Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolberg, Erling J.
dc.contributor.authorRolandsen, Christer M.
dc.contributor.authorHeim, Morten
dc.coverage.spatialKlæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Tydal, Trondheim, Trøndelag, Sør-Trøndelag, Noreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-08-26T08:38:47Z
dc.date.available2019-08-26T08:38:47Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2610938
dc.description.abstractSolberg, E., Rolandsen, C.M. og Heim, M. 2019. Bestandsutvikling og avskyting av elg i Hjorte-viltregion 4 i (tidligere) Sør-Trøndelag. Evaluering av måloppnåelsen i siste planperiode. NINA rapport 1678. Norsk institutt for naturforskning Omleggingen til lokalbasert viltforvaltning innbefatter at mye av ansvaret for den praktiske hjor-teviltforvaltningen nå er overført til jaktrettshaverne under forutsetning av at disse har en kom-munalt godkjent bestandsplan. Som et ledd i denne prosessen er det meningen at kommunen etter planperiodens slutt gjennomfører en evaluering av måloppnåelsen i planperioden. I denne rapporten har vi evaluert elgbestanden og forvaltningen av denne innenfor Hjorteviltregion 4 i tidligere Sør-Trøndelag fylke. Regionen består av 6 kommuner: Tydal, Selbu, Malvik, Trondheim, Klæbu og Melhus. Elgbestanden i regionen er i rimelig god kondisjon, men slaktevekter og rekrutteringsrater (andel ku med kalv, tvillingrater) viser en negativ trend. Samtidig er bestandstettheten i regionen i gjen-nomsnitt høy og har vært det de siste 15 årene. I samsvar med den høye bestandstettheten er også beitetrykket høyt i regionen og antallet registrerte fallvilt av elg er relativt høyt. Det er grunn til å tro at bestandskondisjonen vil forbli lavere enn den har vært før, og kanskje også synke ytterligere, dersom bestandstettheten ikke reduseres. Den negative utviklingen i bestandskondisjon finnes i alle kommunene i regionen, men i varie-rende grad. Dette gjelder selv i kommuner som Selbu, Malvik og Trondheim, der bestandstett-heten har sunket de siste 10 årene. I de andre kommunene har elgbestanden økt (Tydal, Klæbu, Melhus) i samme periode, og kun nylig vist tendenser til reduksjon (Melhus). Kommuner og bestandsplanområder (vald) i regionen har planperioder av ulik varighet innenfor perioden 2015-2020. I Klæbu og Melhus ble planperioden avsluttet i 2018. I Tydal, Malvik og Trondheim varer planperioden ut 2019, mens i Selbu går planperioden ut i 2020. Det er også mye variasjon med hensyn til forvaltningsmål mellom kommuner. I Trondheim, Malvik og Melhus har kommunen etablerte en rekke operative forvaltningsmål i planperioden av målbar (kvantita-tiv) karakter, mens Tydal og Selbu har valgt mere kvalitative forvaltningsmål. I Klæbu er vi ikke kjent med at kommunen har egne definerte forvaltningsmål for elgbestanden. Klæbu bestands-planområde, som forvalter all elgjakt i Klæbu, har imidlertid en godkjent plan med en flere kvan-titative forvaltningsmål. De kommunevise forvaltningsmålene i regionen er bare delvis nådd i løpet av planperioden. I de fleste kommunene har bestandstettheten utviklet seg i riktig retning, og der det ikke var tilfelle er planperioden ennå ikke over (eks. Tydal). I tillegg er kjønnsraten innenfor forvaltningsmålet i Trondheim og på god veg i riktig retning i Malvik. I Melhus og Klæbu er imidlertid kjønnsforholdet fortsatt for hunndyrdominert i forhold til målet, og en høyere avskyting av ku må til for å dreie utviklingen i riktig retning. Også enkelte mål som omhandler akseptabelt antall eller andel fallvilt viser seg vanskelig å nå i enkelte kommuner. Utover de primære forvaltningsmålene som omhandler bestandstetthet og kjønnsrate, har en-kelte kommuner også ønsker og mål for utviklingen i rekrutteringsrater og slaktevekter. Slike mål er imidlertid vanskelig for forvaltningen å styre direkte fordi både klimavariasjon og tidsforsinkede prosesser i bestandsdynamikken påvirker utviklingen. For eksempel vil ikke nødvendigvis vekter og rekrutteringsrater respondere umiddelbart på endringer i bestandstetthet og derfor egner disse seg dårlig som operative forvaltningsmål innenfor en planperiode. Dersom forvaltningen har som mål å holde vekter og rekrutteringsrater høye, kreves det at be-standen holdes på et nivå som tillater mye høykvalitetsmat pr. individ. Reduksjonen i bestands-tetthet i enkelte av kommune er i samsvar med et slikt mål, men det er tvilsomt om bestandene er redusert i tilstrekkelig grad til at vekter og rekrutteringsrater når de høye verdiene som ble registrert for 10-15 år siden. De siste beitetakseringene viser at beitetrykket fortsatt er høyt i det meste av regionen, og at ingen snarlig økning i bestandskondisjon kan forventes med mindre bestandene reduseres. I de neste planperiodene anbefaler vi bestandsreduksjon framfor det motsatte. Bestandstetthe-ten i regionen er historisk høy og det er ingen grunn til å forvente økning i bestandskondisjon dersom bestanden holdes på dagens nivå. I kommunene med bestandsreduksjon de siste 10 årene kan det alternativt vurderes å holde bestanden på dagens nivå for å teste hvorvidt be-standskondisjonen vil stabilisere seg. Vi anbefaler også at alle kommunene etablerer et sett med operative forvaltningsmål for neste planperiode som enkelt lar seg måle og evalueres i etterkant. Disse bør primært være et mål på bestandens tetthet, for eksempel i form av antall elg sett og/eller felt pr. jegerdag, og et mål på bestandens kjønnssammensetning (eks. antall ku sett pr. okse). Målene kan uttrykkes som en gitt verdi bestanden bør holdes under eller et intervall be-standen bør holdes innenfor.nb_NO
