| dc.description.abstract | Solem, Ø., Bergan, M.A., Bremset, G., Havn, T.B, Jensås, J.G., Ulvan, E.M., Hatten, L., Bongard, T., Borgos, T., Nielsen, L.E. & Rognes, T. 2019. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget, Årsrapport 2018. NINA Rapport 1619. Norsk institutt for naturforskning.
I perioden 2013-2018 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser i hovedstrengen av Gaula og i noen utvalgte sidevassdrag for å overvåke status hos bestandene av sjøvandrende laksefisk i Gaulavassdraget. I 2018 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 59 stasjoner, hvorav 27 stasjoner lå i hovedstrengen av Gaula. Stasjonsnettet i sidevassdrag besto av fire stasjoner i Bua og 16 stasjoner fordelt i de sju mindre sidevassdragene Drøya, Forda, Herjåa, Hesja, Holda, Lea og Gaua. På grunn av et uhellsutslipp av tunnelvann med forhøyet pH i Sokna, ble stasjonsnettet her utvidet fra åtte til tolv stasjoner. I tillegg ble det utvidet med ungfiskundersøkelser vår og sommer, undersøkelser av rognoverlevelse på våren og bunndyrundersøkelser på høsten.
Det var betydelige variasjoner i forekomst av ungfisk av laks og aure i hovedstrengen av Gaula. Under det strandnære elektrofisket ble det fanget årsyngel (0+) av laks på alle de 27 undersøkte stasjonene, mens det ble fanget lakseparr (≥ 1+) på 26 av stasjonene. Det var betydelig lavere tetthet av lakseparr i nedre enn i midtre deler. I øvre deler av hovedstrengen har tetthetene av lakseparr jevnt over hatt en negativ utvikling, og begynner nå å bli faretruende lav i noen elve-områder av Gaula. Årsyngel av laks var noe jevnere fordelt, og de høyeste tetthetene ble hovedsakelig funnet i nedre halvdel av vassdraget. Også for årsyngel har det vært en negativ trend i øvre deler. Det er derfor grunn til å tro at tettheten av lakseparr vil avta ytterligere i øvre deler av elva de kommende år. Årsaken til dette er uklar, da det ikke er registrert noen vesentlig synlige endringer i habitatkvalitet.
Øvre deler av Gaula er svært viktige områder for den totale produksjonen av laks i Gaulavassdraget. For høy beskatning, samt økt avrenning fra tidligere gruvevirksomhet i øvre deler av vassdraget, kan være to mulige medvirkende årsaker. Det bør derfor vurderes strengere beskatningsregler i vassdraget, samt at det blir etablert et mer helhetlig undersøkelsesprogram for å undersøke om avrenning fra nedlagte gruver har økt. Et slik undersøkelsesprogram bør også inkludere bunndyrundersøkelser, da slike undersøkelser gir et bedre konklusjonsgrunnlag enn det øyeblikksbildet som en vannprøve gir. For vassdraget sett under ett ble de høyeste tetthetene av lakseparr funnet i området mellom Støren og Singsås, og i avsnittet mellom Gåregrenda og Eggafossen i Holtålen kommune. De høyeste tetthetene av årsyngel av laks ble funnet i området mellom Kvål og Støren, samt på stasjoner i sideelvene Sokna og Herjåa.
Tettheten av årsyngel av laks var gjennomgående betydelig høyere i Sokna enn i Gaula. Relativt høye tettheter av årsyngel i områdene både opp- og nedstrøms uhellsutslippet indikerer at rogn-overlevelsen ikke ble særlig påvirket av utslippet. Ved undersøkelsene som ble gjennomført i slutten av juni 2018 ble det fanget færre parr enn det som har vært normalt i området nedstrøms utslippspunktet. Også ved høstundersøkelsen ble det funnet uvanlig lave tettheter av lakseparr på stasjonen som ligger ved det kommunale renseanlegget, som ligger like nedstrøms utslippsområdet, og som i tidligere år har vært blant de stasjonene med aller høyeste tettheter av lakseparr i Sokna. Det samme gjelder én stasjon litt lengre ned i vassdraget, mens de undersøkte områdene enda lengre nedstrøms ikke hadde samme negative utvikling. Den relativt store nedgangen av lakseparr på de to stasjonene som lå nedstrøms utslippsområdet, indikerer derfor at utslippet har hatt noen negative effekter på de første kilometerne nedstrøms utslippsområdet.
