| dc.description.abstract | Myrvold, K.M., Ugedal, O. & Bremset, G. 2018. Økologisk tilstandsklassifisering i henhold til vannforskriften. Utfordringer knyttet til bestandsovervåking av fisk. NINA Rapport 1534. Norsk institutt for naturforskning.
Kravene i vannforskriften har ført til en intensivert overvåking av vannforekomster i Norge der målet er å beskrive den økologiske tilstanden basert på et sett indikatorer. Et viktig, men samtidig utfordrende tillegg til tidligere overvåkningsmetodikk er bruken av biologiske kvalitetselementer. Informasjon om tilstedeværelse og antall danner grunnlaget for klassegrensene etter vannforskriften, og disse dataene brukes til beregning av indeksverdien for kvalitetselementet på en fempunktsskala. Mobile organismer som fisk er klumpvis fordelt innad i vassdrag, bruker visse områder til ulike tider av året, og bestandsstørrelsen varierer ofte fra år til år. Derfor er det mange potensielle feilkilder ved bruk av fisk som et biologisk kvalitetselement, og dette setter krav til hvor stor innsats som legges i innsamlingen av grunnlagsmaterialet slik at dette er representativt for vannforekomsten.
Hensikten med denne rapporten var å kvantifisere variasjonen i tetthet av laksunger i tid og rom, vurdere konsekvensen for tilstandsklassifiseringen, og å undersøke i hvilken grad en gitt innsats gir et representativt bilde av tilstanden i elver. Som grunnlag brukte vi tetthetsdata for eldre laksunger fra elektrisk fiske i Nausta i Sogn og Fjordane. Elva har blitt undersøkt årlig siden 2003 på opptil 29 stasjoner, og resultatene gir dermed et godt bilde av variasjon i tid og rom. Dataene blir brukt kun for å belyse hvordan en bestand kan variere i tid og rom, og hensikten med denne rapporten er derfor ikke å tilstandsklassifisere Nausta. Videre valgte vi å bruke tetthetene av eldre laksunger (og ikke årsyngel) for å forenkle analysene. Av all variasjonen i tetthet av eldre laksunger kunne 21 % tilskrives systematisk mellomårsvariasjon, 31 % systematisk romlig variasjon innad i vassdraget, og 48 % tilfeldig variasjon som ikke kan forklares av de to andre nivåene. Den gjennomsnittlige økologiske tilstanden til vassdraget basert på disse tetthetene varierte fra dårlig (tilstandsklasse 2) til god (tilstandsklasse 4) i perioden 2003-2017, med betydelig systematisk variasjon mellom stasjonene (gjennomsnittlige tilstandsklasser per stasjon fra 1 til 5). Vi gjør oppmerksom på at tilstanden hadde blitt klassifisert høyere (altså bedre økologisk tilstand) dersom vi også hadde tatt med årsyngel på stasjonene.
Overvåkningsinnsatsen, i form av antall stasjoner man el-fisker i et gitt år, hadde stor betydning for hvor presist elvas gjennomsnittlige tilstand ble representert. Sannsynligheten for å finne å finne et utvalg stasjoner som er representative for årsgjennomsnittet i elva som helhet økte med antall stasjoner, men hvordan de blir plukket ut hadde relativt stor innvirkning. Ved å fordele innsatsen (i form av undersøkte stasjoner) jevnt utover elva fanger man opp langt mer av variasjonen i tetthet (og dermed økologisk tilstandsklasse) enn ved helt tilfeldig plassering av stasjonene (dvs. uten noen form for romlig stratifisering) for det samme antall stasjoner. Dette kan gjøres ved å dele elva inn i like lange segmenter, og velge én stasjon i hvert segment. Sannsynligheten for å representere årsgjennomsnittet i elva mer presist øker med antall segmenter. Alternativt kan det i elver med lange tidsserier brukes en korrelasjonstilnærming, der man ser etter hvilke stasjoner som gir et god sammenheng med elvas gjennomsnitt, og bruke overvåkningsdata fra disse i sanntid for å vurdere tilstand og eventuelt antall stasjoner som bør undersøkes i det aktuelle året.
Konklusjonene vi kan trekke fra denne analysen er avhengig av hvilket nivå vi ser på:
Isolert sett er konklusjonen i denne rapporten at det er betydelig risiko for feilklassifisering av økologisk tilstand i vannforekomster på grunn av naturlig dynamikk og romlig variasjon, men at denne risikoen kan reduseres betraktelig ved å øke antall stasjoner innenfor et vassdrag. Mye av årsaken til usikkerheten er relativt snevre klassegrenser i den nåværende klassifiseringsmetodikken som kan gi store utslag i tilstandsklasse. Det er derfor viktig å erkjenne hvilke begrensninger som ligger i bruken av klassegrenser som er utviklet på grunnlag av et lavt antall elver med begrenset økologisk variasjonsbredde.
Samlet sett er konklusjonen i rapporten at det fremdeles ligger stor verdi i data fra elver med få stasjoner fordi de bidrar til videreutviklingen av klassifiseringssystemet. Selv om det finnes betydelige utfordringer knyttet til tilstandsklassifisering av elver for kvalitetselement fisk betyr det ikke at en mindre intensiv innsats ikke er verdifull: en av de viktigste årsakene til at vi har utfordringer med klassifiseringssystemet er nettopp mangel på data. Større overvåkningsprogrammer med god geografisk dekning danner derfor et viktig grunnlag for det videre arbeidet med klassegrenser. Slik basisovervåkning er svært viktig for å fange opp de store endringene i naturen, særlig i kombinasjon med intensiv overvåkning i et mindre utvalg vassdrag. | nb_NO |
