Evaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Trøndelag i 2018. Redoksmålinger i Fossingelva, Gråelvvassdraget, Sagelva, Slørdalselva og Terningelva.

Abstract

Magerøy, J.H. & Larsen, B.M. 2019. Evaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Trøndelag i 2018. Redoksmålinger i Fossingelva, Gråelvvassdraget, Sagelva, Slørdalselva og Terningelva. NINA Rapport 1623. Norsk institutt for naturforskning. De største truslene mot elvemusling (Margaritifera margaritifera) er endringer i miljøet som re-sulterer i reduksjon/tap av juvenile muslinger. En av hovedgrunnene til manglende rekruttering er eutrofiering og tilslamming av substratet, med påfølgende reduksjon i oksygennivået. Siden juvenile muslinger lever nedgravd i substratet, fører dette til økt eller total dødelighet i muslingenes første leveår. I Trøndelag sliter mange av bestandene med lav eller manglende rekruttering. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å forbedre statusen til disse bestandene, inkludert produksjon av juvenile muslinger for utsetting (kultiveringsprogrammet). På tross av den dårlige tilstanden til mange av bestandene, vet man relativt lite om årsakene til den reduserte overlevelsen av juvenile muslinger. For å forstå hvorfor rekrutteringen svikter og hvilke tiltak som er nødvendige for å øke den, ble det gjennomført redoksmålinger i Fossingelva, Gråelvvassdraget, Sagelva, Slørdalselva og Terningelva i 2018. Disse målingene gir et bilde på oksygennivået i substratet og habitatkvaliteten for juvenile muslinger i disse elvene. I Fossingelva var tilstanden moderat til dårlig. Funnene viser at midtre og kanskje øvre deler av elven er egnet for juvenil musling. Tilstanden i elven kan i hovedsak forklares med høy næringstilførsel til elven, fra jordbruksaktivitet og punktkilder i den omliggende bebyggelsen. Tilførselen må reduseres for at større deler av elven skal bli egnet for juvenil musling igjen. I Gråelvvassdraget var den generelle tilstanden moderat til dårlig, med moderat, moderat til dårlig og dårlig tilstand i henholdsvis Mæleselva, Brekkeelva og Borråselva. Allikevel var det god tilstand ved de fleste stasjonene i Mæleselva og en stasjon i nedre del av Brekkeelva. Tilstanden i vassdraget kan i hovedsak forklares med at vassdraget er regulert til kraftproduksjon. Ved nye konsesjonsbehandlinger bør man derfor fastsette krav om nødvendig minstevannføring og spyleflommer for å forbedre forholdene for både muslingen og vertsfisken (ørret) i elven. I Sagelva var den generelle tilstanden god. Dette er overraskende, gitt at det er kjent at elven er sterkt preget av eutrofiering. Forklaringen på dette misforholdet kan være at redoksmålingene ble gjennomført på et tidspunkt som ikke representerte de verste forholdene man kan forvente å finne i elven. Dermed anbefaler vi at det gjennomføres nye redoksmålinger, for å få en bedre forståelse av habitatkvaliteten for juvenil musling i elven. I Slørdalselva var den generelle tilstanden moderat til dårlig. Funnene viser at øvre deler av utbredelsesområdet til elvemuslingen er egnet for juvenil musling. Tilstanden i elven kan i hovedsak forklares med at elven er regulert i forbindelse med vannuttak til settefiskproduksjon. Ved ny konsesjonsbehandling bør man derfor fastsette krav om nødvendig minstevannføring og spyleflommer for å forbedre forholdene for både muslingen og vertsfisken i elven. I Terningelva var den generelle tilstanden dårlig til svært dårlig. Funnene tyder på at ingen deler av elven er egnet for juvenil musling. Tilstanden i elven kan i hovedsak forklares med at elven er regulert i forbindelse med vannuttak til settefiskproduksjon. Ved ny konsesjonsbehandling bør man derfor fastsette krav om nødvendig minstevannføring og spyleflommer for å forbedre forholdene for muslingen i elven. Mesteparten av redoksmålingene ble gjennomført senere enn det som må antas å være den perioden der oksygentilgangen er lavest i substratet. Allikevel viste alle elvene seg å ha problemer med tilgjengelig oksygen i substratet, med unntak av Sagelva.

Magerøy, J.H. & Larsen, B.M. 2019. Evaluation of habitat quality for juvenile freshwater pearl mussels (Margaritifera margaritifera) in Trøndelag County in 2018. Redox measurements in the rivers Fossingelva, Gråelvvassdraget, Sagelva, Slørdalselva and Terningelva. NINA Report 1623. Norwegian Institute for Nature Research. The greatest threats against the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera) are environmental changes resulting in the reduction/loss of juvenile mussel recruitment. One main reason for reduced recruitment is eutrophication and siltation, resulting in reduced oxygen levels in the substrate. Since juvenile mussels live buried in the substrate, this leads to increased or total mortality among the juveniles. In Trøndelag County, many of the populations have reduced or no recruitment. Thus, measures have been taken to improve the status of these populations, including the inclusion of populations in the cultivation program for the mussel. Despite the poor state of the populations, relatively little is known about the causes of the reduced recruitment of juvenile mussels. To understand why recruitment fails and the measures necessary to increase recruitment, redox potential was measured in the rivers Fossingelva, Gråelvvassdraget, Sagelva, Slørdalselva and Terningelva in 2018. These measurements give an understanding of oxygen availability in the substrate and habitat quality for juvenile mussels. In Fossingelva the conditions were moderate to poor. The findings show that the middle and, possibly, upper reaches of the river are suitable for juvenile mussels. The poor state is mainly due to high levels of nutrient input to the river, from farming and the surrounding buildings. To improve the suitability of the habitat for the mussel, this input must be reduced. In Gråelvvassdraget the conditions were moderate to poor, with moderate, moderate to poor and poor conditions in Mæleselva, Brekkeelva and Borråselva, respectively. Even so there were good conditions at most sites in Mæleselva and at one site in Brekkeelva. The poor state is mainly due to the river being used for hydropower production. During re-licensing one must require sufficient minimum flow and flush flows to improve the conditions for the mussel and trout. In Sagelva the conditions were good. This is surprising, since it is known that the river is greatly impacted by eutrophication. The explanation for this discrepancy may be that the redox measurements were conducted at a time that does not reflect the worst conditions one may expect to find in the river. Therefore, we recommend that new redox measurements are conducted, to improve the understanding of the habitat quality for juvenile mussels in the river. In Slørdalselva the conditions were moderate to poor. The findings show that the upper reaches of the mussel’s distribution area are suitable for juvenile mussels. The poor state is mainly due to water being withdrawn by a local fish farm hatchery. During re-licensing it will be necessary to require sufficient minimum flow and flush flows to improve the conditions for both the mussel and the host fish in the river. In Terningelva the conditions were poor to very poor and the findings suggest that no sites are suitable for juvenile mussels. The poor state is mainly due to water being withdrawn by a local fish farm hatchery. During re-licensing it will be necessary to require sufficient minimum flow and flush flows to improve the conditions for the mussel. Most redox measurements were conducted later than what must be assumed to be the period with the lowest oxygen availability in the substrate. Even so, all the rivers had problems with the oxygen availability in the substrate, except for Sagelva.