Tettheten av laksunger i Bua er fortsatt under forventningsverdien for et såpass viktig sidevassdrag. For å følge utviklingen av ungfiskbestanden i vassdraget anbefales derfor videre undersøkelser. Det vurderes at Bua har en relativ stor betydning for lakseproduksjonen i Gaulavassdraget, og det er viktig at hele sidevassdraget er tilgjengelig for oppvandrende fisk.
På de 16 stasjonene som ble undersøkt i Drøya, Forda, Herjåa, Hesja, Holda, Lea og Gaua varierte tetthetene av årsyngel av laks mye. Med få unntak var de registrerte tetthetene jevnt over vesentlig lavere enn forventet. Dette gjelder spesielt for Hesja. I 2018 var tettheten av lakseparr på sju av de 16 undersøkte stasjonene lave (< 20 individer per 100 m2). Ingen av de andre områdene hadde høyere tettheter enn 60 individer per 100 m2, og for flere av dem kan tetthetene karakteriseres som lave. Generelt sett var tettheten av lakseparr opp mot forventningene for Forda, Herjåa og Holda, men lavere i de andre vassdragene (spesielt lavt i Hesja). De estimerte ungfisktetthetene tilsvarer Svært god økologisk tilstand for 11 av 16 stasjoner etter forventningsverdier for mindre vassdrag, mens to stasjoner i to vassdrag oppnår God økologisk tilstand (Hesja nedre og Lea øvre). En stasjon i Gaua oppnår Moderat økologisk tilstand. To stasjoner i Hesja har Svært dårlig økologisk tilstand og utgjør derfor et betydelig avvik fra forventet tetthet av laksefisk. Gjennomsnittlig tetthet for alle stasjoner er 70,3 laksefisker per 100 m², hvilket tilsvarer forventningsverdier innenfor God økologisk tilstand for små vassdrag
Undersøkelsene i 2018 viste lavere forekomst av aure enn laks i Gaulavassdraget. Ungfisk av aure ble fanget på 19 av de 27 undersøkte stasjonene i hovedstrengen av Gaula, på alle de 12 stasjonene i Sokna, og på alle de fire stasjonene i Bua. I sidevassdragene Drøya, Forda, Herjåa, Hesja, Holda, Lea og Gaua ble det funnet aureunger på 14 av 16 stasjoner. Samlet sett er tetthetene av aureunger svært lave, og ungfiskundersøkelsene viser ingen positive tendenser i løpet av de siste årene. Situasjonen for sjøaurebestandene i Gaulavassdraget må derfor fortsatt betegnes som kritisk. Midlere tetthet av aureunger var vesentlig lavere enn det som i senere år er funnet i andre større laksevassdrag som Driva og Eira. Fortsatt er det svært mange sidebekker som ikke produserer fisk, som følge av oppgangsproblemer, forurensing, fysiske inngrep og andre menneskeskapte belastninger. For å styrke sjøaurebestandene, anses det derfor som viktig å få satt i gang tiltak i flere sidevassdrag og bekker for å bedre oppgangsforhold, gytemuligheter og oppvekstsvilkår. Samtidig bør overvåkningsaktivitetene fortsette for å sikre gode data for å kvalitetssikre effekten av eventuelle tiltak, noe som sikrer et godt forvaltningsgrunnlag for sjøaure i Gaula.
De lave tetthetene av lakseparr som ble registrert i nedre deler av Gaula i undersøkelsesperioden, tyder på at det i enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av vassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begrenset skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Denne tre mil lange elvestrekningen utgjør en vesentlig del av Gaulas samlete produksjonsareal, og det er derfor viktig å få et best mulig grunnlag for å vurdere produksjonsevnen i dette området. For å få et bedre kunnskapsgrunnlag foreslås det å supplere strandnært elektrisk fiske med elektrisk båtfiske, slik at det er mulig å undersøke et bredere spekter av de områdetypene som benyttes av ungfisk.
I Sokna ble det tatt fire minutters sparkeprøver på åtte stasjoner for å undersøke bunndyr. Alle stasjonene tilfredsstilte vannforskriftens krav om God økologisk tilstand, selv om antall organismer per minutt var lavere enn forventet. Uavhengig av undersøkelsens begrensede størrelse kan en konkludere med at en mulig sterk reduksjon i biologisk mangfold etter utslippet nå er reetablert, og ikke lenger kan registreres med standard metoder. Ulikhetene mellom stasjonene i denne undersøkelsen er imidlertid ikke signifikante, og kan ikke tilskrives utslippet. | nb_NO |
