Gjensøkdatabasen for rødlistete arter. Vurdering av egnethet for bruk i overvåking

Abstract

Framstad, E., Stange, E. & Sverdrup-Thygeson, A. 2011. Gjensøkdatabasen for rødlistete arter. Vurdering av egnethet for bruk i overvåking. – NINA Rapport 744. 36 s. Under Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold har Natur-historisk museum, Universitetet i Oslo (NHM-UiO), og SABIMA gjennomført et delprosjekt på gjenkartlegging av rødlistete arter på en del tidligere kjente forekomster av slike arter (Gjen-søkprosjektet). Resultatene fra kartleggingen planter og sopp er samlet i en egen database hos NHM-UiO, her kalt Gjensøkbasen. Prosjektgruppen for naturtyper og truete arter under Nasjonalt program har bedt NINA om å gjennomføre en vurdering av egnetheten til dataene i Gjensøkbasen som mulig grunnlag for framtidig overvåking av de aktuelle artene. Denne vur-deringen, som rapporteres her, er basert på Gjensøkbasens innhold pr 2. februar 2010, samt annen tilgjengelig dokumentasjon om Gjensøkprosjektet. Gjensøkbasen inneholder 1159 poster fordelt på ca 980 unike lokaliteter og omfatter i alt 203 arter, hvorav 127 arter av karplanter (934 poster), 47 av lav (179 poster), 28 av sopp (45 pos-ter) og én moseart. Basen inneholder informasjon om lokalisering, anslag for areal av fore-komsten, navn på observatør, dato for besøk, karakterisering av biotopen, ulike miljøforhold og ev. miljøpåvirkning, samt ev. merknader om hensiktsmessig skjøtsel, og resultatet av søket (om arten er funnet eller ikke funnet, størrelse av bestanden), samt ev. kommentar ved ”ikke funnet”. Det foreligger en håndbok med detaljert beskrivelse av hvordan kartleggingen skal fo-regå, men betydningen av opplæring og kalibrering av feltobservatørene er lite berørt. Det er dermed vanskelig å bedømme om feltobservatørene har vært godt nok skolert. En svært stor andel av postene i Gjensøkbasen (73%) er registrert av bare åtte personer. Kvalitetssikring av informasjonen i Gjensøkbasen synes utilstrekkelig, bedømt ut fra flere feil i artsnavn og UTM-koordinater, samt mangelfulle beskrivelser av lokalitetene. Utvalget av arter og lokaliteter for gjensøk synes ikke å være basert på en gjennomtenkt strategi for å sikre et representativt ut-valg som gjør det mulig å trekke generelle konklusjoner fra resultatene. Det er få arter og loka-liteter som er oppsøkt mer enn én gang. Det er også utilstrekkelig informasjon om presisjonen i bestandsanslag og om biotoptilstand og påvirkninger for de enkelte forekomstene, og informa-sjon fra tidligere besøk er ikke trukket inn i vurderinger av endringer over tid. Ut fra informasjo-nen i Gjensøkbasen er det følgelig vanskelig å vurdere om de kartlagte artene har gått fram eller tilbake og ev. hvorfor. Dataene i Gjensøkbasen framstår i all hovedsak som kartleggingsfunn med omtrent samme kvalitet som øvrige artsregistreringer i Artsdatabankens Artskart/Artsobservasjoner, selv om Gjensøkbasen inneholder noe mer informasjon om hver forekomst. Ved framtidig overvåking av utvalgte rødlistearter vil informasjonen fra Gjensøkbasen, så vel som Artskart/Artsobserva-sjoner, kunne være interessant som utgangspunkt, men nytteverdien er begrenset til å gi et inntrykk av registrerte forekomster over landet. Ut fra dette må det legges en strategi for å vel-ge et mest mulig representativt utvalg av forekomster for overvåking, samt utvikles metoder for feltregistrering som kan gi mest mulig robust informasjon om bestandsstørrelse og tilstand for de aktuelle artene. Slik metodeutvikling bør samordnes for ulike rødlistete enkeltarter som be-sluttes overvåket, f.eks. gjennom felles prinsipper for overvåking av Prioriterte Arter under Na-turmangfoldloven. Gjensøkbasen vil ha begrenset nytteverdi i slik sammenheng.