Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorSaksgård, Laila M.
dc.contributor.authorNæsje, Tor F.
dc.contributor.authorThorstad, Eva B.
dc.coverage.spatialAlta, Altaelva, Finnmark, Noreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-07-05T10:15:48Z
dc.date.available2019-07-05T10:15:48Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3429-0
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2603598
dc.description.abstractUgedal, O., Saksgård, L.M., Næsje, T.F. & Thorstad, E.B. 2019. Fiskebiologiske undersø-kelser i Altaelva i 2018. NINA Rapport 1681. Norsk institutt for naturforskning. Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok å utbygge elva for kraftproduksjon i 1978, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebio-logiske undersøkelser er gjennomført for å dokumentere endringer i laksebestanden, finne årsaker til endringene og foreslå kompensasjonstiltak. Undersøkelsene i 2018 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og da-tainnsamling var i hovedsak uforandret fra tidligere, og bestod av: 1) undersøkelser av be-standen av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registre-ring av fangster og skjellanalyser av voksen laks, 4) gytegroptelling, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt i Sautso om våren. Tettheten av ungfisk eldre enn årsyngel ble beregnet til henholdsvis 58 og 55 laksunger per 100 m2 på stasjonene i Tørmenen og Svartfossen i Sautso, basert på elektrisk fiske i august og september 2018 (tettheten er korrigert for ulike vannføringsforhold under fisket). Tetthe-ten var noe lavere enn i 2017 for begge stasjonene. I de siste ti årene har tettheten av alle årsklasser samlet vært like høy eller høyere enn før kraftutbyggingen (1981-1984) på sta-sjonen i Tørmenen, mens tettheten i Svartfossen i de aller fleste av disse årene har vært lavere enn før utbyggingen. For de andre hovedstasjonene i elva, Sorrisniva, Gargia, Mikkeli og Gabo, var tettheten lavere i 2018 enn i 2017 og nedgangen i tetthet var minst i Sorrisniva. På disse fire stasjonene har tettheten av eldre laksunger i de aller fleste årene vært høyere enn før kraftutbyggingen de siste ti årene. Energiinnholdet til eldre laksunger (to- og tre-åringer) fra Tørmenen i Sautso i begynnelsen av april 2018 var på samme nivå som i 2017, og på høyde med andre vintre de siste årene. Presmolt er laksungene som sannsynligvis skal vandre ut i havet førstkommende vår (laks-unger ≥ 12 cm). I Tørmenen i Sautso ble tettheten av presmolt laks i begynnelsen av april 2018 beregnet til 4,4 individ per 100 m2. Dette var lavere enn i 2017 da tettheten var 6,1 individ per 100 m2. Kraftreguleringen medførte en redusert tetthet av laksunger i Sautso, sannsynligvis av flere årsaker. En viktig årsak antas å være at reguleringen påvirker temperatur- og isforholdene. Et nytt tappemønster fra reguleringsmagasinet ble igangsatt fra 2002 og har medført økt islegging om vinteren nedstrøms kraftverksutløpet. Varigheten og omfanget av isdekket er fremdeles vesentlig mindre enn før regulering. Alderssammensetningen i ungfiskbestanden og tidligere merkeundersøkelser tyder på at det fortsatt er større dødelighet hos eldre laks-unger i Sautso enn i de midtre deler av elva. Smoltproduksjonen synes fortsatt redusert i Sautso, til tross for den økte isleggingen. I 2018 ble det rapportert fangst av 1468 laks med totalvekt 8194 kg (inkludert laks som ble sluppet etter fangst). Av disse var 803 smålaks (< 4 kg), 662 storlaks (≥ 4 kg) og 3 laks uten opplysning om vekt ved fangst. Sammenliknet med hele perioden 1974-2018 var 2018 et av de dårligste fangstårene, både i vekt og antall laks fanget. Praktisering av fang og slipp fiske ved at laksen settes ut i elva etter at de er fanget, har hatt et økende omfang siden 1995. I 2018 ble 74 smålaks og 221 storlaks og sluppet ut etter fangst, noe som utgjorde 9 % av smålaksen og 33 % av storlaksen som ble fanget. Gjennomsnittsvekt for fanget laks i 2018 var 2,2 kg for smålaks og 10,1 kg for storlaks. Gjennomsnittsvekta for både smålaks og storlaks var innenfor det som har vært vanlig de senere årene. I 2018 ble det fanget fire laks som var 20 kg eller større og den største var 25 kg. I 2018 ble det analysert skjellprøver fra 382 laks fanget i sportsfisket, og av disse kunne sjøalderen bestemmes for 369 villaks. Av disse var 97 % førstegangsgytende laks hvorav 49 % var én-sjø-vinter laks, 16 % to-sjø-vinter laks, 32 % tre-sjø-vinter laks og 0,5 % fire-sjø-vinter laks. Sju laks (1,9 %) hadde med stor sikkerhet gytt tidligere, mens for fire laks (1,1 %) var det vanskelig å avgjøre om fisken hadde gytt tidligere eller ikke. I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangs-ten av storlaks i Sautso ble redusert i perioden 1980-2018. I de andre sonene var det enten ingen endringer i fangsten av storlaks, eller en økning (Raipas). Når det gjelder smålaks, var det ingen endring i fangstene i Sautso i perioden 1980-2018. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt, slik at i forhold til de andre sonene har det vært en negativ utvikling også i smålaksfangstene i Sautso. Antall gytegroper registrert i 2018 var 2570. Dette var 730 færre gytegroper enn i 2016. Antall gytegroper avtok i alle sonene fra 2017 til 2018 og nedgangen var størst i Sandia, der det ble registrert 379 færre gytegroper i 2018. I Sautso ble det registrert 186 gytegroper i 2018. Dette var 58 færre enn i 2017. Antallet gytegroper i Sautso har økt vesentlig siden 1996-1997, med toppår i 2002 (434 gytegroper) og 2006 (397 gytegroper). Både utviklingen i andel gytegroper og fangster av laks i Sautso tyder på at laksebestanden i Sautso ikke har endret seg vesentlig (verken økning eller re-duksjon) relativt til laksebestanden i resten av elva på 2000-tallet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1681
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectKraftreguleringnb_NO
dc.subjectAltaelvanb_NO
dc.subjectFinnmarknb_NO
dc.subjectLaksnb_NO
dc.subjectLaksefangsternb_NO
dc.subjectLivshistorienb_NO
dc.subjectGytegropernb_NO
dc.subjectUngfisktetthetnb_NO
dc.subjectVinterdødelighetnb_NO
dc.subjectPresmoltnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Altaelva i 2018nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber47nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2273]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel