås og tundragås, samt tallrike arter som heipiplerke og enkeltbekkasin. Stasjonære arter er ikke fokusert her. Grågjess ble observert trekkende flere ruter over Guleslettene, samt vest for dette. Sædgås ble registret i de ytre delene av Guleslettene våren 2019 ved hjelp av lydutstyr. Kortnebbgåsa trekker gjennom området. Sangsvanen overvintrer regelmessig i Bremanger og Flora. Trolig følger disse artene noenlunde samme trekkmønster som beskrevet for grågås. Hvitkinngjessene trekker i april/mai fra overvintringsområdene i Skottland til hekkeplassene på Svalbard langs Norskekysten i en 30 km bred korridor. Også hvitkinngås ble ved to anledninger registrert på lytteutstyret under vårtrekket, men observasjonene på Bremangerlandet samme periode tyder på at hovedtyngden av trekket gikk lenger ute. Ringgåsa trekker også langs ytre strøk av Vestlandskysten på veg mot hekkeområdene i Arktis. Radardataene fra Guleslettene viser at den ytre delen av vindparkområdet skiller seg mindre fra områdene lenger inne enn det vi forventet. Gjess trekker over Sagavatnet og over til Sørgulen eller Botnane i like stor grad som i de helt ytre delene av parken. Av rødlistede arter er sædgås, storspove og stjertand påvist å trekke gjennom området, alle klassifisert som sårbar (VU). Ellers er flere nært truede arter funnet i området, både utenfor og inne i vindparkområdet. Radardataene domineres av registreringer under 300 meter over bakkenivå begge sesonger. For høsten 2018 viser data fra høyderadarenen en fordeling høyere over bakken enn de kombinerte dataene. Denne forskjellen grunner først og fremst i at fuglene nok flyr lavere på høsten, men først registreres når de kommer over kanten av Gulefjellene og dermed blir høyden over bakken større. Det er lite trolig at konfliktnivået er lavere, eller for den sags skyld høyere i fokusområdet enn lenger inne i parken. Det viktigste er likevel den generelle trekkstrømmen, om den går hovedsakelig utenfor, i fokusområdet, eller bredt gjennom hele området. Våre observasjoner tyder på at mye av trekkstrømmen går utenfor, spesielt for vannfugl og sjøfugl, men mye går rett gjennom nokså spredt, både i fokusområdet og i det større området øst for posisjonen for turbin T39. Det er påvist en klar trekkrute over Sagavatn fra sør og over mot Sørgulen eller Botnane, samt en rute opp fra Årebrott, opp til Gulevatnet og videre over fjellet. Dette foregår nokså bredt over høydedragene. Fokusområdet ytterst i planområdet skiller seg ikke vesentlig fra planområdet ellers i forhold til trekkaktivitet.

Systad, G.H.R., Breistøl, A., Follestad, A., Gjershaug, J.O., Guidos, S., Hamre, Ø., May, R., Stokke, B., Østerås, T.R. & Åström, J. 2019. Undersøkelser av trekkaktiviteten for fugl på Guleslettene 2018-2019 - Observasjoner, radarkartlegging og lyttedata med supplerende materiale. NINA Report 1693. Norwegian Institute for Nature Research. This report studies the migration in the outer parts of the Guleslettene wind farm. NINA has done radar mapping during the fall 2018 and spring 2019, and collected audio data both seasons. We have been in the field and mapped the migration, as well as verified radar data. Observations from a previous study have been added, together with data from the artsobservasjoner database. Redlisted species within the farm include a number of species (Table 7), but the migratory species include Bean Goose (VU), Northern pintail (VU), Eurasian Curlew (VU) and Common Gull (NT). In addition, there are several near threatened species (NT) both migrating through the area and likely to nest there, including Twite, Bluethroat and Common cuckoo. Several species in the NT category observed in the lowland areas can possibly migrate over Guleslettene. Endangered species observed outside the plant which might be prone to conflict with the windmills are Northern Lapwing (EN) and Skylark (VU). The scope will be more extensive for migrating larger species such as Whooper Swan, Greylag goose and Barnacle goose that are not redlisted, together with Bean goose, possibly Pink-footed Goose and Greater White-fronted Goose, as well as numerous species such as Meadow pipit and Common Snipe. Stationary species are not focused here. Greylag geese were observed using several routes across Guleslettene, as well as west of the plateau. Bean goose was registered in the focused area during spring 2019 using audio recording equipment. The Pink-footed Goose migrates through the area. The Whooper Swan often winters in Bremanger and Flora. These species probably follow roughly the same flyways as described for Greylag Goose. The Barnacle Goose migrate from the wintering areas in Scotland to the breeding grounds on Svalbard in April-May, following the Norwegian coast in a 30 km wide corridor. Barnacle Goose were also recorded on the sound recorders during the spring migration on two occasions, but the observations on Bremangerlandet during the same period indicate that most birds passed further west. Brent Goose also migrates along the outer coast on its way to the nesting areas of the Arctic. The radar data from Guleslettene show that the outer part of the wind farm area differs less from the areas further east than we expected. Birds migrate across the Sagavatnet to Sørgulen or Botnane just as much as in the focused area further west. Bean Goose, Eurasian Curlew and Northern Pintail migrate through the area, all classified as vulnerable (VU) on the Norwegian redlist. Otherwise, several near threatened species (NT) have been found in the area, both out-side and inside the wind park area. Radar data is dominated by registrations below 300 meters above ground level both seasons. Data from the vertical radar show a distribution higher above the ground than combined vertical-horizontal data during the fall 2018. This difference is mainly due to the birds probably flying lower in the fall, but will only be registered when they pass over the edge of Guleslettene and thus the height above the ground becomes larger. The level of conflict is unlikely to differ between the focus area and further east in the park. The most important thing, however, is whether the general migration route passes mainly outside, in outer parts of the area, or broadly through the area. Our observations indicate that a larger amount of the birds, particularly waterbirds and seabirds, migrates outside Guleslettene, but many birds goes straight through fairly scattered, both in the outer part of the park and in the larger area east of the position of turbine T39. A migration route has been identified across Sagavatn from the south and across to Sørgulen or Botnane, as well as a route up from Årebrott to Gulevatnet and further over the mountain. The focus area in the western part of Guleslettene does not differ significantly from the park area otherwise in relation to migration activity.