Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2018

Abstract

Bremset, G., Holthe, E., Berg, M., Museth, J., Jensås, J.G. & Ulvan, E.M. 2019. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2018. NINA Rapport 1558. Norsk institutt for naturforskning. Et konsortium bestående av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2016-2020. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med gjennomførte habitattiltak, ungfiskundersøkelser, skjellanalyser av voksenfisk, evaluering av tilslag på utsettinger og beregninger av smoltproduksjon. I tillegg skal det om mulig gjennomføres årlige gytefiskregistreringer i regi av to konsulentfirma. Denne årsrapporten omfatter resultatene fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2018. I september 2018 ble det gjennomført inventering i tiltaksområdet øverst i Røssåga, etter samme metode og innretning som en tidligere inventering i oktober 2016. Tilgangen på skjuleplasser i form av hulrom i elvebunnen avtok fra 2016 til 2018, og gjennomsnittlig vektet skjul ble redusert fra om lag 16 skjulenheter til om lag 10 skjulenheter per arealenhet. Tetthetene av laksunger funnet under strandnært elektrisk fiske i Sjøforsløpet viste svært lave tettheter . Samlet tetthet av laksunger på det arealet som ble overfisket var på kun 9,2 individer per 100 m2. Totalt ble det undersøkt et areal på om lag 640 m2 fordelt på sju stasjoner. Det ble ikke fanget aureunger under det strandnære elektriske fisket i Sjøforsløpet. I begynnelsen av september 2018 ble det gjennomført elektrisk båtfiske i Røssåga på 18 stasjoner mellom Sjøforsen og Røssåauren. Samlet fisketid var omtrent 170 minutter, samlet lengde på stasjonene var om lag 6 700 meter, og det ble fanget til sammen 1 089 individer av fem arter. Disse fordelte seg i 433 lakser, 633 aurer, 13 trepiggete stingsild, 81 skrubber og én ål. Gjennomsnittlig fangst per innsatsenhet var om lag 2,5 laksunger og 3,1 aureunger per minutt, og om lag 6,5 laksunger og 8,0 aureunger per 100 meter elvestrekning. De største fangstene av ungfisk ble gjort i øvre deler av elva. Det ble fanget ungfisk av sjøvandrende laksefisk på 17 av de 18 undersøkte stasjonene, og ungfisk av begge arter på 13 av stasjonene. Den eneste stasjonen uten fangst av ungfisk var i et område ved Leirelva som har svært fint bunnsubstrat. Under det elektriske båtfisket ble det funnet en tallmessig overvekt av store ungfisk hos både laks og aure i Røssåga. Hos ungfisk av laks var det et spesielt høyt innslag i størrelsesgruppen mellom ni og femten centimeter, noe som tilsier at det er en god del presmolt i Røssåga som vil gå ut som smolt i løpet av 2019. Ungfiskbestanden av aure var også dominert av forholdsvis store individer, med et økende innslag av aurer i lengdegruppene opp til 15 centimeter, og spesielt mange individer i lengdegruppen 12-15 centimeter (40 % av samlet fangst). I ungfiskmaterialet fra Røssåga ble det funnet fargemerking hos to av om lag 240 laksunger som ble sjekket for otolittmerking. I 2017 ble det ikke funnet otolittmerkete laksunger blant 200 analyserte otolitter, mens det i 2016 ble funnet merket fisk i fire aldersgrupper (årsyngel, ettåringer, toåringer og treåringer). Det er foreløpig usikkert hva som er årsaken til denne forskjellen mellom år. Utsettingene av ufôret yngel har vært betraktelig større i 2017 og 2018 enn i foregående år. Ved utsetting av ufôret yngel er det et lite tidsvindu når vanntemperaturen overstiger ti grader. Det anbefales om mulig å startfôre en større andel av utsettingsmaterialet om temperaturen i elv og anlegg nærmer seg ti grader. I Leirelva ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 13 stasjoner, med et totalt overfisket areal på om lag 1 330 m2. Tetthetene av laksunger var moderate, med gjennomsnittlig tetthet på 45 laksunger per 100 m2. Årsyngel utgjorde den største andelen av laksunger i Leirelva, med en gjennomsnittlig tetthet på 36 individ per 100 m2. Det ble analysert 115 otolitter fra ungfisk av laks i Leirelva. Innslaget av utsatt ungfisk var 17 %. Det var blant ettåringer det største innslag av merket fisk ble funnet (32 %). Det kan se ut som at utsettingene hadde bedre tilslag i Leirelva enn i Røssåga, og det anbefales derfor å benytte en større andel av det tilgjengelige utsettings-materialet her. Av 80 skjellprøver fra voksen laks som kunne analyseres med tilstrekkelig grad av sikkerhet, var det 59 naturlig produserte lakser (73,8 %), 13 utsatte lakser (16,3 %) tre som var usikre rømt eller utsatt (3,7 %) og fem usikker utsatt eller vill (6,2 %). I tillegg var det fargemerkede otolitter i to skjellkonvolutter uten skjell, slik at samlet antall utsatt fisk i det innsamlede materialet totalt var på 15 individ (17 %). I tillegg ble det undersøkt skjellprøver fra fem lakser som ikke kunne bestemmes med sikkerhet på grunn av dårlig skjellprøve eller usikker tilhørighet. I sju av de innsendte skjellkonvoluttene var det ikke skjellprøver i konvoluttene.