Show simple item record

dc.contributor.authorSolberg, Erling J.
dc.contributor.authorRivrud, Inger M.
dc.contributor.authorNilsen, Erlend B.
dc.contributor.authorVeiberg, Vebjørn
dc.contributor.authorRolandsen, Christer M.
dc.contributor.authorMeisingset, Erling L.
dc.contributor.authorMysterud, Atle
dc.coverage.spatialNordfjellanb_NO
dc.date.accessioned2019-05-15T11:53:30Z
dc.date.available2019-05-15T11:53:30Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3413-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2597693
dc.description.abstractSolberg, E.J., Rivrud, I.M., Nilsen, E.B., Veiberg, V., Rolandsen, C.M., Meisingset, E.L. & Mysterud, A. 2019. Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen i perioden 2019-2020: Forslag til avskytingsstrategier. NINA Rapport 1667. Norsk institutt for naturforskning. Våren 2016 ble det oppdaget skrantesyke (CWD) hos ei reinsimle i Nordfjella villreinområde sone 1, og som del av bekjempelsen av sykdommen ble hele delbestanden utryddet i 2017 og 2018. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet rundt smittestatus i tilgrensende bestander av hjortedyr og miljøsmitte utgjør fortsatt en risiko for overføring av sykdommen til hjort og elg som bruker det samme arealet. Av den grunn har myndighetene bedt om at bestandene av elg og hjort reduseres til 50 % (eller mindre) av 2016-nivå i de 15 kommunene som omkranser Nordfjella villreinområde (Nordfjellaregionen). Målet er at bestandsreduksjonen skal gjennomføres gjennom ordinær jakt i løpet av 2019 og 2020. I rapporten har vi beregnet bestandsstørrelsen av elg og hjort i de aktuelle kommunene i perioden 2016-2019, og deretter beregnet hvor mange dyr som må felles under jakt i 2019 og 2020 for å nå forvaltningsmålet i 2021. Til beregningen har vi benyttet en bestandsmodell basert på data over det kjønns- og aldersspesifikke (kalv, åring, eldre) antallet elg og hjort sett og felt under jakt i 2016-2018, fallviltdata registrert av kommunene, og naturlig dødelighetsrater estimert i merkestudier av elg og hjort. Modellberegningene antyder at vinter- og førjaktbestandene av elg og hjort i gjennomsnitt økte fra 2016 til 2017, hvorpå førjaktbestandene avtok fram til 2018. Det siste skyldtes at høstingsraten av hjort økte i 2017 og at begge arter opplevde høyere naturlig dødelighet enn vanlig vinteren 2017/2018. Kalverekrutteringen var også lavere enn vanlig på høsten 2018, sannsynligvis som følge av den foregående harde vinteren og varme og tørre sommeren. Beregningene viser at jaktuttaket må økes vesentlig i de neste to årene dersom bestandene skal reduseres til maksimum 50 % av størrelsen i 2016 innen 2021. I gjennomsnitt må jaktuttaket av elg i 2019 og 2020 økes med henholdsvis 80 % og 30 % av 2018-uttaket, mens uttaket av hjort må økes med henholdsvis 80 % og 40 % av 2018-uttaket. Dette forutsetter at kalverekruttering og naturlig dødelighet ikke avviker fra tilstanden i 2016 og 2017. For å unngå store endringer i kjønns- og aldersstruktur må jaktuttaket også bestå av en større andel hunndyr enn hva som er tilfelle i dag. En slik avskytingsstrategi vil derved kreve mindre innsats pr. felt dyr. Bestands- og avskytingsestimatene er beheftet med usikkerhet som vi ikke har et tilstrekkelig grunnlag for å kvantifisere. Vi tror bestandsestimatene for elg er mest nøyaktige da det jevnt over eksisterer mye og bra overvåkingsdata fra elgbestandene. Dessuten er det nylig gjennomført et merkestudie av elg i området som har bidratt med lokale estimat på naturlig dødelighet. Også fra de tre største hjortekommunene i regionen (Lærdal, Aurland, Årdal) samles det inn mye overvåkingsdata, men det eksisterer ingen publiserte estimater på naturlig dødelighet. For hjorten har vi derfor benyttet estimater beregnet i et studie lenger nord. Fra de andre hjortebestandene eksisterer det til dels lite overvåkingsdata og ingen naturlig dødelighetsestimat, og følgelig er bestands- og avskytingsberegningene basert på flere generaliseringer. Upubliserte data fra hjort som er radiomerket i deler av Nordfjellaregionen er i samsvar med de dødelighetsestimatene som benyttes i beregningene. Av parameterne benyttet i bestandsmodellen, er bestandsestimatene mest sensitiv overfor feil i bestandens vekstrate i 2016. Av mulige alternativer valgte vi lave bestandsvekstrater for både elg og hjort. Høyere verdier fører til høyere beregnet bestandsstørrelse og avskyting. Den beregnede avskytingen for 2019 og 2020 er derfor med større sannsynlighet et underestimat enn et overestimat. Beregnet bestandsstørrelse og nødvendig avskyting er vist på kommunenivå og for en gjennomsnittskommune i regionen. I tillegg viser vi antatt sammensetning av førjaktbestandene i 2019 og 2020, og forslag til hvordan kvotene bør struktureres for at bestandsstrukturen ikke skal endre seg for mye som følge av bestandsreduksjonen. Vi anbefaler likevel at bestandsutvikling og avskyting evalueres etter jakt i 2019 slik at eventuelle avvik kan kompenseres for i 2020. Vi forventer økning i aldersspesifikke vekter og fruktbarhetsrater etter at bestandene er redusert på grunn av mer og bedre mat pr. individ. I tillegg tror vi det vil bli en netto innvandring av dyr fordi bestandstettheten vil være høyere utenfor regionen. Begge vil bidra til økt tilvekst i bestandene. Denne effekten kan motvirkes av en nedgang i hunndyras gjennomsnittsalder dersom dødeligheten øker mer for eldre enn yngre hunndyr.nb_NO
