| dc.description.abstract | Sægrov, H., Hellen, B.A, Karlsson, S. & Sundt-Hansen, L.E. 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Frøyningselva i 2014. – NINA Rapport 1132. 29 s + vedlegg. Namsblanken finnes bare i Namsen med sideelver og er den eneste forekomsten i Europa av denne småvokste laksetypen som fullfører hele livssyklusen i elv. Namsblanken finns også i Frøyningselva, en sideelv til Namsen og som nå drenerer et 133,2 km² stort nedbørfelt nordvest for Namsskogan etter fraføring av 27,3 km² (17 %) til Åbjøravassdraget i 1979. Frøyningselva er 5,3 km lang, arealet er 253 900 m² og gjennomsnittlig vannføring er beregnet til 9,9 m³/s i perioden 2003-2013. De fiskebiologiske undersøkelsene i 2014 hadde som formål å kartlegge namsblankens utbredelse og tetthet i Frøyningselva og å vurdere eventuelle effekter på namsblanken av redusert vannføring som følge av fraføringene. I dagene 23.-25. september 2014 ble det el-fisket på 9 stasjoner i Frøyningselva. Det ble også fisket på én stasjon langs stranden i Frøyningen og på én stasjon i hver av to tilløpselver til Frøyningen. Det var svært lav vannføring (ca. 1 m³/s) og dermed meget gunstige forhold for el-fiske. Det ble fanget 113 namsblank (34 %) og 224 aure på de ni stasjonene i Frøyningselva. I Frøyningen og i de to tilløpselvene ble det ikke fanget namsblank, men totalt 128 aure. Det konkluderes med at utløpet av Frøyningen er øvre grense for utbredelse av namsblank i dette sidevassdraget til Namsen. I Frøyningselva var beregnet gjennomsnittlig tetthet av namsblank og aure henholdsvis 6,0 og 15,2 pr. 100 m². Det var høy tetthet av aure på stasjon 9 i utløpet av Frøyningen, hvis denne stasjonen holdes utenfor var gjennomsnittlig tetthet av aure bare 7,1/100 m² og på nivå med namsblank. Med utgangspunkt i beregnet gjennomsnittlig tetthet tilsier snittvektene en gjennomsnittlig biomasse på 122 gram namsblank og 162 gram aure per 100 m², totalt 284 gram fiskebiomasse per 100 m² i Frøyningselva. Når stasjon 9 holdes utenom var gjennomsnittlig fiskebiomasse 200 gram/100 m², fordelt på 129 gram namsblank og 72 gram aure per 100 m². Det var høyest tetthet i midtre og øvre del av Frøyningselva, der elva renner rolig og veksler mellom svake stryk og elveloner. Det ble fanget totalt 29 årsyngel av namsblank (26 %) og 64 årsyngel av aure (29 %). Det ble ikke fanget årsyngel av namsblank nærmest Frøyningen eller på de to stasjonene nærmest Namsen. Fra Namsen kan namsblanken lett vandre 300 meter oppover Frøyningselva før den møter på det første sannsynlige vandringshinderet. Videre oppover mot Trongen bro er elva stri og minst tre fossefall til er sannsynlige vandringshindre. Namsblanken ovenfor Trongen er derfor sannsynligvis selvrekrutterende, noe de genetiske analysene bekreftet. 107 individer av namsblank ble analysert for genetisk variasjon i 96 SNP markører og i åtte mikrosatellitt markører. Fire av disse individene fra én elfiskestasjon (stasjon 8) ble identifisert som artshybrider mellom laks og aure. To av dem hadde laks som mor og de to andre hadde aure som mor. Et lite antall prøver fra de enkelte elfiskestasjonene gjorde det vanskelig å med sikkerhet fastslå presise grenser for genetisk strukturering, men datamaterialet gir grunnlag for å konkludere at det finns minst to genetisk adskilte delpopulasjoner, en representert på stasjon 1 og 2 og en representert av de øvrige stasjonene ovenfor vandringshinderet oppstrøms stasjon 2. Signifikant genetisk forskjell ble også observert mellom de to øverste stasjonene (stasjon 8 og 9) og stasjonene i midten (stasjon 4-7), noe som kan representere en mulig oppsplitting i tre delpopulasjoner. Frøyningselva, namsblank, bestandsstatus, utbredelse og forekomst, genetisk variasjon, River Frøyningselva, stock status, abundance and occurrence, genetic variation | nb_NO |
