Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2008 og 2009

Abstract

Johnsen, B.O., Hvidsten, N.A., Bongard, T. & Bremset, G. 2010. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2008 og 2009. - NINA Rapport 511, 86 s. I årene 2002-2009 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus av laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Gjennomsnittsfangst av laks for årene 1969 - 2009 var 4,8 tonn. Sammenlignet med dette var fangstutbyttet i årene 2003, 2004, 2007, 2008 og 2009 lavt mens årene 2005 og 2006 kan karakteriseres som middels lakseår (5,3 og 4,7 tonn). Fangstene av sjøaure økte jevnt på 1990 – tallet fram til 2002 og Surna var et betydelig sjøaurevassdrag i landsmålestokk. Fra og med 2003 begynte imidlertid fangstene å avta og årene 2004 - 2009 kan karakteriseres som godt under middels når det gjelder fangsten av sjøaure. Sportsfiskefangstene av laks og sjøaure ble i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i perioden 2002 – 2009 har andelen villaks variert mellom 54 og 90 %. De resterende andelene har vært utsatt smolt eller settefisk og rømt oppdrettslaks. Bestanden av villaks bestod av vekslende andeler av 1-, 2- og 3- sjøvinter fisk i ulike år. Gjenfangstratene i sportsfisket for smolt utsatt årene 2001-2003 var relativt lave (henholdsvis 0,49 0,46 og 0,44 %,), men innenfor det som er vanlig ved utsettinger i norske vassdrag og i tråd med tidligere resultater ved utsettinger av Carlin-merket smolt i Surna. I årene 1996-2009 varierte andelen rømt oppdrettslaks i sportsfisket i Surna mellom 4 og 13 %. I undersøkelsesperioden er det gjennomført både registrering av gytegroper og telling av gytefisk Ut fra foreliggende erfaringer kan man se for seg en kombinasjon av flere metoder for å kartlegge gytebestandene i Surnavassdraget. Fangst med lys og håv er egnet i sidevassdrag og øvre deler av hovedstrengen. Drivtelling er den beste metoden i hovedstrengen nedstrøms Bolme og i nedre del av Lomunda. Gytegropregistrering er godt egnet i hovedstrengen nedstrøms Trollheim kraftverk De fleste år er det registrert lave tettheter av laksunger nedstrøms Trollheim kraftverk. Veksten hos fiskunger var også betydelig lavere nedstrøms kraftverket enn oppstrøms kraftverket. Områdene oppstrøms Trollheim kraftverk stod for hovedtyngden av presmoltproduksjonen i sju av de åtte årene i perioden 2002 – 2009. Bunndyrundersøkelser like ovenfor og like nedenfor utløpet fra Trollheim kraftverk viste store forskjeller i antall av for eksempel Baetis rhodani og små fjærmygglarver. Det er nærliggende å tro at de små mengdene nedstrøms utløpet skyldes fluktuerende vannstand som følge av kraftverkskjøring. Baetis rhodani er en eksponert art, som lever på overflaten av substratet. Den er derfor svært sårbar for vannstandsendringer nær land. Surna, salmon, sea trout, hydro power development, parr density, growth, presmolt production, stocking of fish, predation, bottom animals