dc.description.abstractSolberg, E.J., Rivrud, I.M., Nilsen, E.B., Veiberg, V., Rolandsen, C.M., Meisingset, E.L. & Mysterud, A. 2019. Population reduction of moose and red deer in the Nordfjella region during the period 2019-2020: Suggested harvesting strategies. NINA Report 1667. Norwegian Institute for Nature Research. In spring 2016, Chronic Wasting Disease (CWD) was for the first time detected in Europe in a female reindeer in the Nordfjella wild reindeer area in southern Norway. To combat the disease, Norwegian authorities decided to exterminate the entire herd in the autumn and winter of 2017-2018. In addition, they recently asked for a population decrease of moose and deer to 50 % of 2016-level in the overlapping and surrounding 15 municipalities (the Nordfjella region), as to reduce the probability for these species to be infected by CWD prions remaining in the soil and vegetation. The plan is to reduce the population size by increased recreation hunting and preferably before the end of 2020. In this report we have estimated the population size of moose and deer in the municipalities of the Nordfjella region in the period 2016-2019, and calculated the number, sex and age (calf, adults) that needs to be harvested in 2019 and 2020 to reach the management goal. We have based our estimates on a population model with parameters estimated from data on the sex and age specific number of moose and deer killed and seen during the hunting seasons in 2016-2018, the number of fallen stock recorded by the municipalities in the same period (i.e. moose and deer recorded dead due to other causes than hunting), and natural mortality rates estimated in capture-mark-recapture studies of moose and deer. The model outcome indicated that the pre-harvest population size of moose and deer on average increased from 2016 to 2017, but then decreased from 2017 to 2018. The latter was because of enhanced harvest rates of deer in 2017, and because both species experienced high natural mortality during the snow rich winter of 2017/2018. In addition, the recruitment rate of calves was lower than normal in the autumn of 2018, probably due to the previous harsh winter and subse-quent extraordinary warm and dry summer. The annual harvest must be substantially increased in the next two years to reduce the population sizes to 50 % of their size in 2016. On average, the harvests of moose in 2019 and 2020 have to be increased by 80 % and 30 % of the 2018-harvest, respectively, whereas the harvest of red deer has to be increased by 80 % and 40 % of the 2018-harvest in the same two years. We assume that the recruitment rate of calves and natural mortality rate will be approximately as in 2016 and 2017. In addition, the harvest should be focussed more on females than what is the practice today. Such a harvest strategy will be more effective in terms of effort needed per animal killed and will lead to large changes in the population structure. The population and predicted harvest estimates are associated with an uncertainty that we have not been able to quantify. The population estimates of moose are based on more and better monitoring data (seen moose and harvest data) than is the case for deer, and we have recent estimates of natural mortality rates based on a moose radio-collaring study in the area. Reasonably good monitoring data are also available from the three largest red deer municipalities in the region. However, as we have no local estimates of natural mortality, we had to base our estimates on a study of a deer population further north. From the other red deer populations, we have access to less monitoring data and no natural mortality estimates. Accordingly, the popu-lation and harvest estimates are based on several generalisations, and the estimates for these deer populations are therefore associated with larger uncertainty. Among the parameters in the population model, the population growth rate in 2016 is associated with most uncertainty relative to its influence on the model outcome. We had several alternative estimates available (based on seen and harvest data) and chose the lowest for both species. As higher population growth rates return higher estimated population size and harvest, we believe our estimates are more likely to be underestimates than overestimates.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1667
dc.subjectBestandsestimeringnb_NO
dc.subjectbestandsreduksjonnb_NO
dc.subjectCWDnb_NO
dc.subjectelgnb_NO
dc.subjecthjortnb_NO
dc.subjectjaktnb_NO
dc.subjectlokal forvaltningnb_NO
dc.subjectskrantesykenb_NO
dc.subjectChronic wasting diseasenb_NO
dc.subjectcullingnb_NO
dc.subjecthuntingnb_NO
dc.subjectlocal managementnb_NO
dc.subjectmoosenb_NO
dc.subjectpopulation estimationnb_NO
dc.subjectpopulation reductionnb_NO
dc.subjectred deernb_NO
dc.titleBestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjella- regionen i perioden 2019-2020. Forslag til avskytingsstrategiernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber111nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1368|2019nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1934]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record