Elektrisk fiske – faktorer som påvirker fangbarhet av ungfisk. Resultater fra eksperimentelle feltstudier 2010-2014
Research report
Published version
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2594826Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2374]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Sammendrag
Bremset, G., Diserud, O., Saksgård, L. & Sandlund, O.T. 2015. Elektrisk fiske – faktorer som påvirker fangbarhet av ungfisk. Resultater fra eksperimentelle feltstudier 2010-2014. NINA Rapport 1147, 35 sider.
Elektrisk fiske er en vanlig metode for å skaffe kvalitativ og kvantitativ informasjon om fiske-bestander i rennende vann. Det er en rekke fysiske og biologiske faktorer som påvirker fangbarhet av ungfisk under elektrisk fiske. De mest sentrale fysiske faktorene er lednings-evne, vanntemperatur, vannhastighet, vanndybde og habitatforhold. Biologiske forhold som påvirker fangbarhet er fiskestørrelse, fisketype (art), atferd og habitatbruk. Flere av de fy-siske og biologiske faktorene virker sammen, slik at det kan være vanskelig å isolere effek-ten fra én enkelt faktor fra andre faktorer. NINA har derfor uført et systematisk studie med felteksperimenter for å forsøke å belyse den relative betydningen av ledningsevne, vann-temperatur, fiskestørrelse og fisketype. Det har foreløpig ikke vært mulig å belyse hvordan habitatforhold påvirker fangbarhet under elektrisk fiske, men kan være en naturlig viderefø-ring i oppfølgende felteksperimenter. I 2010 ble det gjennomført eksperimentelle feltstudier i fem vassdrag i Midt-Norge; Toåa og Vindøla i Surnadal kommune, Ingdalselva i Agdenes kommune, Homla i Malvik kommune og Levangerelva i Levanger kommune. I 2013 og 2014 ble oppfølgende undersøkelser gjen-nomført i Toåa, Ingdalselva og Homla. I hver elv ble et elveavsnitt avsperret med to finmas-ket nøter. Størrelsen på det avstengte området ble fastsatt etter at det var fanget minimum 50 eldre laksunger under standardisert elektrisk fiske. Deretter ble arealet overfisket gjen-tatte ganger (inntil 13 fiskeomganger) inntil fangstene begynte å nærme seg null. Dette ga et godt grunnlag for å vurdere hvor mye fisk som fantes innenfor sperrenøtene, og dermed mulighet for beregning av fangbarhet og testing av metoder for bestandsestimater. Obser-vasjoner tyder på at mange gangers overfiske medfører dødelighet hos ungfisk, noe som var spesielt utpreget ved fiske i kaldt vann. Resultatene tyder på at lav ledningsevne (10-20 S/cm) påvirker fangbarheten betydelig, og spesielt avtar fangbarheten hos årsyngel av laks ved lave ledningsevner. Forsøk ved lave vanntemperaturer (< 5 °C) tyder også på at kaldt vann har en negativ påvirkning på fang-barhet. I tillegg synes kaldtvannsfiske å forårsake betydelig dødelighet for årsyngel. Resul-tatene viser at bestandsestimater med bruk av utfangstmetoden etter tre gangers overfiske innebærer en systematisk feil i form av underestimering. Denne systematiske feilen gjelder selv når undersøkelsesområdet er avsperret med finmaskede nøter, og ikke bare når det er åpent fiske i tråd med normal praksis i norske vassdrag. laks, aure, ungfisk, elektrisk fiske, fangbarhet, vanntemperatur, Midt-Norge, electro-fishing, Atlantic salmon, juveniles , brown trout, conductivity, water temperature, catchability, Central Norway