Show simple item record

dc.contributor.authorStokke, Bård G.
dc.contributor.authorEvju, Marianne
dc.contributor.authorVistad, Odd Inge
dc.contributor.authorDillinger, Benno N.
dc.coverage.spatialAgder fylke, Arendal og Grimstad kommuner, Agder county, Arendal and Grimstad municipalitiesnb_NO
dc.date.accessioned2019-09-16T08:42:08Z
dc.date.available2019-09-16T08:42:08Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3439-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2616907
dc.description.abstractStokke, B. G., Evju, M., Vistad, O. I. & Dillinger, B. N. 2019. Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Raet nasjonalpark: Hoveodden, Tromlingene og Søm-Hasseltangen. NINA Rapport 1689. Norsk institutt for naturforskning Forvaltninga for Raet nasjonalpark (NP) ønsker å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for friluftlivsferdsel i tre lokaliteter. For Miljødirektoratet har NINA laga modeller for å sårbarhets-vurdere lokaliteter i verneområder, relatert til ferdselslokaliteter. Følgende tre lokaliteter ble valgt: 1) Hoveodden, 2) Tromlingene og 3) Søm-Hasseltangen. Første steg for sårbarhetsvurderinga er å kartlegge sensitive enheter innafor lokaliteten. Disse blir så vekta ut fra faste kriterier. Kjente funn fra rødlista og andre spesielt sårbare arter blir med som supplering. Beskrivelsene i rapp-orten baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap, og brukerdata. Ferdselen i Raet NP er stor og mangfoldig (turgåing, bading, telting, strand- og båtliv, og ulike vann- og brettaktivite-ter), og med svært mange lokale brukere. Hoveodden – den mest brukte lokaliteten i Raet NP – er lett tilgjengelig via Hove Amfi, og har en lang historie med campingplass og med dagsbesøk fra land og sjø. I dag omkranser NP den tidligere Hove camping, som det nå lages ny reguleringsplan for. Brukstype/-mønster på Hove-odden vil være noe avhengig av hva som skjer med Hove camping, men bruken vil uansett forbli høy, særlig i form av stibruk (fot, hest, sykkel), strandopphold og sjø/-båtaktivitet i/fra Hovekilen. De merka stiene rundt Hoveodden er godt tilrettelagt i robust vegetasjon. Men et stort nettverk av uformelle stier og «diffus» ferdsel berører sensitiv vegetasjon som sandstrender og skog på sandsubstrat. Strendene i området er preget av mye bruk over lang tid, vegetasjonen har utviklet seg til å bli relativt robust, men en bør følge med på eventuelle økninger i slitasje og erosjon. Mye av skogen ligger på sandsubstrat og der det er mye bruk utenom opparbeida sti, blir det fine substratet eksponert, og vegetasjonen mer sensitiv. Skogen på spissen av Hoveodden og langs kysten på sørsida er avgrensa som en sensitiv enhet. Gruntvannsområdene i Hovekilen er viktige rasteområder for bl.a. vade-, måke- og andefugl (vår, høst, vinter). Måker og terner hekker på holmer og skjær i kilen. Dersom en skulle tilbakeføre Hove camping til grøntområde og fjerne eksisterende parkeringsplass, kan det minke presset på fuglelivet gjennom vanskeli-gere tilgang fra landsiden. Strandbruk sommerstid synes uproblematisk. Tiltak for å unngå ferd-sel til hekkekolonier av måker og terner anbefales. Tromlingene har ikke landforbindelse eller båtanløp. Øya har en lang historie med sauebeiting og telt-feriering (utfordrende å praktisere 2-dagers regelen for teltslaging). Øya har mange forn-minner/gravhauger på rullesteinsryggen i sør-vest. Øya gror til og omfattende skjøtsel med riving av einer er gjennomført. Vegetasjonen er lite sensitiv for ferdsel. Tromlingene er svært viktig som raste- og hekkeområde for vade- og andefugl. En bør oppfordre til å holde avstand i kritiske perioder (vår- og høsttrekk, samt vinter); gjelder særlig ferdsel til sjøs og helt i vannkanten på landsida. Båndtvangen (hele året) må overholdes. Kjente hekkeplasser for sandlo bør skjermes. Stier bør legges unna vannkanten, eller enda mer drastisk: kanalisere ferdsel bort fra områdene sørvest for Vabukta. På sjøsiden kan man oppfordre til ferdsel i sundet nord for Sankt Helena og Haringsholmen (bort fra mudderflatene). Søm-Hasseltangen har et universelt utforma friluftsområde med asfaltstier og pikniktiltak. Det er planer om å videreføre Kyststien sørover, forbi Ruakerkilen. Her er store verne- og friluftsin-teresser. Bruken er særlig knytta til punktbesøk på Hasseltangen og framtidig Kyststi-vandring. Behov for tiltak for sensitiv vegetasjon vil avhenge av hvilken stitrasé som velges. Rundt Rua-kerkilen ble det identifisert flere fuktige områder, og noen bør klopplegges dersom de inngår i traséen. Ruakerkilen er et viktig raste- og hekkeområde for ande- og vadefugler samt spurve-fugler. Det bør unngås å legge til rette for ferdsel ved den nordlige delen av kilen. Ferdsel til vanns bør unngås i trekk- og hekketida. Stipartiet på sørsiden av Ruakerkilen bør, om mulig, trekkes lenger opp i terrenget for å ikke forstyrre fugler som søker føde ved kilen (særlig vår og høst).nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1689
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectnasjonalparknb_NO
dc.subjectterrengnb_NO
dc.subjectvegetasjonnb_NO
dc.subjectdyrelivnb_NO
dc.subjectfriluftslivsferdselnb_NO
dc.subjectsårbarhetnb_NO
dc.subjectforvaltningnb_NO
dc.subjectbesøksstrateginb_NO
dc.subjectnational parknb_NO
dc.subjectterrainnb_NO
dc.subjectvegetationnb_NO
dc.subjectfaunanb_NO
dc.subjectrecreational activitiesnb_NO
dc.subjectvulnerabilitynb_NO
dc.subjectmanagementnb_NO
dc.subjectvisitor strategynb_NO
dc.titleSårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Raet nasjonalpark: Hoveodden, Tromlingene og Søm-Hasseltangennb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsgeografi: 290nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber77nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2327]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record