| dc.description.abstract | Bergan. M. A. 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Balsnesvass-draget på Ørland i 2014. Problemkartlegging og laksefisk som mil-jømål ved restaurering av Rusasetvatnet og tilknyttede bekkestrekninger. - NINA Rapport 1176. 83 s.
Det er gjennomført problemkartleggende, ferskvannsbiologiske undersøkelser og kartlegging av vandringshindre- og barrierer i Balsnesvassdraget i Ørland kommune i 2014 og 2015. Balsnesvassdraget er i dag Ørland kommunes eneste gjenværende vassdragsystem med be-stander av sjøvandrende laksefisk, og omfatter flere elve- og bekkestrekninger med oppgang av sjøørret og laks. Undersøkelser av ungfiskbestanden og bunndyrsamfunn i Balsnesvassdraget er en videreføring av tilsvarende undersøkelser i 2013, som et ledd i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget for videre forvaltning av vassdraget. Undersøkelsene i 2014 beskriver vassdragets helsetilstand, ved å gi en vurdering av miljøtilstand og klassifisering av økologisk tilstand gjennom bruk av laksefisk og bunndyr som kvalitetselementer. For å ha ett oppdatert bilde av den økologiske kontinuiteten i vassdraget, dvs vandringsforhold og lengde på dagens anadrome strekning for sjøvandrende laksefisk, ble også mange potensielle, uavklarte problempunkter for fiskevandring besiktiget og vurdert. Både ungfisk og bunndyrundersøkelsene i 2014, kombinert med erfaringsgrunnlaget fra 2013, viser at miljøtilstanden i Balsnesvassdraget forverrer seg betraktelig nedover mot munning til sjøen. De siste kilometerne av vassdraget er i perioder svært vannkjemisk belastet, og dette kan i perioder gi akutt fiskedød, lav eller ingen gytesuksess for sjøørret og laks, og reduserte livsvilkår for bunndyr. Konsekvensen er redusert økologisk tilstand på disse vassdragspartiene i dag, og en svært redusert fiskebestand. Ungfisketellingene i 2014 viser at sjøørret dominerer fiskebestanden i vassdraget, men at en svak, sårbar laksebestand fortsatt lever og reproduserer på et avgrenset område av vassdraget. Resultatene viser at en betydelig andel av vassdraget ikke lenger har suksessfylt gyting (og overlevelse det første leveåret) for sjøørret, og at vassdrags-strekninger i øvre del av anadrome strekning i dag er avgjørende for at sjøørretbestanden fortsatt er delvis livskraftig. Videre indikerer resultatene at det trolig er enkeltstående utslipps-episoder av ulik art, tider på året og omfang, som trolig gir seg størst negativt utslag på vannøkologien i Balsnesvassdraget. Øvre vassdragspartier har en stabil, god vann- og miljøkvalitet, og gir de nedre vassdragsstrekningene god selvrensningsevne og resipientkapasitet. Dersom en får stoppet de største utslippsepisodene, enten det gjelder silo-, gjødsel, kloakk- eller annen miljøskadelig avrenning, så vil den «normale bakgrunns-vannkvaliteten» i vassdraget gi tilstrekkelige livsvilkår for et tilfredstillende vannmiljø for både bunndyr og laksefisk. Miljømålet «God økologisk tilstand» vil dermed være innen rekkevidde for hele Balsnesvassdraget dersom riktige avbøtende tiltak og hensyn tas. Kartleggingen av inngrep i vassdragsløpet og endringer i den økologiske kontinuiteten har avdekket flere problempunkter for oppgang av sjøvandrende laksefisk. Dette er forhold som må avbøtes for gjenhente tapt areal for sjøørret og laks i Balsnesvassdraget. Menneskeskapte vand-ringshindre og –barriere i forbindelse med veikrysninger og industri har ført til at viktig gyte- og oppvekstområder for sjøvandrende laksefisk i dag er tapt, eller står i fare for å tapes. Med relativt enkle tiltak kan disse vassdragstrekningene gjenhentes for laks og sjøørret, slik at produksjonen av sjøvandrende laksefisk igjen kan nærme seg et tallrikt nivå i Balsnesvassdraget. Ørland kommune, Balsnesvassdraget, sjøørret, laks, bunndyr, miljømål, restaurering, Vanndirektivet, seatrout, salmon, Ørland municipality, Norway, WFD, restoration, Balsnes watercourse, macorinvertebrates | nb_NO |
