Show simple item record

dc.contributor.authorRobertsen, Grethe
dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorAalbu, Frode
dc.contributor.authorPettersen, Oskar
dc.contributor.authorHavn, Torgeir Børresen
dc.coverage.spatialDrivavassdraget, Sunndal og Oppdal kommunenb_NO
dc.date.accessioned2019-02-28T12:28:04Z
dc.date.available2019-02-28T12:28:04Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3369-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2588051
dc.description.abstractRobertsen G., Solem, Ø., Aalbu, F., Pettersen, O. og Havn, T.B. 2019. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2018. NINA Rapport 1626. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2018 ble ungfiskundersøkelser gjennomført på 22 stasjoner i Drivavassdraget. Stasjonene er spredt i anadrom del av vassdraget, og et utvalg av dem er brukt i tidligere undersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge og overvåke bestandene av ungfisk av laks og aure i Drivavassdraget, og kartlegge forekomsten av artshybrider. I tillegg følges utviklingen av G. salaris-infeksjonen på laksunger og artshybrider. Undersøkelsene er også viktige for å få kunnskap om hvordan opprettelsen av fiskesperra ved Snøvasfossen i 2017 påvirker bestandene av laks og aure i årene som kommer. Totalt ble det fanget 507 ungfisk av aure, laks og artshybrider høsten 2018. Av disse var det 35 laks, 462 aure og 10 artshybrider. De 10 artshybridene, som alle var parr (≥1+), ble identifisert ved hjelp av genetiske analyser. Av laksunger ble det bare funnet årsyngel og ettåringer, hvorav ettåringene var mest tallrike. Det ble ikke funnet årsyngel av laks på stasjoner oppstrøms fiskesperra i 2018. Dermed er det ikke noe som indikerer at voksen laks greide å komme seg over fiskesperra for å gyte i 2017. Tettheten av laksunger var lav i hele vassdraget, med et gjennomsnitt på 0,8 årsyngel og 1,6 ettåringer per 100 m2. Det var en generell nedgang i ungfisktettheter av laks sammenlignet med 2017. Mange forhold har antageligvis bidratt til denne nedgangen, men høye vanntemperaturer sommeren 2018 spilte antageligvis en stor rolle ved å gi gode forhold for G. salaris og dermed økt dødelighet hos laksungene. Denne fortolkningen samsvarer med at samtlige laksunger fanget høsten 2018 var infisert med G. salaris og at intensiteten av infeksjonene på disse jevnt over var høye. Etableringen av fiskesperra har også vært en medvirkende faktor til nedgangen, i og med at omtrent 75 km av anadrom strekning ikke lenger er tilgjengelig for laks. Det var også svært lave tettheter av årsyngel av laks nedstrøms fiskesperra. Det at det fortsatt var lave tettheter av laksunger i Driva i 2018, både opp - og nedstrøms fiskesperra, tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring eller tilpasning i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris etter at parasitten ble introdusert til vassdraget på slutten av 1970-tallet. Ungfiskbestanden av aure var dominert av årsyngel og ettåringer i 2018. Gjennomsnittlig tetthet av både årsyngel og parr, med henholdsvis 10,9 og 16,3 individer per 100 m2, lå på et lavere nivå enn de siste årene. Denne nedgangen gjaldt både for områder opp- og nedstrøms fiskesperra. Det lave antallet årsyngel av aure ovenfor fiskesperra kan antageligvis delvis tilskrives at kun 166 sjøaure ble sluppet forbi fiskesperra i 2017. Opphopning av gytefisk av laks og aure nedenfor fiskesperra høsten 2017 kan også ha virket negativt inn ved at gytegroper fra sjøaure i enkelte områder kan ha blitt gravd opp igjen av laks. Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2018 utgjør en sammenhengende tidsserie med verdifulle data. Fortsatte undersøkelser vil kunne avdekke eventuelle effekter av opphopning av gytefisk nedenfor sperra. En kontinuerlig overvåking i et stasjonsnett over tid er også viktig for å følge utviklingen i ungfiskbestandene. Dette gjelder spesielt for aure i delene av vassdraget ovenfor fiskesperra som nå knapt produserer ungfisk. Overvåkningen vil kunne gi verdifulle data i forhold til videre forvaltning av laks- og sjøaurebestanden i vassdraget. Selv om det fra 2018 ble iverksatt omfattende oppslipping av sjøaure over fiskesperra, kan det bli lavere gyteaktivitet oppstrøms fiskesperra. For å sikre en tilstrekkelig gytebestand av sjøaure anbefales det derfor at fredningen av sjøaure i elvefisket (innført for fiskesesongen 2017) videreføres. Det anbefales også å utvide fredningen i sjø der det i dag er tilnærmet fritt fiske etter sjøaure.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1626
dc.subjectLaksnb_NO
dc.subjectSalmo salarnb_NO
dc.subjectAurenb_NO
dc.subjectSalmo truttanb_NO
dc.subjectArtshybrider laks x aurenb_NO
dc.subjectGyrodactylus salarisnb_NO
dc.subjectKartleggingnb_NO
dc.subjectUngfiskbestandnb_NO
dc.titleUngfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2018.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber22nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1908]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record