| dc.description.abstract | Solem, Ø., Ulvan, E.M., Lamberg, A., Bergan, M.A., Berg. M., Forseth, T., Gabrielsen, S.E., Jensås, J.G., Krogdahl, R., Kvingedal, E., Skoglund, S.Ø., Skår. B. & T. Wiers. 2019. Fiskebio-logiske undersøkelser og tiltak i Orklavassdraget. Årsrapport 2018. NINA Rapport 1630. Norsk institutt for naturforskning.
Denne NINA-rapporten presenterer resultater fra fiskebiologiske undersøkelser og tiltak i forbin-delse med påleggsundersøkelser i Orklavassdraget i 2018. Undersøkelsene omfatter videotel-ling av fisk ved Bjørsetdammen, drivtelling av gytefisk på høsten, rapportering av fangst med beregning av beskatningsrater, kartlegging av kjønnsfordeling hos laks, årlige analyser av vann-føringsforhold i reguleringspåvirkete områder, habitatkartlegging med plan for områdene opp-strøms Brattset kraftstasjon, samt kartlegging av munningsområder til sidevassdrag. I tillegg pre-senteres resultater fra ungfiskundersøkelser etter en delvis blokkering av tappeluke til minste-vannføringsløpet ved Bjørsetdammen vinteren 2018.
Det har blitt gjennomført videoovervåking på Bjørsetdammen i Orkla fra 2013 til 2018. Det ble i 2018 registrert at 4091 oppvandrende laks og 661 sjøørret passerte dammen. Den registrerte oppvandringen i 2018 var den høyeste for begge arter de siste seks årene. Hver passerende laks ble kjønnsbestemt ut fra morfologiske kriterier. I tillegg ble et stereokamerasystem brukt for å måle kroppslengde. Ved hjelp av disse to parameterne og fangststatistikken for elva ovenfor Bjørsetdammen, ble gytebiomassen av hunnlaks ovenfor Bjørsetdammen beregnet til 13 695 kg. Dette er nesten 3 000 kg mer enn i hver av de to foregående årene.
Nedenfor Bjørsetdammen er det i årene 2013 til 2018 gjennomført drivtelling av gytefisk. Denne drivtellingen vil sammen med videoovervåkingen på Bjørsetdammen og fangststatistikken gjøre det mulig å beregne et totalt innsig av laks til vassdraget. I 2018 var forholdene for drivtelling dårlige, og kun 19 % av totalt 37 km ble undersøkt. På den undersøkte delstrekningen (Bjørset-dammen til Rye) ble det registrert totalt 650 villaks og 5 oppdrettslaks. Sammenlignet med tel-linger på tilsvarende del av elva tidligere år, var antall registrerte laks det nest høyeste i seks-årsperioden.
Den samlede fangsten av laks (avlivet og gjenutsatt) var lavere i 2018 enn i 2017, både på antall- og vektbasis. Andelen gjenutsatt laks var svært høyt nivå (64 %, på vektbasis). Beskatningen ble redusert til ca. 15 % (all fisk) i 2018, den laveste i tidsserien etter 1993. Foreløpige vurde-ringer tyder på at gytebestandsmålet ble nådd med god margin i 2018. Endelig vurdering kom-mer i rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i juni 2019.
Det var totalt sett en overvekt av hunnlaks (71 %) blant skjellprøvene som ble benyttet til å be-stemme kjønn ved bruk av genetisk analyse. Fordelt på størrelseskategorier var det 44 %, 79 % og 64 % hunnlaks blant henholdsvis smålaks, mellomlaks og storlaks. Kjønnsbestemmelsen av den radiomerkede laksen fra videoovervåkningen samsvarte med resultatene fra de genetiske analysene.
Basert på tidsseriene for driftsvannføring ved Brattset og Grana kraftverk finner vi at det har vært en økning i antall tilfeller med rask reduksjon i vannføring i perioden 1.1.2000-31.12.2018. Grana kraftverk er det som i størst grad driftes med døgnvariabel vannføring, hvor produksjonen i pe-rioder veksler mellom ingen og maksimal produksjon. Det er hovedsakelig i perioden august til desember det er episoder med rask nedkjøring ved Grana kraftverk. Brattset kraftverk har også døgntilpasset produksjon, men denne er mindre regulær og varierer mer i amplitude. Her er det flest nedkjøringer i dagslys på våren og tidlig sommer.
Foreløpige analyser av frekvens, amplitude og lysforhold under nedkjøringsepisodene, tyder på at effektkjøringen fra både Brattset og Grana kan ha moderat påvirkning på produksjonen ned-strøms utløpet av kraftverkene. Konklusjonen avhenger imidlertid i stor grad av hastigheten på vannstandsendringen i elva og hvor stort vanndekt areal som blir tørrlagt.
Etter visuell befaring av elvestrekningen mellom Stoin og Brattset ved overflatesnorkling høsten 2017 ble det anbefalt tiltak med utlegg av gytegrus på to delområder beliggende henholdsvis nedenfor Nylenfossen og Brattset kraftstasjon. Høsten 2018 ble det ved bruk av helikopter lagt ut gytegrus på et totalt 295 m2 stort elveareal. Tiltaket etablerer nye gytefelt, men øker også arealet på allerede eksisterende gytefelt som benyttes av laks og ørret. I slutten av oktober 2018 kom det meldinger fra lokalt hold om stor aktivitet på de nyanlagte gyteområdene, noe som tyder på at disse ble tatt i bruk allerede samme høst.
Totalt ble det indentifisert og undersøkt 36 munningsområder til sidevassdrag på strekningen fra Bjørsetdammen til Bårdshaugbrua på Orkanger i slutten av mai 2018. Av disse ble 16 klassifisert til å ha intakte og velegnede vandringsveier (gode opp- og nedvandringsforhold fra hovedelva) for anadrom laksefisk på de fleste vannføringer. For de resterende 18, ble 10 av naturlige årsaker og forhold klassifisert som uaktuelle ved at for eksempel naturlig vandringsbarriere er tett ved samløp med Orkla eller at vannføringen er så lav at bekkene i perioder av året tørker ut. Tre ble ansett å ha vanskelige oppvandringsforhold på grunn av menneskeskapte vandringshinder, og Lusa og et lengre sideløp til Orkla som den munnet ut anses som tapt på grunn av regulerings-effekter i forbindelse med Orklautbyggingen og bygging av Bjørsetdammen. De fire siste ble klassifisert å ha uavklarte vandringsforhold i munningsområdet.
Høsten 2018 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser i nedre del av Orkla i forbindelse med delvis blokkering av ei tappeluke i Bjørsetdammen desember 2017. Som en følge av blokke-ringen ble vannføringen nedstrøms Bjørsetdammen sterkt redusert, fra 4 m3/s (pålagt minste-vannføring) til 0,5 m3/s. Undersøkelsene ga ingen indikasjoner på at blokkeringen har hatt noen større negativ påvirkning på ungfiskbestanden av laks og ørret på den berørte strekningen. Det ble funnet gjennomgående høye tettheter av både årsyngel og parr av laks. For ungfisk av ørret var tetthetene lave for alle aldersklasser og undersøkte stasjoner. Det er imidlertid et begrenset sammenligningsgrunnlag av nyere dato for ungfisk av laks og ørret på den undersøkte strek-ningen, noe som gjør at det er vanskelig å konkludere sikkert med hvilken effekt blokkeringen kan ha hatt. | nb_NO |
