Show simple item record

dc.contributor.authorBergan, Morten Andre
dc.coverage.spatialTrøndelagnb_NO
dc.date.accessioned2019-03-28T13:49:05Z
dc.date.available2019-03-28T13:49:05Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3400-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2592264
dc.description.abstractBergan, M.A. 2019. Bunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2018. NINA Rapport 1656. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA i 2018 foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i bekker og mindre elver i kommunen. 43 stasjoner/bunndyrprøver fra vassdrag av typen bekker eller små elver i Trondheim kommune innsamlet i løpet av mai, oktober og november måned i 2018. Hensikten var å vurdere vannforekomstenes vann- og miljøkvalitet, og klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av interkalibrerte klassegrenser knyttet til forurensningsindeksen ASPT. Videre er det foretatt en ekspertvurdert miljøtilstand på bakgrunn av tilstandsklassenes normative definisjoner, faglig erfaring, BMWP-indeksverdi, bunndyrsamfunnets strukturelle og funksjonelle sammensetning og forventet biologisk mangfold (antall EPT-arter) ved en naturtilstand. Undersøkelsene er en del av Trondheim kommunes årlige overvåking av vannkilder. En oppsummering av resultatene finnes også i kommunens egen årlige rapportserie fra vannovervåkingen (Nøst 2019, i arbeid). Datamaterialet fra vårprøver ved fem stasjoner i tre rotenonpåvirkede bekker i 2018 viser at bunndyrfaunaen fortsatt er redusert i alle bekkene sammenlignet med før-tilstanden. Høstprøver på de samme stasjonene og andre stasjoner i de samme bekkene viser lignende miljøtilstand. Bunndyrsamfunnet bedrer seg likevel sakte men sikkert, både i antall og mangfold, der enkelte viktige nøkkelarter nå har kommet tilbake. I høstprøver fra totalt 37 undersøkte stasjoner oppnådde ingen stasjoner «Svært god økologisk tilstand» ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringverktøy. Videre oppnådde 18 stasjoner miljømålet om «God økologisk tilstand». Vann- og habitatkvaliteten ved åtte stasjoner hadde noe avvik fra miljømålet, og ble klassifisert til «Moderat økologisk tilstand». 11 stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet miljømål, og ble klassifisert til enten «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk tilstand. En ekspertvurdert miljøbedømming av det samme datamaterialet gir noe avvik fra indeksbasert tilstandsklassifisering, der enkelte vassdrag oppnår bedre tilstandsvurdering, mens andre gis lavere miljøbedømming. Årsaken til noe variasjon mellom vannforskriftens «indeksklassifiserte» økologiske tilstand sammenlignet med en faglig «ekspertvurdert miljøtilstand», kan knyttes direkte til indeksens problemer med å integrere antall individer av bunndyr som forventes å være tilstede i prøvene, og strukturell/funksjonell sammensetning av bunndyrfaunaen. Videre er de interkalibrerte klassegrensene nødvendigvis ikke like treffsikre for små vassdrag av typen bekker som er undersøkt, som kan ha en annerledes naturtilstand. Klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks og bunndyr som kvalitetselement utgjør likevel et godt sammenligningsgrunnlag mellom år for bekkene, og gir relativt tilfredsstillende vurderinger av vannmiljøtilstanden for de fleste vassdrag i Trondheim. Unntaket er bekker/elver som mottar kraftige, uregelmessige punktutslipp, og som har renere strekninger like ovenfor utslippet. Disse upåvirkede strekningene rekrutterer rentvannsformer av bunndyr kontinuerlig ned i påvirkede strekninger, og gjør tilstandsklassifiseringen lite treffsikker. Bunndyrsamfunnet i noen enkeltvassdrag bærer derfor tydelig preg av større påvirkning, uten at ASPT-verdien indikerer dette i like stor grad. I slike tilfeller er det viktig å benytte tilstandsklassenes normative definisjoner ved en faglig ekspertvurdering. Det er relativt store årlige variasjoner i antall og mangfold i bunndyrsamfunnet i kommunens bekker, og den økologiske tilstanden varierer mellom år for mange vassdrag i Trondheim. Noe av årsaken til negative effekter og variasjoner kan være kjente og ukjente utslipp, lekkasjer av miljøfarlig stoff og tilførsel av kloakk/sanitært avløpsvann. Et underdimensjonert og utdatert avløpsnett nær mange bekker gir mye kloakktilførsel til bekkene, spesielt knyttet til overløp ved store nedbørsmengder. Med de klimaendringer vi står ovenfor gir dette en forventet forverring av miljøtilstanden i Trondheim kommunes bekker. Andre variasjoner styres av mer eller mindre naturlige, klimatiske forhold. Positive trender kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført. Bunndyrfaunaen i bekker som har blitt utsatt for rotenonholdig vann viser som for-ventet fortsatt negative effekter i 2018 etter denne behandlingen. De negative effektene er størst i vassdrag/vassdragstrekninger som hadde lav vann- og miljøkvalitet før rotenonbehandlingen. Rotenonbehandlede bekker i bymarka, med tilfredsstillende vannkvalitet, få eller ingen hydromorfolgiske påvirkninger og grunnvannstilførsler, ser ut til å reetablert en tallrik, mangfoldig bunndyrfauna som er tilnærmet lik forventingen til naturtilstand/før-tilstand. Flere av bekkene befinner seg i intensivt drevet landbrukslandskap. Dette gjelder spesielt bekker som drenerer til fjorden på Byneset og i Gaulosen, men også enkeltbekker øst for Trondheim (Ranheimsområdet). Høstpløying ser ut til å være normalt forekommende i de landbrukspregede områdene i kommunen, og kantvegetasjonen er ofte mangelfull eller aktivt holdt nede. Dette gir økt partikkelforurensning og avrenning av næringssalter over store deler av året til bekkene i landbruksområder. Negative vannøkologiske effekter som (langvarig) nedslamming og begroing gir redusert vannmiljøtilstand og vannøkologiske livsbetingelser, og påvirker både biologisk mangfold av bunndyr og gir dårligere gytemuligheter for sjøørret/ørret.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1656
dc.subjectBekkernb_NO
dc.subjectMiljøovervåkingnb_NO
dc.subjectBunndyrnb_NO
dc.subjectØkologisk tilstandnb_NO
dc.subjectVannforskriftennb_NO
dc.subjectStreamsnb_NO
dc.subjectEnvironmental monitoringnb_NO
dc.subjectMacroinvertebratesnb_NO
dc.subjectEcological statusnb_NO
dc.subjectWater Framework Directivenb_NO
dc.titleBunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2018nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber52nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1908]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record