dc.contributor.author | Selvaag, Sofie K. | |
dc.contributor.author | Wold, Line C. | |
dc.coverage.spatial | Østfold fylke, Ytre Hvaler nasjonalpark | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2019-02-21T13:57:34Z | |
dc.date.available | 2019-02-21T13:57:34Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-3348-4 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2586826 | |
dc.description.abstract | Selvaag S.K. & Wold L.C. 2019. Brukerundersøkelse i Ytre Hvaler nasjonalpark. Sommeren 2018. NINA Rapport 1607. Norsk institutt for naturforskning.
Sommeren 2018 gjennomførte verneområdeforvaltningen i Ytre Hvaler, i samarbeid med NINA, en brukerundersøkelse i Ytre Hvaler nasjonalpark. Undersøkelsen retter seg i første rekke mot de som bruker landarealet, herunder ilandstigningssteder, innfallsporter og viktige besøksarealer i nasjonalparken. Undersøkelsen inkluderte en kasseundersøkelse der de besøkende ble oppfordret til å fylle ut et kortfattet spørreskjema da de var på tur. Spørreskjemaene var plassert i kasser på 23 ulike lokaliteter: ved badestrender, langs stier, i kystledhytter og på de mest besøkte øyene i skjærgården. I etterkant ble de brukerne som hadde oppgitt e-postadresse på kassekortet invitert til å delta i en internettbasert etterundersøkelse. Det ble samlet inn svar fra 2560 brukere i kasseundersøkelsen og 354 av disse deltok også i etterundersøkelsen. Svarprosenten i etterundersøkelsen var 61 % og representativiteten sammenlignet med kasseundersøkelsen var relativt god. For gjennomsnittsalder, andel kvinner, lokalt bosatte og andel nordmenn var det små forskjeller, men det var noe lavere andel av førstegangsbesøkende som besvarte etterundersøkelsen enn kasseundersøkelsen.
Noen viktige nøkkeltall oppsummeres i tabellen under. Gjennomsnittsalderen var 49 år og kjønns-fordelingen var relativt lik – 54 % kvinner. Andelen utenlandske var lav – 8 %, og det var dermed en veldig høy andel nordmenn – av disse var 42 % bosatt i lokalkommunene. Det betyr at 62 % var tilreisende til området. Splitter vi ytterligere opp ser vi at hele 48 % hadde hytter/fritidsbolig i nærheten av Ytre Hvaler. Dette er trolig noe av årsaken til at det er relativt få førstegangsbesøkende og at så mange som 84 % hadde besøkt området tidligere. Med bakgrunn i disse funnene er det ikke overraskende at det er en relativt høy andel som føler en sterk tilknytning til Ytre Hvaler. I alt 80 % av de besøkende var på dagstur da de fylte ut kasseskjemaet.
Å oppleve den flotte skjærgården, oppleve helt spesiell natur og fine badeplasser var de viktigste årsakene til å besøke Ytre Hvaler. De besøkende verdsatte fysiske tilretteleggingstiltak og spesielt informasjonstavler og parkeringsplasser ved innfallsportene, søppelkasser i området og tradisjonelle tiltak for å lette fremkommeligheten. Fottur var den aktiviteten flest oppga at de hadde bedrevet i området siste år og en stor andel hadde også badet/svømt eller vært på båttur. Disse aktivitetene knyttet til sjøen, og at en større andel besøkende viste interesse for motoriserte utendørsaktivteter, skiller seg fra det man har funnet i verneområder fjell/skog.
En relativt lav andel innhentet informasjon om Ytre Hvaler før de besøkte området. Dette kan henge samme med at mange av de besøkende er godt kjent i området fordi de er bosatt eller har hytte i nærheten. De som innhentet informasjon fikk den i hovedsak fra internett, venner/slektninger/bekjente eller brosjyre. Dersom de besøkende skulle motta mer informasjon fra forvaltningsmyndigheten er de foretrukne tidspunktene enten på parkeringsplasser/ innfallsporter/brygger/båtutsettingsplasser til området i form av informasjonstavler og mobiltelefon (app) eller inne i selve området også her gjennom mobiltelefon (app) eller brosjyrer på kystledhyttene.
