Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorReiertsen, Tone Kristin
dc.contributor.authorErikstad, Kjell Einar
dc.contributor.authorJohansen, Malin Kjellstadli
dc.contributor.authorSandvik, Hanno
dc.contributor.authorAnker-Nilssen, Tycho
dc.contributor.authorBarrett, Rob
dc.contributor.authorChristensen-Dalsgaard, Signe
dc.contributor.authorLorentsen, Svein-Håkon
dc.contributor.authorStrøm, Hallvard
dc.contributor.authorSystad, Geir
dc.coverage.spatialLofoten, Vesterålen, Barentshavet, Norge, Norway, Barents Seanb_NO
dc.date.accessioned2019-04-25T09:03:52Z
dc.date.available2019-04-25T09:03:52Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3285-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2595419
dc.description.abstractFlere sjøfuglarter går tilbake globalt blant annet pga. klimaendringer. Det er derfor viktig å av-dekke tilleggseffekter av ytterligere påvirkninger, som for eksempel oljesøl. Oljesøl kan føre til massedød blant sjøfugl. Hvordan ulike sjøfuglbestander påvirkes av akutte bestandsreduksjoner og hvilke muligheter enkeltbestander har til å komme tilbake til samme bestandsstørrelse som før bestandsreduksjon, kan og bør brukes som et grunnlag i miljørisikoanalyser. I dette studiet gir vi en vurdering av hvor sårbare enkeltbestander av pelagiske sjøfugl i havom-rådene utenfor Lofoten, Vesterålen og Barentshavet er for akutte bestandsreduksjoner som følge av ytre påvirkning som for eksempel større uhellsutslipp av olje fra offshore petroleumsvirksom-het eller fra oljetankere. Vi bruker tidsseriedata på bestandstall fra Det nasjonale overvåkings-programmet for sjøfugl og Overvåkingsprogrammet for sjøfugl på Svalbard (en integrert del av SEAPOP) i bestandsmodeller, og vha. sårbarhetsmodeller kvantifiserer vi hva ulike bestander tåler av akutte bestandsreduksjoner på 10 %, 25 % og 50 %. To ulike vurderingsmetoder for sårbarhet (V1 og V2) ble brukt avhengig av bestandenes forut-gående bestandsutvikling: V1: For bestander med bestandsnedgang ble endring i tid til halvert bestand for de ulike prosent-vise akutte bestandsreduksjonene sammenlignet med fremtidig halveringstid hos en bestand uten akutt bestandsreduksjon. Reduksjon i halveringstid gir mulighet til å vurdere den ekstra belastning en akutt bestandsreduksjon medfører. V2: For relativt stabile (svakt nedadgående/økende) og sterkt økende bestander ble tiden det tar før bestanden er tilbake til samme bestandsstørrelse som før akutt bestandsreduksjon (restitu-sjonstiden) kvantifisert. Denne tiden ble fordelt på de fire forskjellige kategoriene av skadegrad som benyttes i miljørisikoanalyser i dag: mindre (< 1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig (> 10 år). Alle bestandene med nedgang, fra både Lofoten, Vesterålen og Barentshavet, er i utgangspunk-tet sårbare, og prognosene tilsier at de aldri vil komme tilbake til samme bestandsstørrelse som før. Selv uten akutte bestandsreduksjoner vil de nå en halvering av bestanden innen et relativt kort tidsrom dersom miljøvariasjonen fortsetter som den har gjort i de årene som tidsseriene har vært samlet inn. Sårbarhetsanalysene viser imidlertid at en ytterligere akutt bestandsreduksjon gir en betydelig raskere halveringstid. For bestander som øker eller er stabile, viser resultatene at akutte bestandsreduksjoner vil ha en alvorlig effekt på de fleste bestandene, og at oljesøl i begge havområdene vil ha stor negativ betydning og gjøre bestandene enda mer sårbare. Generelt sett skilte polarlomvi, lunde og krykkje seg ut som mest sårbare i begge havområdene uavhengig av hvilken bestandstrend de hadde som utgangspunkt. Lunde fra Røst og krykkjebe-standene på fastlandet er bestander som i tillegg har hatt rekrutteringsproblemer over lang tid. Dette forsterker sårbarheten deres da de vil ha liten grad av floaters og dermed en lavere buff-fringseffekt mot bestandsreduksjoner. Selv om enkeltbestandene av lomvi i dette studiet er noe mindre sårbar sammenlignet med de andre artene, er det viktig å merke seg at 90% av den totale norske lomvibestanden befinner seg i et relativt begrenset område i det sørlige Barents-havet gjennom hele året. Et oljesøl i dette området kan derfor få drastiske konsekvenser for storparten av de norske lomvikoloniene. Det er derfor viktig å ikke kun benytte resultater fra sårbarhetsanalyser isolert sett, men også å sette disse i sammenheng med bestandenes bruk av havområdene gjennom året. Dette er data som nå er tilgjengelig gjennom SEATRACK. Vi anbefaler med bakgrunn i dette studiet at denne typen sårbarhetsanalyser inkorporeres i mil-jørisikoanalyser. I tillegg foreslår vi at det utarbeides tilsvarende modellverktøy hvor man tar med aldersstruktur og demografiske tidsseriedata på voksenoverlevelse og reproduksjon.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1547
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectLofotennb_NO
dc.subjectVesterålennb_NO
dc.subjectBarentshavetnb_NO
dc.subjectkrykkjenb_NO
dc.subjectRissa tridactylanb_NO
dc.subjectlundenb_NO
dc.subjectFratercula arcticanb_NO
dc.subjectlomvinb_NO
dc.subjectUria aalgenb_NO
dc.subjectpolarlomvinb_NO
dc.subjectUria lomvianb_NO
dc.subjectsårbarhetsanalysernb_NO
dc.subjectlevedyktighetsanalysernb_NO
dc.subjectbestandsmodelleringnb_NO
dc.subjectsjøfuglnb_NO
dc.subjectpetroleumsaktivitetnb_NO
dc.subjecteffektstudie av oljesølnb_NO
dc.subjectBarents Seanb_NO
dc.subjectblack-legged kittiwakenb_NO
dc.subjectAtlantic puffinnb_NO
dc.subjectcommon guillemotnb_NO
dc.subjectBrünnich’s guillemotnb_NO
dc.subjectpopulation viability analysisnb_NO
dc.subjectpopulationnb_NO
dc.titleEffekter av akutte bestandsreduksjoner hos sjøfugl knyttet til Lofoten, Vesterålen og Barentshavetnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber37nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2351]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel