Sårbare sjøfuglområder i Trondheimsfjorden. Konsekvenser i forhold til ferdsel med vannscooter.
Research report
View/ Open
Date
2019Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
Abstract
Follestad, A. 2019. Sårbare sjøfuglområder i Trondheimsfjorden; konsekvenser i forhold til ferdsel med vannscooter. NINA Rapport 1654. Norsk institutt for naturforskning.
Trondheim Havn IKS har henvendt seg til NINA for å få utarbeidet en rapport som omhandler status for sårbare sjøfuglområder i Trondheimsfjorden, og deres sårbarhet i forhold til forstyrrelser fra bruk av vannscooter. Viktige funksjonsområder for sjøfugl, spesielt ærfugl i hekke-, myte- og overvintringsperioden og hekkende måkefugl, er av spesiell interesse.
Prosjektet er gjennomført ved å hente ut og bearbeide tilgjengelige data fra Trondheimsfjorden (ut til Agdenes-Hasselvika) for ærfugl og måkekolonier i NINAs sjøfuglkartverk, vurdere deres sårbarhet for forstyrrelser fra bruk av vannscootere, og presentere sårbare områder på kart.
Ærfuglene er særlig sårbare for forstyrrelser i hekketida, både før egglegging når fuglene ofte ligger på sjøen utenfor koloniene, i rugeperioden, og etter at ungene har klekket og ligger på sjøen. Båter eller vannscootere som kjører for nær ungekull, kan føre til at ungene spres og gjøre dem mer utsatt for å bli tatt av måker. Ærfuglene er også særlig sårbare i myteperioden, da de voksne ikke kan fly i en periode på 3-4 uker. I denne perioden kan de ikke rømme unna forstyrrelser ved å fly vekk. Mange av hannene som hekker i fjorden vil nok også myte her, men gjerne utenom hekkeplassene.
Vannscooter brukes først og fremst for sport og fritidsformål. Den viktigste sesongen for slik ferdsel er sannsynligvis sommerhalvåret. Foreløpig er derfor trolig ikke vannscooter et stort problem vinterstid. Vinterstid forekommer ærfugl spredt rundt i de indre deler av fjorden. Om våren kan ærfugler fra Østersjøen som overvintrer i Trondheimsfjorden, samles på lokaliteter i østlige deler av fjorden i april/mai før de trekker østover.
Kolonier av måker og teist finner vi først og fremst på holmer i Åsenfjorden, men også noen få andre steder i fjorden. De fleste koloniene er relativt små. Måkene hekker gjerne nær sjøen, og vil da være sårbare for vannscootere i nærheten av koloniene. Det samme vil gjerne terner, dersom de går til hekking.
I Trondheimsfjorden finnes flere verneområder, bl.a. 13 delområder som inngår i Trondheimsfjorden våtmarkssystem, og som har fått status som Ramsar-områder og IBA (Important Bird Areas). Flere av disse er viktige rasteplasser og overvintringsområder for en rekke arter, bl.a. viktige hvileplasser for kortnebbgjess under vårtrekket. Mange kortnebbgjess bruker også fjæreområder utenom verneområdene. Fra sent på kvelden til tidlig om morgenen kan flere arter, som grågås, kortnebbgås og svartand, ligge på sjøen forholdsvis langt fra land. Forstyrrelser av disse kan reduseres/unngås ved å regulere når på døgnet vannscootere kan kjøre nær viktige rasteområder under trekket.
Noen forslag til avbøtende tiltak nevnes i rapporten. Follestad, A. 2019. Vulnerable seabird areas in the Trondheimsfiord; effects from disturbance by watercrafts. NINA Report 1654. Norwegian Institute for Nature Research.
Trondheim port asked for a report on the status of vulnerable seabird areas in the Trondheimsfiord and their vulnerability to disturbance from watercrafts. Of special interest is eider ducks in the breeding, moulting and winter periods, and breeding gulls and terns.
The report is based on the national seabird mapping database at NINA on eider ducks and gulls. Their vulnerability for disturbance from watercrafts is considered, and vulnerable areas are presented in text and on maps.
Eider ducks are especially vulnerable for disturbance in the breeding season, both before egg laying when the adults are present on the sea outside the colonies, in the brooding period and when the ducklings have hatched and are at sea.
Watercrafts are mainly used for sport and recreation. The most important season is so far probably during summer. This means that watercrafts are not yet a big problem during the winter season in the fiord. During winter, the eider ducks are scattered in the inner parts of the fiord, and some of the most important areas are specified in the report. In spring, eiders from the Baltic Sea that winter in the Trondheimsfiord, gather on localities along the eastern parts of the fiord in April and May before heading east.
Gull colonies and breeding black guillemots are primarily found on small islets in the Åsen fiord and on a few other islands in the Trondheimsfiord. Most of these colonies are small. Birds may here breed close to the sea and are then particularly vulnerable for watercrafts is they approaching too close to the colonies.
There are several protected areas in the Trondheimsfiord, where 13 areas are part of the Trondheimsfiord wetland system. These areas are Ramsar-areas and some also Important Bird Areas (IBA). Several of the protected areas are important staging areas during spring and autumn migration and wintering areas for many seabirds. Several are also important roosting areas for pinkfooted geese on spring migration. Several flocks also roost in areas outside the protected areas. From late evening till early morning several species may rest on sea relatively far from land. Disturbance for such birds may be reduced or avoided by regulating at which time of the day watercrafts may drive close to important staging and roosting areas during migration.
Some suggestions for mitigating measures is given in the report.