En stor overvekt av brukerne, 90 %, visste at Ytre Hvaler var vernet som nasjonalpark før de besøkte området. At området er vernet påvirket likevel i liten grad valget om å besøke Ytre Hvaler. Brukerne var relativt godt fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv, men noen mente at stier er dårlig merket og at det burde plasseres ut flere søppelkasser på populære lokaliteter og lages flere båtplasser/ankringspunkt i Ytre Hvaler.
Til slutt i rapporten presenterer vi hvordan utvalgte indikatorer varierer mellom de ulike kasselokalitetene, og vi summerer kort enkelte funn opp mot føringer eller ambisjoner i forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark. | nb_NO |
dc.description.abstract | Selvaag S.K. & Wold L.C. 2019. Visitor survey in Ytre Hvaler National Park. Summer 2018. NINA Report 1607. Norwegian Institute for Nature Research.
In summer 2018, the National park (NP) management authority in corporation with NINA, conducted a visitor survey in Ytre Hvaler National Park. The survey included a two-step process: first, an on-site self-registration survey encouraged visitors to fill in a short questionnaire during their visit. Altogether 23 checkpoints were equipped with questionnaire cards – these locations being a mix of beaches, popular islets in the small-archipelago areas, coastal cabins for rent (kystledhytter) and along trails. Second; the respondents in the on-site survey were asked to provide their e-mail addresses and participate in a more comprehensive web-based survey. We collected responses from 2560 respondents in the on-site survey and from 354 in the follow-up. The response rate in the follow-up survey was 61 %, and the representativeness was considered good for comparable variables in both data sets. For age, percentage of local residents, share of women and Norwegians differences were small, however there was somewhat fewer first-time visitors in the follow-up than in the on-site survey.
Some of the mapped indicators are shown in the table below. The mean age was 49 years, and the gender balance was quite even – 54 % were women. Only 8 % of the respondents were foreigners, and as such most visitors were Norwegians. Among the Norwegians, residents from the local municipalities constituted a large proportion (42 %). This also means that 62 % of the users were visitors that travelled a longer distance to the area. We also found that 48 % had a cabin or leisure home inside or nearby the national park. This is probably one explanatory factor for the finding that relatively few were first-time visitors – as many as 84 % had previously visited Ytre Hvaler. Eighty percent of the visitors were on a day-trip when filling in the on-site questionnaire.
To visit the small-archipelago areas, experience special nature and nice swimming-areas were the most important motives for visiting Ytre Hvaler. Many of the visitors appreciated physical measures, especially information boards and parking lots at the entrance points, trash bins and traditional measures to ease accessibility in the terrain. Hiking was the activity most said they had practiced in Ytre Hvaler last year. A large proportion had also taken a swim or a boat-trip. These activities related to the sea, and the fact that a larger proportion of visitors were interested in motorized outdoor activities, differ from mountain / forest national parks.
A relatively low proportion obtained information about Ytre Hvaler prior to the visit. This may be because many of the visitors are familiar with the area because they are local inhabitants or have a cabin nearby. The most common sources to obtain information about the area, were through internet, friends/relatives and brochure. If the management authority were to provide more information, the preferred places were either at the parking lots/entrance points/piers/points of disembarkation by using information boards and mobile phone-app or inside of the area using mobile phone-app or brochures at the open coastal cabins.
Over 90 % was aware that Ytre Hvaler is protected as a national park, but the NP-status was generally not an important reason for visiting. Mostly, the respondents were satisfied with the facilitation for outdoor recreation, but some pointed at poorly marked paths and that they wanted more berths/anchoring possibilities and more garbage bins available.
Finally, we present some selected comparable indicators to show possible geographic variations in the area. We also include a short discussion concerning some of the most important and relevant issues in the management plan draft for Ytre Hvaler National Park. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NINA Rapport;1607 | |
dc.subject | Friluftsliv | nb_NO |
dc.subject | Brukerundersøkelse | nb_NO |
dc.subject | Spørreundersøkelse | nb_NO |
dc.subject | Outdoor recreation | nb_NO |
dc.subject | Visitor survey | nb_NO |
dc.subject | Questionnaire | nb_NO |
dc.title | Brukerundersøkelse i Ytre Hvaler nasjonalpark. Sommeren 2018 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 93 | nb_NO |
dc.relation.project | Miljødirektoratet: M-1274|2019 | nb_NO |