Elvemuslinglokaliteter i Norge. En beskrivelse av status som grunnlag for arbeid med kartlegging og tiltak i handlingsplanen for 2019–2028
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2596832Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2373]
Sammendrag
Larsen, B.M. & Magerøy, J.M. 2019, Elvemuslinglokaliteter i Norge. En beskrivelse av status som grunnlag for arbeid med kartlegging og tiltak i handlingsplanen for 2019–2028. NINA Rapport 1669. Norsk institutt for naturforskning.
Databasen over elvemusling i Norge inneholder per 1. mars 2019 navnet på til sammen 666 lokaliteter som har eller, med en viss grad av sannsynlighet, har hatt elvemusling. Om vi utelater de lokalitetene som er historisk usikre, totalt 105 lokaliteter, sitter vi igjen med 561 lokaliteter. Elvemuslingen har imidlertid forsvunnet fra en firedel av disse lokalitetene. Aust- og Vest-Agder er de fylkene der det er flest historiske lokaliteter, henholdsvis 24 og 18, som tilsvarer 80 og 86 % av de kjente lokalitetene i de to fylkene. Det finnes fortsatt levende elvemusling i alle landets fylker, men det er absolutt flest lokaliteter i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. Trøndelag har om lag en firedel av alle lokaliteter med levende elvemusling i Norge.
Klassifisering av status til en elvemuslingbestand baserer seg i stor grad på forekomsten av små (unge) muslinger (som beskriver rekrutteringen) og bestandsstørrelse. Jo større andelen av små muslinger er, jo større er muligheten for at bestanden skal overleve på lang sikt. Som et surrogat på levealder har vi i Norge (og Sverige) benyttet andelen av muslinger mindre enn henholdsvis 20 og 50 mm som et mål på forekomsten av muslinger yngre enn henholdsvis 10 og 20 år.
Den unge muslingen lever nedgravd i substratet i de første 5–8 årene. Men graving i substratet er bare gjennomført i litt over 20 % av alle lokaliteter i Norge. Metoden avdekket imidlertid muslinger helt ned til tre millimeter, og muslinger <20 mm ble normalt funnet så sant de var tilstede. På lokaliteter der det ble gjennomført mer eller mindre systematiske søk etter små muslinger inkludert overfladisk graving i substratet (55 lokaliteter) ble det avdekket muslinger ned til 10 mm. Det var ingen graving i substratet på nær 60 % av lokalitetene. I disse lokalitetene må fastsettelse av naturindeks, økologisk tilstand i vannforskriften og bedømmelse av levedyktighet fortsatt i stor grad basere seg på lengde-fordeling av synlige individer og ekspertvurderinger.
Andelen muslinger mindre enn eller lik 20 mm, mellom 20 og 50 mm og større enn eller lik 50 mm er benyttet som et mål på henholdsvis god rekruttering (nyrekruttering), svak rekruttering og ingen re-kruttering. På tross av manglende eller mangelfulle data fra mange lokaliteter har mer enn halvparten (54 %) av lokalitetene forekomst av muslinger mindre enn 50 mm. Av disse er det angitt muslinger mindre enn 20 mm i 16 % av lokalitetene. Dette tallet vil med stor sannsynlighet øke når kvaliteten på undersøkelsene forbedres. Til sammenligning ble det i 2017 påvist muslinger <50 mm i 46 % av lokalitetene med elvemusling i Sverige.
Basert på det vi vet i dag, finnes det levende elvemusling på nærmere 150 mil elvestrekning i Norge med anslagsvis 130 millioner individer. Dette er antatt å være minimumstall da lokalitetene med flest muslinger (bl.a. Numedalslågen) sannsynligvis har vesentlig flere muslinger enn det som er lagt til grunn i dette estimatet. Dette bekrefter uansett det som tidligere er sagt om at Norge er det viktigste området for elvemusling i Europa. Det er samtidig antatt at en firedel av lokalitetene i Norge tilfredsstiller kriteriet til god eller svært god økologisk tilstand (= levedyktige bestander).
Opplysningene om status til den enkelte lokalitet er gitt som vedlegg til rapporten. Det som er presentert er imidlertid et øyeblikksbilde da det fortsatt kommer informasjon om nye lokaliteter, og nye undersøkelser gir fortsatt ny kunnskap om de lokalitetene vi allerede kjenner til. Kunnskapsbasert forvaltning er viktigere enn noen gang, og jo bedre datagrunnlaget er, jo bedre kan lokalitetene med elvemusling bli vurdert i alle aktuelle plansaker. Kartlegging for å framskaffe detaljert kunnskap om utbredelse og status er derfor fortsatt ett av de viktigste tiltakene i handlingsplanen.