Show simple item record

dc.contributor.authorBergan, Morten Andre
dc.contributor.authorAanes, Karl Jan
dc.coverage.spatialNord-Norgenb_NO
dc.date.accessioned2019-02-27T09:08:33Z
dc.date.available2019-02-27T09:08:33Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426- 3351-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2587688
dc.description.abstractBergan, M.A & Aanes, K.J. 2019. Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2018. NINA Rapport 1610. Norsk institutt for naturforskning. Ved Vikelva i Saltdal kommune har Salten Smolt AS et klekkeri- og startfôringsanlegg. I Breivik (Bodø kommune) har bedriften et påvekstanlegg som mottar yngel fra avdelingen i Vik. Vikelva er resipient for avløpsvannet fra klekkeri og startforingsanlegget. I tråd med konsesjon og fastsatte miljømål er det gjennomført vannkjemisk prøvetaking og bunndyrundersøkelser i 2018, for å overvåke miljøtilstanden og gi en oppdatert resipientvurdering. Salten Smolt AS har i dag tillatelse til å produsere 4,5 millioner yngel i året. I 2018 ble det lagt inn to innlegg med rogn og ført fram til sammen 3 683 973 lakseyngel, med en samlet biomasse på 49760 tonn. Fôrmengden var knapt 41321 kg. Biomasse- og fôringstopp ble nådd i uke 21 og 33/34. Flytting av yngel til Breivik skjedde i uke 22 og 34. Vannføringen i resipienten har mye å si for hvordan vassdraget responderer på utslipp. Nedbørforholdene i 2018 var spesielle. I perioden mars til juni var vannføring bare 68 % av normalen og samlet for august og september var summen av nedbør 146 % av normalen. Dette faller normalt sammen med den perioden da anlegget har fôringstopp og når biomassen er som størst i anlegget. De vannkjemiske undersøkelsene viser at turbiditeten i Vikelva jevnt over var lav i 2018. På alle stasjonene var den midlere verdien under 0,75 FNU/FTU, noe som gir en meget god tilstand på referansestasjonene 3 og 4. Videre er tilstanden god på stasjonene 5 A og 5 B, samt stasjon 6. Resultatene fra overvåkningen i 2018 viser en tydelig økning i konsentrasjonen av total fosfor på stasjonene nedstrøms settefiskanlegget. Gjennomsnittsverdien på stasjon 5A like nedstrøms utslippet var 29,4 μg P/l i 2016, 34,1 μg P/l i 2017 og 46,0 μg P/l nå i 2018. Dette gir en dårlig tilstand i 2018, mens tilstanden de to årene før var moderat. Tilstanden på stasjoner nedstrøms (5B og 6) var i 2018 henholdsvis dårlig og moderat ut fra klassegrensen for fosfor i vannforskriften. Miljømålet på disse stasjonen nedstrøms anlegget var dermed ikke oppnådd. Det var bare vassdragsavsnittet nærmest anlegget (st. 5A - innblandingsonen) som overskred miljømålet i 2016, mens dette er tilfelle for alle stasjonene nedstrøms anlegget i 2017 og i 2018. Konsentrasjonen av totalt nitrogen viste også en økning i 2018. Gjennomsnittsverdien på stasjon 5A var 435 μg N/l i 2016, 316 μg N/l i 2017 og nå i 2018 økt til 794 μg N/l. Dette gir i 2018 en moderat tilstand for vassdragsavsnittet ved 5A , mens 5B og 6 får god tilstand, men var nær grensen til moderat tilstand. Maksimum konsentrasjon på st. 5 A var 2100 μg N/l den 1. aug. i 2018, en konsentrasjon som er svært nær grensen til dårlig tilstand. Fosfor og nitrogen konsentrasjonen i utslippet følger biomassen i anlegget. Høy produksjon på våren, kombinert med lite nedbør, har gitt mindre fortynning og en dårligere resipientkapasitet sammenlignet med en situasjon med normalnedbør. Situasjonen var annerledes høsten i 2018, da det kom uvanlig mye nedbør. Utslippet av fosfor har da vært særlig stort, og var hele 120 μg P/l på stasjon 5 A. Renseanlegget som er installert det siste året ser ikke ut til å håndtere fosfor- og nitrogenutslippene slik at en oppnår en akseptabel tilstand (miljømålet god eller bedre) i vassdraget nedstrøms settefiskanlegget. Biologisk oksygenforbruk (BOD5) er godt egnet til å dokumentere belastningen fra nettopp denne type utslipp. Vikelva hadde særlig på våren i 2018 høye konsentrasjoner av lett oksyderbart materiale med