Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge

Abstract

Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. 2010. Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge – NINA Rapport 567. 47 s. Utslipp av nitrogen fra industri, transport og landbruk økte betydelig på verdensbasis i det 20. århundre og er fortsatt høyt. Nitrogen transporteres over både korte og lange avstander og avsettes i naturlige og semi-naturlige økosystemer, noe som kan føre til forsuring og eutrofiering av økosystemene med endringer og tap av biologisk mangfold som følge. Generelle effekter er økt biomasseproduksjon av grasvekster og tilbakegang av sensitive urter, moser og lav. I Norge forventes det en økning i avsetningen fra atmosfærisk nitrogen pga. økte nedbørsmengder. Flere områder har allerede fått overskredet de empiriske nitrogentålegrensene for sensitive naturtyper, og ved økt avsetning kan flere områder bli påvirket. Naturindeks for Norge skal bidra med å måle tilstand og utviklingstrender i norsk natur der effekter av nitrogen på økosystemene er en viktig parameter. Indeksen bygger på at tilstanden i arealer måles ved utvalgte indikatorer. Så langt er overskridelser av nitrogentålegrenser for naturtyper benyttet som indikator. Tålegrensene er relativt usikre for nordiske forhold, og det er i Naturindeksen et behov for bruk av mer reelle data knyttet til overvåking av nitrogenpåvirkning av sensitive naturtyper. Effektene av nitrogenavsetning på naturtyper er et resultat av svært komplekse biologiske og jordkjemiske prosesser og det er svært kostnadskrevende å overvåke helheten i slike økosystemsendringer. Hensikten med pilotprosjektet er å foreslå egnede bioindikatorer som kan benyttes til en kostnadseffektiv overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogenavsetning på lokaliteter av naturtyper med lav tålegrense, som nedbørmyr, kystlynghei, fattig eng og fjellvegetasjon. Indikatorene skal være robuste, lett registrerbare, økosystemspesifikke og kunne predikere fremtidige endringer. Utredningen baserer seg på informasjon fra litteraturstudier. Med bioindikatorer menes både arter, biologiske eller biokjemiske parameter som kan gi informasjon om atmosfæriske nitrogen konsentrasjoner, avsetningsnivåer og økologiske effekter. Det finnes tre hovedtyper av bioindikatorer:1) Biokjemiske indikatorer basert på målinger av akkumulasjon av nitrogen i planter som total nitrogeninnhold, løselig nitrogen, substratnitrogen og forholdet mellom nitrogen og fosfor eller indikatorer basert på biokjemiske/fysiologiske responsmodeller som enzymaktivitet i jord og planter. 2) Diversitetsindikatorer basert på planters ulike preferanse for nitrogen med forekomst og endringer i mengde av arter og artssammensetning kombinert med Ellenbergs indikatorverdi for nitrogen og avledede indekser fra denne, samt forekomst av acidofile (surhetselskende/-tolerante) og nitrofile epifyttiske lav og forhold mellom sensitive artsgrupper som grasvekster og urter. 3) Flytting av stedegne arter eller standardiserte indikatorarter med kjente nitrogenresponser fra et lite nitrogenbelastet område til et forurenset område eller omvendt for videre analyser av vekst og kjemisk innhold. Naturindeks for Norge, nitrogen, tålegrenser, metodeutvikling, overvåking, nedbørmyr, kystlynghei, fattig eng, fjellvegetasjon, Nature index for Norway, nitrogen, critical loads, methodological development, monitoring, bog, coastal heathland, acid grassland, alpine vegetation