Terrestrisk naturovervåking i 2017: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater

Abstract

Framstad, E. (red.) 2019. Terrestrisk naturovervåking i 2017: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1608. Norsk institutt for naturforskning. Program for terrestrisk naturovervåking startet i 1990 og omfatter undersøkelser av vanlige planter og dyr i 6 områder i bjørkeskog og 11 i granskog. Her ses resultatene fra 2017 i sammenheng med resultatene fra tidligere år. Markvegetasjonen i Møsvatn har siden 1997 endret seg fra fattige lyng- og bærlyngdominerte typer til svakt rikere lågurttyper med større innslag av gras og starr. Dette skyldes dels påvirkning av langtransportert nitrogen. Flere bjørkemålerangrep har også tilført nitrogen fra ekskrementer og gitt mer lys til bakken. Sammen med lengre og mildere vekstsesong på høsten har dette ført til noe mer baserikhet i jorda og økt næringstilgangen til plantene. Markvegetasjonen i granskog i Gutulia nasjonalpark viste i 2017 betydelig tilbakegang i antall registrerte arter av karplanter, moser og lav, både fra begynnelsen av overvåkingen i 1989 og siden forrige registrering (2009). Siden 1989 var det tilbakegang i mengde for 14 karplantearter og 16 mosearter; bare én torvmoseart økte i mengde. Artssammensetningen har endret seg mot vegetasjon på næringsfattige voksesteder. I Møsvatn har mengden epifytter på bjørketrær økt over overvåkingsperioden og er nå over 100 %. Mengde busklav har økt også siden 2012, mens økning i bladlav har stagnert. Andel skadd lav er liten og lavere enn i 2012. Endringene tyder på mindre svovelnedfall og gunstig klimautvikling med lengre vekstsesong, økt temperatur og nedbør. I perioden 2014-2017 har Dividalen hatt utbrudd av bjørkemålere i 2014, mens det har vært en økning i forekomst i øvrige områder, med betydelige beiteskader på bjørkeblader i Åmotsdalen i 2017. Smågnagere viser nokså regelmessige bestandstopper i Møsvatn, Åmotsdalen og Børgefjell, men mer uregelmessige og lavere topper i øvrige TOV-områder. I 2017 var det forholdsvis høye bestander av smågnagere i Møsvatn og Åmotsdalen, lavere topper i Solhomfjell, Finse og Gutulia, og bunnår i Børgefjell og Dividalen. Få smågnagere ble fanget i Lund, men en del individer ble observert. I de fleste områdene dominerte klatremus og til dels markmus i fangstene, bortsett fra på Finse der lemen og fjellmarkmus dominerte. Ungeproduksjonen for kongeørn lå i 2017 noe under gjennomsnittet for overvåkingsperioden for Børgefjell, Møsvatn, Gutulia og Lund og noe over for Åmotsdalen og Solhomfjell. Produksjonen i 2017 var likevel noe høyere enn i 2016 for de fleste områdene i Sør-Norge, trolig pga. større smågnagerbestander og bedre tilgang på ryper og annet bytte. Ungeproduksjonen for jaktfalk var lavere i 2017 enn i 2016, omtrent som gjennomsnittet for overvåkingsperioden i Møsvatn og lavere i Børgefjell og Åmotsdalen. Rypetakseringene i 2017 viste få endringer fra 2016 for de fleste TOV-områdene. I Børgefjell og Lund ble få ryper observert. Også i Dividalen ble det estimert nokså lave tettheter, mens estimatene for Åmotsdalen var ganske høye. For Møsvatn ble det observert flere ryper og høyere ungeproduksjon enn i noen tidligere år. Antall observasjoner av stasjonære spurvefugler i 2017 lå over medianen for overvåkingsperioden for Dividalen, Åmotsdalen og Lund og under for øvrige områder. For de fem områdene i fjellet er antall observasjoner i siste tiårsperiode lavere enn i foregående tiårsperiode. Nedgang i spurvefuglbestander er også dokumentert for andre fjellområder i Fennoskandia. Ungeproduksjonen hos svarthvit fluesnapper i 2017 var generelt god i alle fire områdene med slike studier. Det er god sammenheng mellom klekketidspunkt og maitemperatur, men disse viser ikke noen klar endring gjennom overvåkingsperioden. Den arealrepresentative overvåkingen av hekkefugler viste flest observasjoner av løvsanger (17,5 %), heipiplerke (7,4 %) og bokfink (6,6 %). Siste drøyt ti år viser takseringene klar nedgang for 26 av 76 fuglearter med tilstrekkelige data og bestandsvekst for ti arter. Arter med bestandsnedgang er særlig knyttet til henholdsvis jordbrukslandskapet og fjellet/fjellnære områder, men også noen arter i skog har gått tilbake.