maksimumsverdier på 4,0 mg O/l på stasjonen 5A og 5B. Tilsvarende maksimum-verdier på høsten var henholdsvis 3 og 2 mg O/l. Dette er høyere konsentrasjoner enn tidligere registrert i overvåkningen av Vikelva. Høye verdier av BOF5 vil raskt kunne avleses i bunndyrsamfunnets struktur og funksjonelle sammensetning. Dette kommer tydelig frem i resultatene fra våren 2018 og viser at belastning var langt større enn det som da var vassdragets resipientkapasitet. Det er viktig at renseanlegget har tilstrekkelig kapasitet også med hensyn til organisk belastning for å unngå at vassdragets evne til å håndtere denne type påvirkning over-belastes. Utslippet av lett nedbrytbart organisk materiale fører til en markant økning i kimtalls-verdien på alle stasjonene i Vikelva nedstrøms settefiskanlegget. På de to referansestasjonene oppstrøms settefiskanlegget ble det i 2018 registrert maksimumsverdier for kimtall på henholdsvis 8000 og 5000 cfu/ml, mens tilsvarende verdier nedstrøms anlegget varierte fra 100000 til 68000 cfu/ml. Lett nedbrytbart organisk stoff i avløpsvannet er årsaken til de høye kimtallene nedstrøms bedriften (for-rester, fekalier fra fisk mm.). Bunndyrprøvene fra både april og september 2018 i Vikelva avspeiler et tallrikt og mangfoldig bunndyrsamfunn med stor andel forurensningsfølsomme, rentvannskrevende bunndyrarter og -former ved de to referansestasjonene oppstrøms Salten Smolt AS. Ved stasjonene som ligger nedstrøms viser resultatene at det er kommet inn en større påvirkning i vassdraget. Dette er mest markert i bunndyrmaterialet fra april 2018. Bunndyrfaunaen hadde da et lavere mangfold, redusert andel følsomme indikatorarter og en forskyvning/oppblomstring mot dominans av forurensningstolerante bunndyrformer. Resultatene fra vårundersøkelsene i 2018 viser at bunndyrsamfunnet er preget av påvirkning i en avtagende gradient nedstrøms belastningskildene, og med en gradvis normalisering av bunndyrsamfunnet med økende avstand fra utslippskildene. Resultatene fra høsten 2018 viser en miljøtilstand som er vesentlig forbedret nedstrøms anlegget, noe de ulike forurensningsindeksenes respons på resultatene bekrefter. Vassdragsavsnittet nedstrøms utslippene har nå en markant annerledes biologisk respons, og det observeres påvirkninger og forstyrrelser i bunnfaunaen som ofte er forekommende ved moderat eutrofiering og organisk belastning. Det biologiske mangfoldet er noe redusert på enkelte stasjoner ned-strøms utslippene, men nøkkelarter har fortsatt stor tetthet. Det totale antall bunndyr øker sterkt på stasjonene som mottar belastning sammenlignet med bunndyrtettheten på referansestasjonene, samtidig som antallet tolerante bunndyrformer dominerer sterkt. Dette er typiske responser på moderat økt tilførsel av næringssalter, organisk belastning i elver og bekker. Den økologiske effekten er mindre alvorlig, og økologisk tilstand er ofte innenfor fastsatte miljømål. Resultatene fra overvåkingsprogrammet samlet sett viser en noe positiv utvikling i bunndyrsamfunnet i 2018 sammenlignet med perioden 2016-2017. Vannøkologiske forhold er fortsatt i risiko i resipienten, og det tilrådes fortsatt overvåking av de vannøkologen i Vikelva i samme omfang som tidligere.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1610
dc.subjectvannkvalitetnb_NO
dc.subjectbunndyrnb_NO
dc.subjectelvnb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectvanndirektivetnb_NO
dc.subjectvannforskriftnb_NO
dc.subjectmiljømålnb_NO
dc.subjectwater qualitynb_NO
dc.subjectmacroinvertebratesnb_NO
dc.subjectrivernb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.subjectWater Frame Directivenb_NO
dc.subjectenvironmental goalnb_NO
dc.titleVannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune. Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2018.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber53nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1387]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record