dc.description.abstractSolberg, E., Rolandsen, C.M. og Heim, M. 2019. Population dynamics and harvest of moose in wild cervid region 4 in former Sør-Trøndelag county. NINA Report 1678. Norwegian Institute for Nature Research. The recent change to locally based game management involves that much of the responsibility for the practical moose and deer wildlife management has been transferred to the hunting rights holders, provided that their population management plan has been approved by the municipality. As part of this process, the municipality should carry out an evaluation of the goal achievement after the end of the plan period. In this report, we have evaluated the moose population and the goal achievement in Hjorteviltregion 4 (Moose and deer region 4) in the former Sør-Trøndelag county. The region consists of 6 municipalities: Tydal, Selbu, Malvik, Trondheim, Klæbu and Melhus. The moose population in the region is in reasonably good condition, but age-specific carcass masses and recruitment rates (share of cows with calves, twin rates) of moose show a negative trend. At the same time, the population density in the region is on average high and has been high for the past 15 years. Accordingly, the browsing pressure is also high and the number of fallen stock of moose (incidental mortalities, mainly traffic kills) is high. We believe the recruit-ment rate will remain lower than before in the years to come, and may even fall further if the population density is not reduced. A negative trend in population condition is seen in all municipalities in the region, but to a varying degree. This applies even in municipalities such as Selbu, Malvik and Trondheim, where popu-lation density has decreased over the past 10 years. In the remaining municipalities, the moose population has increased (Tydal, Klæbu, Melhus) during the same period, or only recently showed some signs of reduction (Melhus). Municipalities in the region have plan periods of varying duration within the period 2015-2020. In Klæbu and Melhus, the plan period ended in 2018. In Tydal, Malvik and Trondheim, the plan period expires in 2019, while in Selbu the plan period expires in 2020. There is also large varia-tion in management objectives among municipalities. In Trondheim, Malvik and Melhus, the mu-nicipality has established a number of operational management objectives (or goals) of measur-able (quantitative) character, while Tydal and Selbu have chosen more qualitative management goals. In Klæbu, the municipality has not defined their own management objectives for the moose population (as we are aware of). However, the moose population management area in Klæbu, which manages all moose hunting in the municipality, has an approved plan with a number of quantitative management objectives. The municipal goals in the region have only been partially achieved during the planning period. In most municipalities, the population density has developed in the right (i.e. wanted) direction, or, where this is the case, the planning period is not yet over (e.g. Tydal). In addition, the popu-lation sex ratio is now in accordance with the management goal in Trondheim and it develops in the right direction in Malvik. In Melhus and Klæbu, however, the sex ratio is still too female-dominated in relation to the target, and a higher harvest of cows is needed in order to turn the trend. Goals that concern the accepted number of fallen stock also prove difficult to reach in some municipalities. In addition to the primary management objectives that deal with population density and sex ra-tios, some municipalities also have goals for the development of recruitment rates and age-spe-cific carcass masses. However, such goals are difficult for the management to control on the short term as environmental variation (e.g. climate) and time-delayed processes in the population dynamics are also affecting the development. For example, body mass and recruitment rates may respond immediately to changes in population density and therefore they are poorly suited as operational management goals within a short planning period. If the administration aims to keep weights and recruitment rates high, moose density has to be kept at a level that allows a high share of quality food per individual. The reduction in population density in some of the municipalities is in accordance with such a goal, but it is doubtful whether the population have been reduced sufficiently for carcass masses and recruitment rates to in-crease to the high values recorded 10-15 years ago. Recent browsing surveys show that the browsing pressure is still high in most parts of the region, and no rapid increase in population condition can therefore be expected unless the density is reduced. In the next planning periods we recommend population reduction rather than the opposite. The population density in the region is historically high and there is no reason to expect an increase in population condition if density is kept at the current level. In the municipalities with population reductions in the past 10 years, it may be considered to keep the population at the current density to test whether the population condition will stabilize or continue to decline. We also recommend that all municipalities establish a set of operational management goals for the next planning pe-riod that can be easily measured and evaluated afterwards. These should primarily be a given level of the population density, for example expresses as the number of moose seen or killed per hunting day, and a measure of the population sex composition (e.g. number of seen cows per bull). The targets can be expressed as a given maximum value for the population or as an interval that the population can be allowed to vary within.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1678
dc.subjectNINA rapportnb_NO
dc.subjectAlces alcesnb_NO
dc.subjectbestandsplannb_NO
dc.subjectelgnb_NO
dc.subjectevalueringnb_NO
dc.subjecthjorteviltregion 4nb_NO
dc.subjectlocal moose managementnb_NO
dc.subjectmoosenb_NO
dc.subjectpopulation management plannb_NO
dc.subjectlokal elgforvaltningnb_NO
dc.subjectevaluationnb_NO
dc.titleBestandsutvikling og avskyting av elg i Hjorteviltregion 4 i (tidligere) Sør-Trøndelag. Evaluering av måloppnåelsen i siste planperiodenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber77nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1402]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel