Show simple item record

dc.contributor.authorKrange, Olve
dc.contributor.authorSkogen, Ketil
dc.coverage.spatialNorgenb_NO
dc.date.accessioned2019-06-03T11:24:44Z
dc.date.available2019-06-03T11:24:44Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3409-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2599697
dc.description.abstractKrange, O. Skogen, K. 2019. Ulovlig jakt på store rovdyr. Holdninger i befolkningen, lokalsamfunn og blant jegere. NINA Rapport 1663. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten handler om nordmenns syn på ulovlig jakt på store rovdyr. Vi bruker gjennomgående ulven som eksempel, fordi den er mest kontroversiell. Tre ulike utvalg besvarte et spørreskjema: et nasjonalt representativt utvalg (befolkningsutvalget) med 3032 respondenter, et utvalg med 852 jegere fra Jegerregisteret (jegerutvalget), og et utvalg på 680 respondenter fra noen rurale kommuner i «Ulvesonen» (lokalsamfunnsutvalget). Utvalgene fikk ikke helt like skjemaer, men mange spørsmål ble stilt til alle. Et av dem var: «I hvilken grad mener du at det er akseptabelt å skyte ulv ulovlig?» Svarene varierte fra «fullstendig uakseptabelt» til «fullstendig akseptabelt». I samtlige utvalg var «fullstendig uakseptabelt» det vanligste svaret; 49 prosent i befolkningsutvalget, 55 prosent i jegerutvalget og 45 prosent i lokalsamfunnsutvalget. Langt færre mente det var fullstendig akseptabelt; 8 prosent i befolkningsutvalget, 7 prosent i jegerutvalget og 12 prosent i lokalsamfunnsutvalget. Sterk støtte til denne formen for kriminalitet er med andre ord ikke veldig utbredt. På den annen side er nesten halvparten ikke helt avvisende til at det å skyte ulv ulovlig noen ganger kan være akseptabelt. Det er blant jegerne vi finner størst andel helt avvisende. Aksept for å skyte ulv ulovlig kan være uttrykk for en «ulvepolitisk» holdning. Det får et direkte uttrykk når vi ser aksept i sammenheng med generelle holdninger til ulv. I befolkningsutvalget er det blant de som misliker sterkt at vi har ulv i Norge, 47 prosent som mener at det er fullstendig akseptabelt å skyte ulv ulovlig. Det samme gjelder 3 prosent av de som liker godt at vi har ulv i Norge. Aksept for å skyte ulv ulovlig varierer positivt med alder og skepsis til eliter, innvandrere og global oppvarming, og aksept er mer utbredt på landet enn i byen. Lav tillit til miljøinstitusjoner henger sammen med større tilbøyelighet til aksept. Analysene støtter en antakelse om at aksept for å skyte ulv ulovlig er et rovdyrpolitisk standpunkt. Over halvparten av jegerne mener at ulovlig ulvejakt er protest. De deler altså vår antakelse om at dette kan være en viktig del av motivet. Sammenlignet med andre jaktrelaterte overtredelser, er det flere jegere som oppfatter det å skyte ulv som lite alvorlig. Det kan skyldes at ulven skaper problemer for jegere, og den polariserte ulvekonflikten gjør kanskje protestelementet mer forståelig. Bakgrunnsfaktorene som påvirker synet på ulovlig jakt, er omtrent de samme blant jegere som i befolkningen ellers. Hvis videreføring av tradisjoner og forvaltning av viltbestandene er viktigste motiver for å drive jakt, bidrar det i samme retning. Omtrent en femtedel av jegerne vil ikke rapportere en jaktkamerat for ulovlig ulvejakt, men enten ordne opp selv eller ikke foreta seg noe. Det var en lavere andel som ville rapportere blant jegere som har ulv i nærheten, og blant jegere som har eller har hatt tillitsverv i en jegerorganisasjon. De som ikke vil foreta seg noe, har oftere lav utdanning, bor oftere på bygda, de jakter til dels svært mye, de er oftere motivert av tradisjon og forvaltning, er med i miljøer der jakt er viktig, de synes ikke myndighetene tar hensyn til jegeres kunnskaper, de er i større grad politisk fremmedgjort, og de har liten tillit til miljøinstitusjoner. Dette bygger ytterligere opp under bildet av at aksept for ulovlig jakt helst forekommer i tradisjonelt orienterte miljøer der opplevelsen av fremmedgjøring er merkbar og tilliten til miljøinstitusjoner er lav. Det er ikke unison oppslutning om lovlig rovdyrjakt blant jegere, selv om et stort flertall mener det skal tillates. Sjansen for å være enig i at jakt på ulv ikke bør være lov, øker blant jegere som bor i mer urbane områder, og avtar ettersom jaktmotivasjonen i økende grad handler om tradisjon og forvaltning. Økende tillit til miljøinstitusjoner henger sammen med avtagende oppslutning om lovlig ulvejakt. Å ha ulv nær eget bosted øker sjansene for at jegere støtter lovlig jakt.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1663
dc.subjectStore rovdyrnb_NO
dc.subjectUlvnb_NO
dc.subjectJaktnb_NO
dc.subjectUlovlig jaktnb_NO
dc.subjectJegerenb_NO
dc.titleUlovlig jakt på store rovdyr. Holdninger i befolkningen, lokalsamfunn og blant jegere.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber51nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1739]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record