Framstad, E. (ed.) 2019. Terrestrial Ecosystems Monitoring in 2017: Ground vegetation, epiphytes, small mammals and birds. Summary of results. NINA Report 1608. Norwegian Institute for Nature Research. The TOV Monitoring Program started in 1990 and covers common plants and animals in 6 birch forest and 11 spruce forest sites. Here, we compare results from 2017 to those from previous years. Since 1997, the ground vegetation in Møsvatn has changed from domination by dwarf shrubs to slightly richer vegetation with herbs and grasses. This is partly due to atmospheric nitrogen deposition. Several moth attacks have supplied nitrogen from excrements and reduced crown cover. Along with longer and milder fall growing seasons, this has led to increased nutrient supply to plants. The ground vegetation in spruce forest in Gutulia National Park showed significant decline in the number of species of vascular plants, bryophytes and lichens recorded in 2017, both from 1989 and since the last survey (2009). Since 1989, 14 vascular plant species and 16 species of bryophytes have declined in quantity; only one peat moss has increased. The species composition has changed towards vegetation on nutrient-poor sites. In Møsvatn, the cover of epiphytes on birch trees has increased over the monitoring period to over 100%. The amount of fruticose lichens has increased since 2012, while the increase in foliose lichens has stopped. The proportion of damaged lichens is small and lower than in 2012. The changes reflect less sulphur deposition and favourable climate development with longer growing season, increased temperature and precipitation. During 2014-2017, Dividalen had outbreaks of birch moths in 2014, and there is an increase in their incidence in other areas, with significant damage to birch leaves in Åmotsdalen in 2017. Small rodents show rather regular population peaks in Møsvatn, Åmotsdalen and Børgefjell, but more irregular and lower peaks in other areas. In 2017, there were relatively high populations of small rodents in Møsvatn and Åmotsdalen, lower peaks in Solhomfjell, Finse and Gutulia, and low years in Børgefjell and Dividalen. Few rodents were caught in Lund, but some individuals were observed. In most areas, bank voles and partly field voles dominated, except at Finse where lemmings and tundra voles dominated. In 2017, production of young in golden eagles was somewhat below average for the monitoring period for Børgefjell, Møsvatn, Gutulia and Lund and somewhat above at Åmotsdalen and Solhomfjell. Production in 2017 was nevertheless somewhat higher than in 2016 for most of southern Norway, probably due to larger rodent populations and better supply of grouse and other prey. Production of young in gyrfalcons was lower in 2017 than in 2016, roughly the average for the monitoring period in Møsvatn and lower in Børgefjell and Åmotsdalen. Surveys of willow grouse in 2017 showed few changes from 2016 for most TOV areas. In Børgefjell and Lund few grouse were observed. Dividalen was also estimated to have rather low densities, while estimates for Åmotsdalen were quite high. For Møsvatn, more grouse and higher production of young were observed than in any previous years. In 2017, observations of stationary passerine birds were above the median for the monitoring period for Dividalen, Åmotsdalen and Lund and below for other areas. In the mountains, observations in the last 10 years were lower than in the previous 10-year period. Decline in passerine birds is also documented for other mountain areas in Fennoscandia. Production of young in pied fly catchers was generally good in all four areas with such studies. There is good correlation between hatching times and May temperatures, but they do not show any trend over the monitoring period. The representative monitoring of nesting birds showed the most observations of willow warbler (17.5%), meadow pipit (7.4%) and chaffinch (6.6%). Over the last 10 years, monitoring shows a clear decline for 26 of 76 bird species with sufficient data and increase for 10 species. Species with population decline are especially associated with agricultural landscapes and mountains, but also include some forest species.