Show simple item record

dc.contributor.editorFramstad, Erik
dc.coverage.spatialNoreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-09-23T11:06:34Z
dc.date.available2019-09-23T11:06:34Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2618215
dc.description.abstractFramstad, E. (red.) 2019. Terrestrisk naturovervåking i 2018: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1692. Norsk institutt for naturforskning. Program for terrestrisk naturovervåking startet i 1990 og omfatter undersøkelser av vanlige planter og dyr i seks områder i bjørkeskog og elleve i granskog. Her ses resultatene fra 2018 i sammenheng med resultatene fra tidligere år. Markvegetasjonen i bjørkeskog i Gutulia har siden 1993 endret seg fra fattige lyng- og bærlyng-dominerte typer til svakt rikere lågurttyper med større innslag av urter, gras og starr. Dette skyl-des trolig at lengre og mildere vekstsesong på høsten har ført til noe mer baserikhet i jorda og økt næringstilgangen til plantene. I Dividalen har bregner og urter økt i mengde, mens blåbær, fjellplanter, moser og lav har avtatt. Endringene skyldes trolig mildere klima og økt næringstilgang. Markvegetasjonen i granskog i Paulen viste betydelig tilbakegang i antall registrerte arter av karplanter og moser pr. analyseflate, både fra begynnelsen av overvåkingen i 1990 og siden forrige registrering (2010). Totalt antall registrerte plantearter er også redusert, fra 87 i 1990 til 79 i 2018. Siden 1990 var det tilbakegang i mengde for ni karplantearter og ti mosearter; ingen arter økte i mengde. Artssammensetningen har blitt mer homogen, med større likhet mellom ‘fattig’ og ‘rik’ vegetasjon. I perioden 2013–18 viste markvegetasjonen i granskog i Solhomfjell redusert mengde for mode-rat mineralnæringskrevende arter i rikere granskog, som på slutten av 1900-tallet. Økningen i bunnsjiktsdekning stoppet opp, men store mosearter synes å ha nådd en mengde, og mosemat-tene en tetthet, som har gitt vedvarende reduksjon for små moser. Populasjonsundersøkelsene av etasjemose i sju granskogsområder bekrefter at populasjonsøkningen stagnerer i områder med høy bunnsjiktsdekning, men det er fortsatt tendens til at store moser som etasjemose øker noe i mengde på bekostning av små moser. Disse mønstrene antas å ha blitt forsterket av mang-elen på toppår i smågnagerbestander, slik at mosemattene blir fortettet gjennom mangel på for-styrrelse. I furuskogen i Solhomfjell ble det funnet redusert artstetthet og redusert mengde for mange lavarter og andre arter med tyngdepunkt i den mer tørkeutsatte furuskogen. Både i Gutulia og Dividalen har mengden epifytter på bjørketrær økt over overvåkingsperioden, men økningen synes nå å ha stagnert. Generelt øker dominansen av svakt varmekjære arter. Andel skadd lav er betydelig redusert fra 1993, men varierer med klimaforholdene om vinteren. Endringene reflekterer mindre svovelnedfall og gunstig klimautvikling med lengre vekstsesong, økt temperatur og nedbør. Siden 2014 har det vært utbrudd av bjørkemålere i 2014 i Dividalen, 2018 i Børgefjell og 2017 i øvrige fjellområder. Det var betydelige beiteskader på bjørkeblader i 2017/2018 i alle områdene utenom Dividalen. Smågnagere viser nokså regelmessige bestandstopper i Møsvatn, Åmotsdalen og Børgefjell, men mer uregelmessige og lavere topper i øvrige TOV-områder (Lund, Solhomfjell, Gutulia, Dividalen). I 2018 var det stor bestand av smågnagere (særlig gråsidemus, rødmus og markmus) i Dividalen, men lav eller svært lav bestand i øvrige områder. Ungeproduksjonen for kongeørn lå i 2018 noe under gjennomsnittet for overvåkingsperioden i Børgefjell, Åmotsdalen, Møsvatn og Gutulia, omtrent som snittet i Solhomfjell og noe over i Lund. Produksjonen i 2018 var noe lavere enn i 2017 for alle områdene unntatt Lund. Ungeproduksjonen for jaktfalk var betydelig lavere i 2018 enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden for Børgefjell og Åmotsdalen, men godt over snittet for Møsvatn. Rypetakseringene viste kraftig økning i bestanden for Møsvatn og dels i Åmotsdalen og Gutulia, mens det ble observert forholdsvis få til svært få ryper i Dividalen, Børgefjell og Lund. Alle om-rådene hadde imidlertid god produksjon av kyllinger. Antall observasjoner av stasjonære spurvefugler i 2018 lå vesentlig under medianen for overvå-kingsperioden for Dividalen og Solhomfjell, men noe over for øvrige områder. For de fem områ-dene i fjellet var antall observasjoner i 2005-2013 lavere enn i tiåret før 2005, men noe høyere etter 2013. Nedgang i spurvefuglbestander er også dokumentert for andre fjellområder i Fenno-skandia. Ungeproduksjonen hos svarthvit fluesnapper i 2018 var noe lavere enn medianen for overvåkingsperioden, særlig for Åmotsdalen. Det er god sammenheng mellom klekketidspunkt og maitemperatur, men verken maitemperatur eller klekketidspunkt viser noen klar endring gjen-nom overvåkingsperioden. Den arealrepresentative overvåkingen av hekkefugler viste flest observasjoner av løvsanger (18,0 %), heipiplerke (7,9 %) og bokfink (6,6 %). Siste drøyt ti år viser takseringene klar nedgang for 27 av 76 fuglearter med tilstrekkelige data og bestandsvekst for åtte arter. Arter med be-standsnedgang er særlig knyttet til henholdsvis jordbrukslandskapet og fjellet/fjellnære områder, men også noen arter i skog har gått tilbake. I tillegg til å framskaffe kunnskap om endringer i norsk natur og mulige årsaker til endringer, inngår overvåkingsresultater fra TOV i naturindeks og planlagt fagsystem for økologisk tilstand. Resultater fra hekkefugltakseringen inngår også i internasjonal rapportering om biologisk mangfold.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1692
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectterrestrisk miljønb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectklimavariasjonnb_NO
dc.subjectforurensingernb_NO
dc.subjectnaturlig dynamikknb_NO
dc.subjectmarkvegetasjonnb_NO
dc.subjectepifytternb_NO
dc.subjectsmågnagerenb_NO
dc.subjectfuglnb_NO
dc.subjectreproduksjonnb_NO
dc.subjectbestandsvariasjonernb_NO
dc.subjectartssammensetningnb_NO
dc.subjectNorgenb_NO
dc.subjectterrestrial environmentnb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.subjectclimate variationnb_NO
dc.subjectpollutionnb_NO
dc.subjectnatural dynamicsnb_NO
dc.subjectground vegetationnb_NO
dc.subjectepiphytesnb_NO
dc.subjectsmall rodentsnb_NO
dc.subjectbirdsnb_NO
dc.subjectreproductionnb_NO
dc.subjectpopulation variationnb_NO
dc.subjectspecies compositionnb_NO
dc.subjectNorwaynb_NO
dc.titleMarkvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber194nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1468|2019nb_NO
dc.relation.projectKlima- og miljødepartementetnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2316]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record