Krepsdyrsamfunnene i vann med og uten sørv (Scardinius erythrophthalmus), Arendal kommune – Aust-Agder.

Abstract

Walseng, B. og Jensen, T.C. 2018. Krepsdyrsamfunn i vann med og uten sørv (Scardinius erythrophthalmus), Arendal kommune – Aust-Agder - NINA Rapport 1599. Mange av fiskesamfunnene på Sørlandet har de siste årene endret seg på grunn av at sørv (Scardinius erythrophthalmus) er blitt satt ut og raskt har etablert seg i store tettheter. Bare i Aust-Agder er det flere enn 70 vann der sørv er dokumentert. Vi sammenlignet 10 vann som har sørv med 10 vann uten (referansevann) med hensyn til planktoniske og litorale krepsdyr. Vannprøver fra begge besøk er blitt analysert på pH, konduktivitet, alkalitet, Ca, Ma, K, Na, Sulfat, Nitrat+nitritt, Cl, TOC, LAI og ANC. Fra juni foreligger i tillegg analyser av total fosfor (Tot-P) og total nitrogen (Tot-N). Det ble tilsammen registrert 69 arter krepsdyr fordelt på 48 vannlopper og 21 hoppekreps. Ingen arter var nye for regionen, men flere kan karakteriseres som sjeldne. Basert på artsinventar og dominansforhold var det forkjell mellom vann med og uten sørv. Gelekreps Holopedium gibberum og vanlig prikkdafnie Ceriodaphnia quadrangula var assosiert med vannene uten sørv, mens børsthaleprikkdafnie Ceriodaphnia pulchella, børstesnabelkreps Bosmina longirostris og sylfidehops Thermocyclops oithonoides var assosiert med vannene som hadde sørv. Planktonsamfunnet i vannene med sørv var både mer individrike og hadde også en større andel store individer enn i vannene uten sørv. Nåledafnie Daphnia longispina, sørhops Eudiaptomus gracilis og vingehops Cyclops scutifer er arter som bidro til høy tetthet av store individer her. Basert på artsinventar og dominansforhold hos litoralfaunaen, skilte 1-aksen (PCA-ordinasjon) enda klarere mellom vann med og uten sørv enn det som var tilfelle for planktonet. Også her var tettheten av krepsdyr størst i vannene med sørv, mens tettheten av store former (>1 mm) var gjennomgående lavere enn i referansevannene. Dette kan tolkes dithen at sørven bidrar til en økt primærproduksjon gjennom økt sirkulasjon av næringsstoffer, men samtidig utøver den et økt beitetrykk på de største krepsdyrene. Den vil derfor være en sterk konkurrent til stedegne arter som abbor og ørret, og derfor være en flaskehals for disse artene med tanke på hvorvidt tidlige stadier (0+ og 1+) overlever. For eldre individer av abbor og ørret som har gått over på fiskediett, vil sørv være et attraktivt bytte. Hvorvidt sørven har etablert seg på grunn av at vannene har den vannkvaliteten vi observerte, eller om denne vannkvaliteten er et resultat av at sørven har etablert seg, kan diskuteres. Vannkvaliteten i referansevannene skulle ikke være til hinder for etablering av sørv, med andre ord kan det synes tilfeldig hvor sørven har etablert seg, og at både observert vannkvalitet og forskjeller i krepsdyrfaunaen derfor er knyttet til introduksjon av sørv.

Walseng, B. & Jensen, T.C. 2018. Crustacean communities in lakes with and without rudd (Scardinius erythrophthalmus), Arendal municipality – Aust-Agder - NINA Rapport 1599. Due to the introduction of rudd (Scardinius erythrophthalmus), the fish populations in many lakes in the southern part of Norway have changed. A few years after introduction this species may occur in dense populations. In the municipality Aust-Agder, more than 70 lakes have been invaded by rudd since the 1960s. We compared 10 lakes with and without (reference lakes) rudd with respect to planktonic and littoral crustaceans. Water samples taken medio June and ultimo August were analysed for pH, conductivity, alkalinity, Ca, Ma, K, Na, Sulphate, Nitrate+nitrite, Cl, TOC, LAI (inorganic Al) and ANC. In addition, total phosphor (Tot-P) and total nitrogen (Tot-N) were analysed in samples from June. Altogether 69 species of crustaceans (48 cladocerans and 21 copepods) were recorded. No species were new to the region, but a few were desided as rare. With regard to the species coposition and dominance in zooplankton there was a slight difference between lakes with and without rudd. Holopedium gibberum and Ceriodaphnia quadrangula were assoiated with lakes without rudd while Ceriodaphnia pulchella, Bosmina longirostris and Thermocyclops oithonoides were assosiated with lakes having rudd. Furthermore, the lakes with rudd had higher densities (m3) and the fraction of individuals >1mm was higher than in lakes without rudd. Daphnia longispina, Eudiaptomus gracilis and Cyclops scutifer contributed to a high fraction of huge species in lakes with rudd. The species composition and dominance in the litoral fauna (PCA-ordination) separated lakes with and without rudd even clearer than the plankton community did. Still, the total number of individuals was higher in lakes with rudd, but now the number of individuals >1 mm was higher in the reference lakes. The presence of rudd may incease the primary production by circulating nutrients, but at the same time, due to predation, eliminate large individuals. Thus, rudd will be a strong competitor to young stages (0+ and 1+) of local fish populations such as brown trout (Salmo trutta) and perch (Perca fluviatilis). However, larger fish (>30cm) may benefit from the presence of rudd as a food. A remaining question is whether rudd has established a population because of the water quality, or if the water quality we observed, is a result of the presence of rudd. The water quality in the reference lakes should not be a limiting factor for the establishment of rudd, likely it may be a coincidence in which lakes rudd has been introduced. Based on this assumption, we conclude that the observed crustacean planktonic and littoral community, is a result of the introduction of rudd.